er jeg gal??

[Anonym bruker]

nå bruker jeg anonym knappen, men trenger bare å høre meningen fra andre også. min samboer har stukket fra meg. det var han så vennlig å gjøre 6 uker før termin, jeg har nå igjen 2 uker. vi har en sønn fra før, som han ønsker samvær med, men han virker ikke intr. i å ha noe med bebisen å gjøre. da har jeg satt hardt mot hardt og sagt at de kommer i en pakke, man velger ikke unge! at de da begge har det aller best uten han! da var jeg gal visst. han har funnet seg en ny tydeligvis, og går nå på husjakt (!) sammen. men og hans sønn, og snart nye sønnen vil han kaste ut på gata. er dette en normal oppførsel?? flere som har hørt om at gutter/menn har gjort slik? er jeg gal? ikke vil han bli med på fødselen, fordi det orker han ikke, syns det er bortkastet og idiotisk bruk av tid. jeg mener det er faktisk starten på livet til hans nye unge, men det går ikke inn. hjelp noen?!?!

[dårligfantasi]

jeg vet ikke noe jeg kan si for å hjelpe.. men glad du er kvitt han syns jeg! høres ut som en stor egoist.. og jeg er enig med deg, han bør ikke ha kontakt med bare den ene sønnen sin.. hva vil den andre føle da ?? uff, lei situasjon .. ønsker deg masse lykke til med alt

[Anonym bruker]

Huff, det hørtes ikke bra ut

Uansett ville jeg hatt med meg en annen på fødselen nå, en som virkelig bryr seg om deg og vil være der for deg...

Lykke til..

[Anonym bruker]

ja, jeg har backet meg opp med venninner, men det er alikvell noe som mangler. syns dette er en helt horibel oppførsel, og i hvertfall med tanke på at dette er vår andre mann også. han har jo vært igjennom dette før. men hvilke rettigheter vil han få? kan han komme igjen med å kun ville ha en. og i tilfelle, noen som vet hvordan de gjør det når den ene er nyfødt. jeg skal amme, og akter ikke å sende han avsted med "min" nyfødte unge

[FruV]

Blir helt sjokkert over hvor mange drittsekker det finnes...

Kan ikke fatte og begripe at han ikke vil ha noe med babyen å gjøre!

Det er som du sier at man velger ikke bare hvilken unge man vil ha...

Dette er hans eget kjøtt og blod!

 

Unnskyld at jeg sier det men du kommer til å klare deg mye bedre uten han og ikke bare det,men du og dine barn fortjener noe bedre...

 

 

lykke til =)

[LilleTrolle]

Uff, samboeren din høres ut som en stor tulling... midtlivskrise eller noe? Er enig med deg i at han ikke kan velge å ha kontakt med den ene sønnen sin, for samtidig å ignorere lillebroren. Det går jo ikke, det vil jo begge guttene reagere på etter hvert også. Man kan ikke forskjellsbehandle barna sine på den måten.

 

Jeg kan aldri tenke meg at noen ville tillate ham å ta fra deg hverken den eldste sønnen eller den kommende babyen. Minstegutten vil jo være totalt avhengig av deg; faren hans kan åpenbart ikke amme ham. Og det er jo samboeren din som har stukket av fra deg, barn og ansvar, du har ikke gjort noe galt. Du får vel bare prøve å snakke med ham igjen, han må jo tenke seg litt om med tiden? Har du hørt noe fra den nye flammen, forresten? Hva hun synes om dette?

[Anonym bruker]

ja, det er det jeg håper og. at med tiden skal litt vett komme inn. men han kan ikke ta for lang tid, så viktig som det første året er! og så undres jeg på hvordan han gjør det etter fødselen, skal han gå rundt og vite at han har fått en baby til og ikke ville se han. hvordan klarer man noe sånt?! og hvordan blir samvær. vil en mekler kreve/foreslå at han kommer ofte, helst hver dag for samvær siden det er inkludert en nyfødt en? og sist, men ikke minst. den nye flammen kan ikke være mye smart. hun har en unge fra tidligere, og da hadde jeg jammen vært mer kresen på nytt valg av manneben. når hun selv ser hvordan han behandler sine unger, og dessute tror jeg ikke at jeg hadde orket å vikle meg inn i et forhold med en som har en unge og snart en til

[Anonym bruker]

Du er ikke gal. Er helt enig med deg. Skal han ha kontakt med sønnen sin, får han også ha like mye kontakt med den nye babyen. Viss ikke han han dra til h.... Nemlig.

 

Tror du skal være glad du er kvitt han, men barna dine vil sette stor pris på å ha kontakt med sin far. Spesielt når de blir eldre/voksne. Jeg hadde en far som ikke brydde seg så mye når foreldrene mine skilte seg (jeg var 5). Men mamma stod på sitt og overtalte både meg og pappa til at pappahelgene skulle overholdes. Selv om jeg ikke hadde så lyst, og pappa gjerne kunne tenke seg enda ei helg på byen i stedet for å være barnevakt. I dag setter jeg stor pris på at mamma kjempet for at jeg skulle være sammen med min far. Og i dag har jeg og pappa et svært godt forhold

[Anonym bruker]

ja, jeg ønsker at de skal ha et forhold, men det får jammen være på mine premisser fra starten av. han har vært en så dårlig pappa hele det siste året, så plutselig komme nå og mene at han skal være noe superpappa, det blir latterlig for min del, og i hvertfall når han kun skal være det for en.han mener han kan ta med den nyfødte ut litt selv. men jeg vet (!) at da drar han kun bort til andre så han slipper lett unna selv eller at han kjører rundt i bil bare. og da ser jeg lite poeng. og han mener også at tydelivis et en time et par ganger i uken er nok hvis han evt skulle ha sett bebisen. men da kan man jo banne på ar bebisen sover. helsesøster mente at 3-4 timer gjerne hver dag, er den mest ønskelige og beste ordningen for en nyfødt baby. men det kommmer han ALDRI til å gå med på.

[Anonym bruker]

og da mener han i samme sleng, at han kan ta med eldstemann slik at jeg kan få "fri". mye fri får man med en nyfødt unge? og det syns jeg er en lettvint løsning. han må heller tilbringe tid med den nye bebisen i kjente omgivelser og lære den å kjenne i stede for å stikke av med kun eldstemann. det går ann å kombinere mener jeg...

[Solskinnsjenta]

Dere har (snart) to barn sammen, og da må han forholde seg til at han er tobarnspappa. Han kan ikke velge mellom barna sine!

Men, kan det tenkes at han tror det vil være upraktisk å ha samvær med et diende barn, og foretrekker å ha storebror litt for seg selv en periode frem til lillebror er stor nok til å være borte fra deg i lengre perioder?

Prøver på ingen måte å forsvare oppførselen hans, bare å se om det om mulig kan være noe skjult logikk der...

 

Du er forresten ikke gal, og eksen din har ikke noe på fødestuen å gjøre hvis han ikke er interessert i å ha samvær med barnet sitt!

 

Det er godt at du kjemper for barnas rett til å være sammen med sin far. Det tror jeg de vil takke deg for i fremtiden!

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes ikk greit ut.. Det er uansett godt å se at du ønsker at han skal ha samvær med barna og ikke opfører deg "dumt" tilbake, selv om han ikke akkurat behandler deg fint. Jeg jobber på et advokatkontor hvor vi har masse barnefordelingssaker, og jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en advokat, evt. annen gratis hjelp som har kompetanse på området, og få satt opp en samværsavtale. Det burde gjøre ting litt lettere, selv om det kanskje virker litt drastisk. Da tar dere jo hensyn til alderen på den yngste, og avtaler ulikt samvær for de to barna frem til den yngste er gammel nok til å være borte fra deg mer.

[Anonym bruker]

Og da er han i tillegg bundet av avtalen, og kan ikke bare droppe samvær o.l. uten at det får følger..

[Anonym bruker]

takker for alle svar! liker ikke å sende med eldstemann med han heller, men det er fordi jeg vet han ikke er noe flink med han. må hele tiden være med når han jobber og han gir han ingen rom for lek og moro. han kjører uvettig og "glemmer" å sette han i bilsete. føler meg ikke trygg på han i det hele tatt. nei, tviler på at det er noe skjult logikk i det han ghjør. han skal bare ha det enkleste ut av alt. han mener han kan ha eldstemann nå, og evt ha yngstemann når han blir stor nok, d.v.s et år. så frem til det skal han bare hilse på han. lyder helt horribelt i mine ører!

[Anonym bruker]

Det er tydelig at dere er fryktelig ueninge.

Dermed er dere nødt til å sette dere ned og finne en måte å gjøre det på som begge to er fornøyde med. Det vetyr at begge naturlig nok ikke får det akuratt som dere ønsker, men viker litt på kravene til hverandre. For barnas beste.

Det er tydelig at han er et egoistisk fjols. Dermed vil han sette seg mer på bakbena hvis du krever at han skal ha samvær med barna deres på dine premisser. Til slutt kan det hende at han ikke gidder i det hele tatt. Du kan ikke tvinge han til noe som helst. Istedet kan det hende at han heller velger den enkleste løsningen i en slik situasjon, nemlig å bare drite i begge to. Da slipper han "maset" ditt...ikke sant? Nå mener jeg ikke dette slemt, men det er det jeg ser for meg at skjer hvis han er så barnslig og egoistisk som det blir fremstilt her.

I en skillsmisse er aldri noen av partene fornøyd med situasjonen. Begge vil alltid føle at de taper på avgjørelsene. Men man må prøve å tenke på barnas beste. Dermed tror jeg at du og barna taper på å presse gjennom en avtale på dine premiser. Forsøk å være den "voksne" og gi han rom for å fortelle hva han ønsker. Hvis dere kan gjøre dette på en vennlg måte kommer du mye lenger!!!

Et lite velmenende råd:)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle trådene, men jeg kjenner ei som går til familieterapi eller noe i den duren. Da har de en nøytral person som er med å megle for å finne den beste løsningen.Kanskje du kan snakke med JM eller Lege for å finne den som er best egnet til dette.

 

Hun er dypt uenig med faren og hans måte å oppdra barnet på og hvordan han oppfører seg når han har barnet.

Men innerst inne vet hun at barnet har det best dersom hun også får være sammen med sin far.

 

Hun er veldig klar over at hun syns faren er 100% en dust, men sett utenfra kan det jo hende hun ikke er helt perfekt selv heller som hun sier.

 

Det som hun er VELDIG opptatt av selv er at ungen ikke skal bli en "gjenstand" som brukes for å straffe den andre parten. Hun skal være nøytral og hun er veldig bevist på å ikke snakke dritt om faren til henne.

 

Er en utrolig kjip situation du har kommet i.

Jeg hadde blitt knust.

Lykke til. håper det beste kommer ut av dette.

 

 

[Anonym bruker]

ja, jeg vet jeg må vike litt på kravene, men syns dette er utrolig vansklig med tanke på at det faktisk er en nyfødt baby med i bildet. for å være helt ærlig så tror jeg faktisk ikke de to hadde fått det så utrolig ille om han faktisk "dreit" i dem. han har ikke vært der på et år nesten for eldstemann. han prater aldri på han og spørr med et spørsmålstegn om det er pappa hvis han ser bilde av han.og dette har vært mens vi har vært sammen og. han er den typen som sier han kommer og henter han det og det klokkeslettet, men som aldri kommer. og jeg har mer en en gang trøstet en utrøstelig og forvirret liten gutt, fordi pappa aldri kom. og dette vil jeg virkelig ikke utsette dem for. har ikke skrevet ned hele historien her, så jeg skjønner at jeg kan virke litt hard. nei, jeg er nok langt i fra perfekt jeg heller. bråsint og kort lunte, men jeg har i hvertfall tid til han/dem. vil dems beste og ofrer alt for dem. og det inkluderer også en flørt og forelskelse. syns virkelig barna er mer viktige og setter dem fremfor alt her i verden. vi er ganske unge, så muligheten for at han føler tapt ungdomstid, er nok der. men jeg klare ikke å lage barn alene, og jeg mener man er jo ikke dømt til å sitte inne for alltid kun fordi man får barn. desverre er ikke han av samme oppfatning