Alle dere som har hund!

[Mild, Marcus & Mille]

Har selv en boston terrier-valp på snart 5 måneder. Lurer litt på hvordan dere som har fått barn har gjort det med hund etter ungen har kommet? Og dere som ikke har fått barn enda, hvordan har dere planer om å gjøre det? Har lest om de som har fått noen til å passe hunden den første tiden for å bli kjent med barnet.. Hvordan har dere forberedt bikkja på de nye forandringene som kommer? Skal selv prøve å gjøre så godt vi kan for at han ikke skal få så altfor mye mindre oppmerksomhet..

[Duracellgirl*prøver*]

Sånn her gjorde vi det:

 

Hunden var hos svigers fra dagen vi dro til føden og i ca 2 uker.. Vi dro hjem til svigers med babyen hver dag nesten og hunden fikk da gradvis bli kjent med babyen. Første dagen var han helt vild, løp rundt og bjeffet hele tiden,men så roet han seg og ble glad hver gang vi kom. Når vi tok han med hjem så ble han "storebror" og passet på babyen fra første stund. De er blitt bestekompiser og vi følte vi gjorde det rett.

 

Noen har kritisert måten vi gjorde det på fordi de mener det ikke er rett å sende hunden bort.. men for oss var dette rett. Som førstegangs foreldre var det trygt og godt å kunne gjøre dette gradvis.

 

Denne gangen skal hunden være hjemme, nå vet vi mer hva vi går til.

[Lykkeliten og jeg]

Hunden skal få være hjemme. Pappaen tar babyen med inn mens jeg hilser på hunden ute. Så får hunden snuse og hilse på babyen når vi har kommet inn og han har roet seg ned. Først på rompa for å stille den største nysgjerrigheten, så foran. Er ikke hysterisk for at ungen får seg et slikk eller to. Selv tror jeg at han ville følt seg utafor/ekskludert dersom han ble sendt bort og da kanskje det blir mer sjalusi når han får komme hjem. Vet jo ikke, men det er sånn jeg tenker da =)

[pyret&jeg+spire]

hei!!

 

dette inlegget fant jeg her på BIM for en tid tilbake!!!

 

HVORDAN INTRODUSERE EN NY BABY I HUSET

 

Første regel er at ingen dyr bør være alene med en baby.

 

NY INNERUTINE

Før babyen kommer, la hunden bli vant med den daglige rutinen som kommer til å fortsette etter at babyen har kommet. Det vil si, start forings- og turgåings-tider som kan holdes etter at babyen er kommet. Dette for å minske antall forandringer som vil skje.

 

Sett av en tid i den daglige rutinen der hunden/kattens ønsker settes først, dvs. kos, stell og lek, 5-10 minutter per dag. Behold denne tiden uansett hva som skjer og vær sikker på at du kan fortsette med det etter at babyen har kommet. Det betyr i praksis at dersom babyen begynner å grine før de 5 minuttene er gått, la det skje (untatt når babyen hylskriker, eller at hunden/katten blir stresset av griningen).

 

Du vil antakeligvis finne ut at denne tiden hjelper deg selv til å slappe av. Det er lett å føle skyld for å bruke tid til deg selv, men her har du en god unnskyldning for å slappe av sammen med katten/hunden.

 

Fem-ti minutter konsentrert oppmerksomhet mot hunden/katten er entakeligvis mer enn du gjør idag. Det er viktig for hunden/katten å forstå at den fremdeles er en del av familien og at den har verdi for deg/dere. Hvis du har mer enn et kjæledyr betyr det at hvert dyr krever minst 5 minutter hver.

 

NYE UTERUTINER

 

Før babyen kommer, start lineføringsøvelse med hunden. Dersom hunden til nå har hatt problem med å dra i båndet, bør en bruke litt tid på å avlære dette. Det kan være en ide å skifte halsbåndet til f.eks. antidra-seler eller nesebånd (f.eks. Halti).

 

Målet er å få en hund som kan være med dere alle plasser dere vil ha med babyen. På denne måten kan både hunden og babyen få lufteturen sammen, uten at draingen vil fustrere deg.

 

For katten kan det nå være tid for å lære den å ha på sele og gå i

bånd.

 

BABYUTSTYR

 

Før babyen kommer, la hunden/katten få lukte og undersøke babyens seng og bleieskiftområde. Herfra vil det komme lukter som er spesielt interassante og det er viktig at dyret blir vant med dette. Babypudder, lotion, bleier og andre babyting kan dere la katten/hunden få snuse og ta på.

 

Dersom hunden/katten begynner å klore, tygge eller dra en av tingene vekk, bør dere korrigere den slik at den forstår at det er uakseptabel adferd.

 

Hvis dere ikke greier å få hunden/katten til å stoppe adferden, bør dere bruke en del tid på dette. For hunden bør dere lære den kommando som sitt, bli, dekk, ta den, slipp den. Hvis hunden ikke kan dette før babyen kommer vil dere ha store problemer senere.

 

Ikke la katten/hunden få sove i eller på noe av babyens seng eller teppe, etc. Det vil bare øke den negative følelsen når du senere må si nei. Allikevel er det riktig å la hunden/katten bli vant med området.

 

Hvis hunden har leker som kan ligne på babyleker, er det stor sannsynlighet for at hunden vil se på babyens leker som sine.

Her kan vi velge to utveier: Enten kan en la hunden få leke med babyens leker, husk bare å vaske dem ofte, eller ta vekk alle hundelekene som ser ut som babyleker en stund før babyen kommer. Uansett er det viktig å lære hunden sitt, bli og slipp.

 

BABYEN BLIR FØDT

 

Tiden rundt fødselen blir ofte hektisk og ofte må hunden være mye alene hjemme. Det beste er om noen i familien, eventuelt venner, kan komme hjem og lufte hunden. Husk at en må ordne dette i god tid på forhånd.

 

Det er også en god ide å ta med hjem fra sykehuset noen klær (eller bleier) som har babylukt på seg for å få en gradvis introduksjon til luktene.

 

BABYEN KOMMER HJEM

 

Nå er det viktig å få hjelp til hjemkomsten. En annen enn deg selv bør holde babyen mens du går inn for å hilse på hunden/katten. Du har vært vekke hjemmefra og kjæledyra har nok savnet deg. Bruk litt tid til hilsingen og hold babyen vekke til katten/hunden har blitt rolig. Det kan ta ca. 15-30 minutter. Når dere er klare til å introdusere babyen er det greit å ha hunden/katten i bånd.

 

La en venn eller ektefellen sette seg med babyen i sofaen. Du er da den som kontrollerer kjæledyret. La dyret få lukte og undersøke babyen. Ha full kontroll med båndet slik at hunden/katten ikke har mulighet til å hoppe fremover mot babyen (både aggresiv og ikke aggresiv hopp fremover er uønsket). Hvis hunden/katten er redd for babyen, ta tiden til hjelp og snakk oppmuntrende til den, klapp den litt.

 

Aldri hold babyen over kjæledyret slik at den dingler foran hunden/katten. Dette kan føre til at dyret angriper.

 

Hvis du er alene kan du binde hunden i noe solid og sette deg ned så nær at hunden kan lukte og undersøke babyen uten å kunne hoppe fremover mot den. Ros hunden når den gjør ting riktig, korriger hvis den har tendens til å hoppe fremover.

 

Husk å være rolig selv !

 

Hvis hunden/katten slikker babyen, er det ganske ok med et slikk eller to, men etter det bør du stoppe den. Hvis du ikke kan stoppe slikkingen med en nei-kommando bør du ikke la den slikke i det hele tatt.

 

Dersom katten freser eller hunden knurrer mot babyen må du kunne korrigere dette med ord. Hvis ikke tar du dyret ut i et annet rom frem til det roer seg ned igjen sammen med deg. Når dyret er rolig kan du prøve om igjen på samme måte.

 

Ikke trøst hunden/katten dersom den viser aggresive tendenser - aggresivitet skal ikke tolereres. Dyret må lære at hvis det ønsker å få positiv oppmerksomhet fra deg, må det oppføre seg bra i forhold til babyen.

 

Hvis du har problem med å få kjæledyret (spesielt katter) til å roe seg ned eller forstå en nei-kommando kan du prøve med vannpistol. Sprut på katten med det samme den begynner å frese eller se aggresiv ut (NB! Hjelper ikke vannelskere). Alternativt kan en ha noen få sitrondråper eller eddik i vannet.

 

Målet med denne korrigeringen er å få hunden/katten til å skvette litt til, slik at den slutter med knurringen/fresingen og slik at du videre kan rose/forsterke den gode adferden å være stille og rolig. Hvis istedet resultatet blir at dyret blir skremt eller brutalt straffet, vil dyret kun forstå at hver gang ungen er til stede skjer det noe negativt. Korrigeringen hjelper best i de første 30 sekundene av en adferd og det første du ser av adferden er ofte uttrykket i øynene. Kattens øyne blir kjempestore, ørene bakover, hårene på ryggen står opp. Katten vil også i noen tilfeller kryle ryggen, senke hodet og trekke leppene opp og frese. Helst ikke vent til katten klorer før du reagerer.

 

DE FØRSTE UKENE

 

Dersom det kun er den ene ektefellen som er hjemme med babyen den første uken bør kjæledyret enten være i bur eller holdes i bånd sammen med babyen. Det er umulig for deg å sitte på sofaen, gi melk til babyen og samtidig forsvare deg mot et angrep fra hunden eller katten. Ideen er at en skal unngå all aggresjon som kommer fra at dyret er usikker på hvordan den skal takle situasjonen.

 

Hunder kan bli satt i bånd et stykke ifra slik at du kan klappe den og slik at den kan være nær babyen uten at den kan hoppe frem mot den. Barnesikringsgrind kan også brukes for de fleste hunder.

 

Katter er vanskeligere dersom den ikke er vant med sele eller halsbånd. Alternativet blir da enten et bur i samme rom eller å sende den ut av rommet.

 

ETTER 3 UKER

 

Dersom hunden/katten ser ut som om den har akseptert babyen kan en løsne litt på kontrollen. Nå kan den gå løs i samme rom som babyen, men under loo% oppmerksomhet fra deg. Det er viktig nå at ikke kun den ene ektefellen gir positiv oppmerksomhet til hunden/katten, men at en deler oppgavene.

 

Videre er det viktig å følge med hvordan forholdet mellom hunden/katten og babyen går. Dersom hunden/katten fremdeles er veldig interessert bør den ikke få lov til å være alene med babyen en stund til. Når barnet er større og kan støte hunden vekk selv er det bedre.

 

Bruk aldri munnkurv som en metode for å kunne la baby og hund være alene. Hunden kan gjøre skade nok ved bare å dytte ungen.

 

Hvis det går bra og hunden/katten ikke har vist tendenser til problemadferd rundt ungen kan en la dyret få være med rundt i huset sammen med alt barnestell, f.eks. klesskifte, bad, leking, etc. Dette vil hjelpe forholdet mellom ungen og hunden i fremtiden fordi en allerede på dette tidspunktet kan lære ungen på en fin måte å ikke plage hunden. (Stikke finger i munnen, øyne, ører, etc.) Uansett må hunden være 100% snill og kunne nei-kommando så godt at en slipper å krangle med hunden for å stoppe en problemadferd.

 

SOVEROM

 

La aldri hunden sove på barnerommet uten at en voksen er tilstede. Dette betyr at døren til rommet må være lukket ! Bruk istedet en "baby monitor".

 

GAMLE OG SYKE HUNDER

 

Disse vil være mer utålmodig med barn og ønsker mer fred og ro. Det betyr at en må være mer forsiktig med dem og barn sammen, samtidig som en må lære unger å være forsiktig. Ikke la dem stikke finger inn i ører (ørebetennelse), lene seg mot dem (forkalkning i rygg, hofter eller skuldre) eller dra i haler, ører eller pels. Dette gjelder også for alle andre hunder, men spesielt de gamle og syke.

 

 

 

 

[Mild, Marcus & Mille]

smart! tusen takk

[hit og dit]

Det kjem vel ant på hunden ein har korleis ein bør gjere det. For oss hadde det vert uaktuelt å sende hunden bort. Pappaen vaska godt til den dagen me kom heim, og passa på å holde det reint etterpå. Eg sendte heim mine brukte klær fra sjukehuset så han kunne lukte på dei og bli kjent med den nye lukta. Vanligvis når eg kjem heim så styrter han mot meg, men då eg kom fra sjukehuset så kom han meir forsiktig bort. Eg satte meg ned på bakken og han fikk lukte på lille-Tuva. Han var ikkje heilt begeistra for dette nye familiemedlemmet og holdt avstand både fra meg og ungen. Han kom bort til oss med jevne mellomrom og snusa, men ellers så låg han helst på plassen sin i stua. Etter at eg dusja om kvelden så vart han meir interesert i å kose med meg igjen.

 

På natta så låg han foran senga til jenta og då ho våkna så prøvde han å vekke mormor til jenta, men då ho ikkje stod opp så kom han å vekka meg i staden (eg var våken, men ville berre sjå kva han gjorde).

Tredje dagen heime så kunne han ligge på føttene til mormor mens ho holdt ungen, han snuser litt meir på ho no enn før, men han holder helst ein meters avstand.

 

Så hos oss gjekk introduskjonen over all forventning.

[ღMaria har TO prinsesserღ]

når vi kom hjem fra sykehuset satt jeg og samboeren oss ned på gulvet med begge babyene,hunden fikk da titte og lukte på de med en gang vi kom hjem.. det gikk kjempe bra.. alt går sååå bra.. vi gir han masse oppmerksomhet i tillegg til de.. han titter og snuser på de innimellom,men lever mest i sin egen verden.. kunne rett og slett ikke gått bedre..

 

noen ganger så løfter jeg ungene bort til han så de lissom koser han og da koser han seg åsså..hehe.. han har veldig lyst til å slikke litt på de åsså,men det finns jo en grense for det da..

 

han få lukte på bleiene innimellom åsså,for å kjenne lukten..det har jeg hørt er viktig..

 

vi har en labrador på 2år=)

[kaur *har født!*]

Hos oss ble ikke hunden sendt bort. Mannen min tok med seg ett pledd fra sykehuset som han fikk lukte på. Tror jeg hilste på han uten babyen først da jeg kom hjem. Ellers satt jeg meg i sofaen, og han fikk snuse litt på. Han fikk mye ros når han var rolig og forsiktig. Han fikk mye kos fra alle sammen. Det har gått kjempegreit. Han har vært skikkelig storebror og passet på. Han har ligget utenfor soveromsdøren når babyen lå og sov, og har kommet løpende med en gang det har vært lyder fra minsten. Det samme når minsten lå ute i vogn. Da startet han å bjeffe når minsten våknet. Han har passet på vognen utenfor når jeg har hentet eller levert i barnehagen. (Ellers ville han normalt ha bjeffet for at han hadde blitt forlatt) Han passer fortsatt på minsten. Når minsten er utenfor huset å leker, stikker han ikke avselv om han er løs. Normalt er han som hannhunder flest og beiner avgårde dersom det er ei tispe i nærheten...

Tror det lønner seg å innkludere hunden fra første stund.

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

vi har en rottweiler og vi har ikke tenkt å sende henne noen plass når babyen kommer i hus...

sambo får heller ta med seg noen brukte babyklær eller et teppe fra sykehuset og hjem til henne så hun kan få lukte på det før vi kommer hjem med babyen...så få vi sette oss på gulvet å la henne lukte på babyen og div. ting reletert til den.

tror ikke det skal bli noe som helst problem, hun er rolig og påpassende så vi har troen på at hun fort venner seg til babyen..

en av di viktigste tingene er vel å ikke "sette bort" hunden å bare gi babyen oppmerksomhet, da blir den nok fort sjalu på nykommeren!

vi behandler hunden som babyen vår siden vi ikke har noen fra før så når babyen kommer får vi oss ikke 1 hund å 1 baby, men 2 babyer som begge skal dulles, koses med og sjemmes bort med kjærlighet=)

[Audacious Angel]

Hei.

Du har fått mange fine svar, men en viktig ting å tenke på er hva slags hund du har. Dere har jo en liten selskapshund som også er ung også er det en hann hund etter som jeg skjønte. Det skal nok gå kjempe fint, en ung hund tar gjerne imot nye familiemedlemer på en bedre måte en eldre individer gjør. Vi driver med oppdrett av rasen staffordshire bull terrier og har en tispe og en hann hund boende hjemme hos oss. Da datteren vår ble født var hann hunden vår ca 7mnd og det er en litt vilter periode så vi måtte passe litt ekstre på for han kunne bli litt eksta ivrig. Da vi kom hjem satt hundene i hvert sitt bur og vi slapp dem ut en og en for å snuse på snuppa. Hadde gitt dem hver sin brillebukse å lukte på først (vi fikk lov til å ta med fra sykehuset). I dag er snuppa 20mnd og tassen,hann hunden vår, er beste vennen hennes. ( Han har knurret på henne en gang og det var fordi hun uheldigvis klarte å tråkke han på balla. Da måtte vi le litt, for det er første gangen vi har hørt han knurre noen sinne og han hørtes helt rar ut) Tispa vår har hele tiden tatt det kjempe fint, og vi har hatt to kull på henne siden snuppa ble født. Den siste gangen nå i våres. Hedda bodde nesten i valpe kassa ( hun elsker å kose ) og vi ser hvilken fordel det er at hun har vokst opp med hunder. Jeg har aldri sett en unge på 20 mnd som setter seg rolig ned og venter på at dyrene kommer bort.

 

Men en viktig huske regel for alle hunder ( og katter ) er at de er dyr og må behandles som dyr! De har instinkter og du kan aldri forutse hvordan ting skal gå. Hunder skal læres å omgås barn, men enda viktigere er det å lære barna å omgås hunder!!!!