til dere som samsov eller samsover

[Anonym bruker]

jeg har en gutt på 7 måneder som nekter og sove noe annet sted en inntil meg. eller det stemmer ikke, han sover i sin egen seng innimellom. han gjorde det for 3 dager siden, men når han ser senga si nå så begyner han og gråte.

 

det er egentlig greit for meg og ha han der.

jeg er bare redd for at han kommer til og bli der for altid.

 

noen med erfaringer

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Vi samsover. Vi har i grunnen aldri prøvd å gjøre noe annet. Snuppa får egen seng når hun ber om det, og det samme med lillemann. Men hos mamma og pappa har vi ikke så bred seng som hjemme (der er den tre meter bred ), så da lillemann ble født satte vi min gamle seng inntil dobbeltsenga. Så spurte vi om det var greit at vi la henne der etter at hun hadde sovnet. Det var det. Men da det kom til leggetid - da ville hun sove i den "nye" senga. Så hun la seg der, og sovnet tvert! Da var hun 2 1/2 år, og hadde aldri sovet i egen seng før. Så her tror jeg ikke det hadde vært noe problem å få henne over i egen seng i det hele tatt - om det var det vi hadde ønsket.

[Anonym bruker]

vi ligger 5 stk i vår seng ganske ofte:) Men vi syns det er ok....de protesterer heller ikke når de blir lagt på egne rom av og til...

Jeg husker selv hvor trygt og godt det var å få komme inn i senga til mine foreldre, dessuten stopper det av seg selv, ho på snart 9 legger seg sjeldnere og sjeldnere i vår seng, blir for trangt sier hun...

[Gravenstein]

Får dere sove da - med så mange i sengen? Hos oss er sengen for voksne om natten. Barna sover i sine egne senger og kommer opp til oss når det er morgen. Jeg har sovnet med minsten under amming, men da sover jeg ikke godt - ikke han heller. Jeg tror uansett det er lettere å venne ham til sin egen seng nå i forhold til om to - tre år eller mer, det skal ikke mye avvik til før snuppa på to regner det som normalen.

[Anonym bruker]

vi sover godt ja.... men som sagt: ho eldste er ikke så ofte lengere..syns bare det er koselig å våkne sammen med de;)

[Mamman til Astronauten]

Vi samsov til jenta vår var to, og da begynte hun og legge seg i egen seng på eget ønske. De første ukene kom hun over i vår seng en gang midt på natta, men sjeldnere og sjeldnere, og nå sover hun hele natta i egen seng og storkoser seg med det! Det hjelper nok at det er noen i bhg som hun ser opp til som sover i egen seng, og at hun er trygg på at hun kan komme til oss når hun vil. Så vi har veldig gode erfaringer med å ikke stresse meg å få ungen over i egen seng når de er babyer, men la de styre dette selv. Slevsagt forutsatt at alle parter får sove godt med en slik løsning!! Det er jo så koselig å ha de helt inntil seg når de er små, og den tida går så fort! Kos dere sier nå jeg. Når ungen er klar er det veldoig stas og komme i egen stor seng : )

[ariel78]

Jeg ser ikke noe problem i det så lenge du får sove godt og syns det er koselig.

Vi gjorde det samme med vår sønn, sov sammen med oss, men etterhvert la vi la i han i egen seng og når han våknet om natten sov han resten av natten i vår seng.

så gikk det over til at han kom på morgenen og koste og slappet av der litt før vi stod opp.

Nå er han 2 1/2 og vil heller ligge i sin egen seng og leke litt på morgenen og det er nesten litt trist:-)

[Gjest MMJ]

Vi samsov til tulla var 7,5 mnd. Da ville jeg slutte å nattamme, så da måtte hun inn på eget rom. Klar tulla hadde ikke lyst til det, hun ville ligge tett inntill mamman sin og forsyne seg med "puppa" nå hun ville

 

Vi la henne på eget rom da i allefall, hun gråt, men vi var innom hos henne hvert 4-5 minutt, la henne ned og sa: Nå er det natta, god natt.

Det gjorde vi vel kanskje 40 ganger hver kveld, men det 3. kvelden, så roet hun seg og sovnet. Hun sov sååå mye bedre når hun sov alene, og det gjorde jeg og

 

Nå hører man jo på gråten hva slags gråt det er selvfølgelig, man vil ikke de skal bli redde. Et lite svaaaaakt lys er heller ikke å forakte, og gjerne at de kan høre det er "aktivitet" fra dere sånn at de ikke føler seg alene.

[Anonym bruker]

Nei, de blir ikke i senga di for alltid. De flytter ut når de er klar for det og er trygg nok til å sove i egen seng og eget rom. Vi er periodesamsovere, og sover sammen i perioder der barnet mitt trenger mer nærhet.

På ringblomst.no er det mange som samsover og har samsovet.

[Anonym bruker]

ja jeg prøvde det lilje det gikk fint første natta han klagde og gråt litt men så sovnet han. men dag 2 så begynte han og gråte bare han så senga.og ikke sånn klage gråt. men sånn opriktig "jeg er leimeg gråt"¨

å da følte jeg ikke at det var riktig og tvinge han.

 

hvordan gjorde dere det med mat da? sånn som lilje sier så forsyner han seg som han vil. men det er i grunn greit nå. men stopper de med det av seg selv også?

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Noen avslutter nattamming av seg selv, andre ikke. Men du: Om det ikke er noe problem for deg nå, hvorfor da ikke bare fortsette som du gjør? Hvorfor bekymre seg om det som i fremtiden kanskje eller kanskje ikke blir et problem? Småbarnstida går såååå fort, så det er om å gjøre å kose seg mest mulig synes jeg... Jeg tenkte litt som deg en stund, men så bestemte jeg meg for å ikke reparere noe som funker for oss. I andres øyne virker det kanskje slitsomt å ha det som oss. Jeg ammer nå to barn - jenta mi på 2 1/2 år og gutten min på 2 mnd. Natt og dag. Vi sover alle i samme seng. Og vi to eldste (mannen og jeg) koser oss til og med inntil hverandre hver natt når vi legger oss. Det går faktisk så bra å nattamme de to knøttene at jeg ikke seriøst har vurdert å nattavvenne den eldste. Så sånn kan det gå. Det man TROR kan bli et problem trenger slett ikke å bli det ;o)

 

Nå sier ikke jeg at det rette for alle er å droppe nattavvenning og avvenning fra samsoving. Men kjenn på hva DU vil NÅ, ikke hva du TROR du vil om en stund. Og ja - jeg innser at jeg er kanske litt vel alternativ for de fleste. Men faktum et at det hadde jeg aldri trodd om meg selv da snuppers var så lita som di!

[Mamman til Astronauten]

Fjummsi, har alltid har stor sans for din filosofi, og vi har heller ikke stressa med hverken å avvenne fra nattamming eller at ungen skal i egen seng. Men: nattamming og tenner? Er det noe du tenker på? Jenta vår har fått et hull, og tannlegen mener dette skyldes nattamming. Så nattpuppen kutta vi tvert når hun var nesten to, og det gikk veldig bra. Hun fortsatte å sove i vår seng til hun ville over i egen seng selv. Hører gjerne dine tanker om dette, for her er jeg veldig i tvil i forhold til nestemann... T

[Anonym bruker]

grunnen til at jeg stresser så fælt er nok fordi jeg og pappaen ikke er sammen. å han skal jo sove hos pappaen sin etter vært, å da blir det kansje en fryktelig hard overgang for han. siden han da må sove "borte" og i egen seng på en gang :-(

[Anonym bruker]

Han har alltid ligget i sin egen seng, men fått lov til å komme over til oss om han har behov for det.

Han blir tre år nå, jeg har ikke lyst at vi skal samsove fra kvelden av, jeg liker å ha min tid sammen med mannen min.

Han sover vanligvis hele netterne i sin seng, men skulle det være noe er han hjertelig velkommen inn til oss av og til

Vanligvis om han våkner m natta holder det at jeg kommer inn på rommet hans, snakker litt med han og holder han i hånda en stund.

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Mamman til Astronauten: Jeg er av den overbevisning at nattamming ikke skader rene tenner om man har korte, avbrutte måltider. Se på www.ammehjelpen.no - a til å og tannhelse tror jeg det ligger under. Jeg kommer til å nattamme Petter også så lenge han vil.