Adoptere bort barnet sitt..

[Anonym bruker]

Om et barn på 2-3-4 uker blir adoptert bort,vil det da merke at mamma ikke er der lengre?Vil det føle seg forlatt på noen måte?Selv om det kommer til omsorgsfulle,kjærlige mennesker.

[Anonym bruker]

antakelig går det helt fint! sikkert værre for mammaen...

[Anonym bruker]

Herregud.........

[paulinen]

Dette er det nok best du snakker med fagpersonell om, å adoptere bort barnet sitt er en stor avgjørelse, selv om det i noen tilfeller er til det beste for barnet.

Antagelig vil det få det veldig bra hos adoptivforeldrene sine.

 

Ta en prat med helsesøster som kan gi deg all informasjon du trenger.

[lillemell-me.hærlige.gutter.]

hey min første sønn er i fosterhjem han ble tatt fra meg når han var 5 dager og da prøvde barneværne og adoptere han bort men dem klarte det ikke for jeg vant rettsaken.

du må tenke på det at hvis du adopterer vekk barne ditt så får du ikke se det i gjen før han vil det selv .

og det er sikkert kanon tøft for mammaen til det barne.

trur nok baren vil savne mammaen sin nå jeg hvis det hadde blitt adoptert bort men han ville nok glemt det fort men han hadde fått et brudd i live

[Anonym bruker]

Hvorfor ble du fratatt barnet ditt?

[Anonym bruker]

Det er rundt 8 mnd. at babyen virkelig knytter seg til sine omsorgspersoner, og blir skeptisk i forhold til fremmede.

[90210]

Barnet vil merke det de første ukene... at lukten av mamman er borte og den koselige stemmen osv...

Men det vil barnet tilpasse seg med de nye foreldrene innen 1 mnds tid...

Det vil kanskje bli en del barnegråt osv helt i begynnelsen fordi den personen barnet var mest "kjent" med ikke er der lenger, men så små barn har ikke så utviklet hukommelse at den vil 1 mnd senere huske den forrige mora...

 

[babyandme]

Tenk at du er hele verden for denne lille.. den har ligget trygt i din mage og hørt stemmen din i 9mnd. Er jo en del av deg, ikke kast bort verdens STØRSTE gave:)

[90210]

jeg er jo enig med babyandme da... men er jo ikke vårt valg... den personen som skrev inn her må få velge selv, men det vi kan gjøre er å minne henne på hvor fantastisk det er å ha et barn i livet hennes!

Hvor mye glede barnet vil gi henne og hvor mye hun vil bety for barnet...

Så kanskje hun ikke vil gi det bort likevel

Krysser fingrene for det jeg!

[babyandme]

Har forståelse for krise situasjoner, der adopsjon er siste utvei.. men tror nesten et barn ville følt seg mer forlatt og uønsket ved adopsjon enn å vokse opp i mindre perfekte hjem.. Vet ikke helt om det er DITT barn du snakker om, men tenk deg hvertfall godt om før du tar en evt.avgjørelse. Dersom du kanskje er alenemor eller har det tøft på andre måter, BRUK støtteapparatet og helsestasjonen, snakk med noen du stoler på. Få evt.avlastning. Har selv en veeeldig aktiv og krevende guttebaby, og det er knallhardt iblandt! Men husk-det går over.. barn vokser jo så fort. Prøv å ta vare på de gode øyeblikkene, babyens første smil f.eks:) Tenk for han/hun er du verdens beste mamma! Bare stol på at du er det;O) Masse lykke til, det går bra skal du se! Klem til deg.

 

[Anonym bruker]

Det er ikke vanlig å adoptere bort barnet sitt i Norge lenger, da blir det heller fosterhjem..

 

Men det er masse hjelp å få før en kommer så langt, avlastningsfamilie f.eks, som kan ha barnet etter behov, alt fra en helg i måneden og oppover. Den personen dette innlegget gjelder bør nok uansett søke hjelp, når du vurderer å adoptere bort barnet ditt er du i en vanskelig situasjon, men det finnes hjelp, det er derfor støtteapparatet er der, for å finne løsninger som passer den enkelte familie som måtte trenge det.

 

Men til spørsmålet ditt, et så lite barn er fornøyd bare det får dekket behovet sitt for mat, nærhet, kroppskontakt, søvn og omsorg. Den vil nok savne lukten av mor, men ikke bevisst, det er den for liten til, ville nok bare blitt litt grinete og urolig over forandringen. Tror det fort ville gått seg til..

 

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg synes det er sterkt av en kvinne som adopterer bort barnet sitt, dersom hun gjør det fordi hun mener barnet vil få et bedre hjem et annet sted. Synes det viser selvinsikt og lite egoisme å kunne se at man ikke kan tilby sitt barn de beste forutsetninger for et flott liv. Alle kan få barn der ute, og det er mange som ikke burde.. å si at det å få barn er verdens beste gave, man må takke ja til, synes jeg er en naiv tanke.. Mange som ikke har en livssituasjon hvor barn ikke passer inn.. Tror det er et fåtall der ute som velger adopsjon som en lett vei.. unner ingen det å måtte gi fra seg en del av seg selv, men synes de fortjener respekt for denne avgjørelsen.. Jeg tror ikke dette barnet vil få noen men av å "miste" mamman sin, så lenge det får nok nærhet og kjærlighet dit det kommer! Det klarer ikke å reflektere over hva som har skjedd g vil på ingen måte føle seg forlatt..

 

[babyandme]

Til den siste anonym. Regner med du sikta til meg med naiv tanke?

Jeg synes også det viser selvinnsikt når noen ser begrensningene sine. Og klart-dette blir helt og holdent hennes avgjørelse. Ingen skal sette seg som dommer over det. Men er en stor avgjørelse, som en skal leve med resten av livet. Viktig å tenke seg godt om hvertfall, så en ikke angrer. Derfor ville jeg bare minne henne om hvor stor gave et barn er. Hva hun velger blir en privatsak, og bør respekteres.

Siden hun skrev et innlegg her, virket det ikke som at hun hadde tatt en avgjørelse men ville høre hva andre syntes. Da må jo folk få si sin mening, uten at alle disse anonyme kommer og kritiserer hele tiden.

Ikke alle kan få barn der ute nei, så for dem virker det ulogisk å gi ifra seg en gave som et barn er. Ingen er garantert å få mange barn, kanskje blir det bare den ene sjansen. Men har somsagt forståelse for krisesituasjoner.

Hvordan vet du hva et barn tenker når han/hun får vite at han/hun var uønsket i utgangspunktet? Finnes mange sjebner der ute som har rømt fra flere fosterhjem. Prøv å si til det barnet at det på ingen måte må føle seg forlatt. Måtte det bli en god fremtid for dette barnet. Finnes mange gode fosterhjem, og hvis dette barnet blir valgt bort slik håper jeg det får et godt liv likevel. En klem til mammaen uansett valg.

 

"Hvert barn blir født med en tryllestav i sin hånd"

[blond]

En evt følelse av å være forlatt tror jeg vil komme etter mange år. Hvorfor ville ikke mamma ha meg? Osv.

[Gjest]

Jeg synes dem er sterke dem så klare å adoptere bort babyen sin! evt fosterhjem. oftest er det en veldig god grunn til at de velger denne løsningen, at de ikke klarer å ta vare på barnet selv, da er de modige som tør. narkomane,psykisk etc!!

 

men

bare tanken på at lille christina ikke er her med meg..gjør meg vondt!!:-(

[babyandme]

Nydelig bilde av barnet ditt, var det Christina? Hvorfor er hun ikke hos deg? du trenger ikke svare hvis du ikke vil altså..forstår:)

[Anonym bruker]

Kanskje hun mente at TANKEN på at datteren ikke skulle vært der var vond...

[babyandme]

Ok, så ikke hele setningen i farta.. men du trenger vel ikke SKRIKE for det anonym? ;O)

[babyandme]

Forstod at du ville få frem poenget med å gjøre det:) Jeg kunne selv ikke holdt ut tanken på å miste min sønn.. holdt på å miste han etter fødselen(tøff fødsel) men har han heldigvis den dag i dag.. han og pappaen er solskinnet i livet mitt:O) de gjør meg så lykkelig her på jord.