Gjest Skrevet 29. juni 2007 #1 Skrevet 29. juni 2007 Har ei utrolig snill og grei datter på 2,5 fra før, nå er jeg gravid igjen. Ca uke 6. Har ei venninne som fikk barn i mai, og den bebisen bare skriker og skriker og de er helt utslitte. Dette medfører at jeg blir nervøs med tanke på å få en baby til. Mister nesten lysten når jeg ser hvordan de sliter. Jeg hadde det gudsjelov ikke sånn med førstemann, og håper inderlig ikke at neste blir sånn heller. Så får jeg dårlig samvittighet med tanke på bebisen i magen min, for jeg vil jo gjerne ha en til........må bare få ut tankene. Det er nesten sånn at jeg kanskje bør la være å snakke så mye med hun venninna mi, for hun er noe annerledes enn meg, jeg er bedagelig og rolig og de er "styrete". De har ei jente fra før de også, og hun var også skikkelig skrikete og urolig, er det nesten ennå. Man arver kanskje sine foreldre? Venninna mi var også skrikete som unge................mye surr kanskje det her, men jeg må som sagt få ut tankene. Gleder meg jo til nestemann. Håper jeg.........
mumsima Skrevet 29. juni 2007 #2 Skrevet 29. juni 2007 Skjønner godt hva du mener. Jeg er i omtrent samme situasjon selv. Er også redd for å få en "umulius" neste gang. Men jeg er ganske overbevist om at det har mye å si hvordan foreldrene er. Vi er rolige av oss, og det tror jeg har virket inn på vår 2 år gamle datter. Vi har to vennepar med sinte, grinete unger, og når man ser på foreldrene er det kanskje ikke så rart at ungene er slik. De (foreldrene) styrer noe voldsomt, er oppfarende og kjefter for det minste. Tvinger barna til det ene og det andre. Det synes jeg er unødvendig og helt feil mot små barn. Det blir en ond sirkel. Det betyr ikke at vår datter får gjøre som hun vil, men vi prøver å forklare henne ting på en ordentlig og rolig måte, og ikke overreagere. Får ikke helt fram akkurat hva jeg mener, men det var iallefall noen tanker...
Reidis Skrevet 29. juni 2007 #3 Skrevet 29. juni 2007 Alle de jeg kjenner som har fått barn nr 2 har slitt vesentlig mer med nr 1 enn med nr 2, grunnen er at man er mye roligere og mye mer forberedt med nr. 2. Selvsagt blir det mer slitsomt siden man har en 3 åring å ta seg av også, men jeg tror de aller fleste syns at selve babytiden med nr 2 er mye roligere. Selvsagt kan man være uheldig å få en baby som sliter med kolikk og vondt i magen, og de 3 første mndene er uansett slitsomme. Men er enig i innlegger over at foreldrenes oppførsel virker inn på babyen og familien ellers. Jeg gleder meg i allefall til nr 2, og regner med det skal gå greit denne gangen også) Lykke til )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå