Sjefsmegga Skrevet 28. juni 2007 #1 Skrevet 28. juni 2007 Og nå er jeg nesten redd for å legge meg... I drømmen var jeg og minsta på bytur alene for å handle. Jeg var innom en babybutikk og måtte da sette fra meg vogna (inne i butikken) for å gå ned en trapp...velgte å la ungen fortsette å sove siden jeg skulle ned i full fart for å se om de hadde refill til bleiedunken. Jeg var borte i et par minutter og skyntet meg opp igjen og der var vognen borte.. Jeg leita febrilsk og spurte betjeninga, men de hadde ikke fått med seg noe..jeg løp ut på gata men så ingen med vogn.. Politiet kom og det ble gitt ut en etterlysning i alle media...jeg våkna svett og gråtende... For å si det sånn..jeg forlot ikke vognen et sekund i dag da jeg var å handlet..ikke at jeg har for vane å gjøre det.. Men nå vet jeg med sikkerhet at uansett så skal jeg aldri gjøre det..ikke engang i 2 min. For å føle sånn som jeg gjorde i drømmen var det værste jeg har følt...
Jente&gutt! Skrevet 29. juni 2007 #2 Skrevet 29. juni 2007 for og si det sånn, min svigermor gjemte barnevogna en gang jeg var på do og satte barnevogna utenfor `båsa` jeg var inne i. hadde døra på gløtt og alt... Den følelsen jeg fikk da jeg så vogna var borte var, ja, helt forferdelig!!!!!!!!
Northernlights Skrevet 29. juni 2007 #3 Skrevet 29. juni 2007 Den historien husker jeg du fortalte, "Jente&gutt!". Jeg har opplevd aa ikke finne gutten min (han paa 9) i fjor sommer,da han bestemte seg for aa ta seg en tur,og bli borte hos en fremmed gutt hele dagen helt til klokka 19:00 paa kvelden. Da var hele byen involvert i letinga,og politiet fant han der han slentret hjem med tennisrackerten sin... Kan skrive under paa at den foelelsen er grusom, naar man ikke vet hvor barnet sitt er...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå