Anonym bruker Skrevet 28. juni 2007 #1 Skrevet 28. juni 2007 Jeg er så forferdelig lei av å være gravid, har vondter, er sliten, får ikke sove, sover ikke godt, er full av vann, og skulle bare ønske fødselen ville sette igang nå. Tror jeg mister forstanden snart, griner for alt og ingenting. Griner fordi jeg ikke får sokkene på megselv, så fordi jeg ikke får dem av igjen, så fordi jeg er så full av vann at det gjør vondt i fingre og tær. Griner fordi ting ikke går min vei, og griner når jeg leser fødselshistorier her inne, er så lei av å gå rundt slik.. Si at jeg ikke er den eneste!?
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2007 #2 Skrevet 28. juni 2007 Eg har det akkurat likedans,så du kan bare ta det helt med ro.. Veit ikke helt kor eg ska gjør av meg for tida!!! i dag satt eg inne heile dagen.. Dreiv å sjonglert med å spis mat , se på tv ,se på facebook,søv litt,se på tv, spis ,godteri ja sånn gikk dagen min fra kl 09 i morrest til kl 21 i kveld!! ikke kødd!!! På trass gadd eg heller ikke å slå på nå lys i stua.. Så der satt eg i bekkmørket.. Huff!! Må jo flir litt av meg sjøl og da,men bare litt!! I tillegg bynt eg å hylgrin av DDE`s sang vinsjan på kaia som gikk på tv.. Den va jp såååå fin!!! HAr mange sånne på lager.. Så du ekke den eineste ,kjære=)
Mi vendicion ISABELLA Skrevet 28. juni 2007 #3 Skrevet 28. juni 2007 Du er ikke alene! Griner for alt og ingenting jeg oxo! Vi får trøste oss med at det snart er over og vi sitter med våre små øyenstener i armene;) Skal si jeg gleder meg til å få ut den lille!
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2007 #4 Skrevet 29. juni 2007 Griner for alt.. Har til og med gått og lagt meg i lunch tider for alt gikk mot meg den dagen..
Gjest Skrevet 29. juni 2007 #5 Skrevet 29. juni 2007 Jeg er og overfølsom... Og noen dager så går jeg rett og slett inn i depresjoner. Jm sier det er helt naturlig fordi jeg har mye jeg skal få gjort og så føler jeg at jeg ikke strekker til. I disse tider så er alt fokuset(biologisk sett) fokusert på babyen i magen og tiden som kommer,så derfor får man ikke gjort så mye. Så når jeg da stresser så reagerer kroppen med at jeg griner for alt og er kjempe sliten. Så hvis dere har mye dere skal få gjort/prøver å få gjort,så kan det at dere er veldig overfølsomme være kroppens reaksjon på at dere må ta det med ro:)
Gjest Skrevet 29. juni 2007 #6 Skrevet 29. juni 2007 helt vanlig, griner for at jeg ikke får på meg elefanttrusene mine og griner for at de er digre som fallskjermer:P
Cybermom♥ Skrevet 29. juni 2007 #7 Skrevet 29. juni 2007 Er nok ikke alene med dette, nei. Jeg var på langweekend med svigerfamilien i helgen, og skal si det tok på. Har brukt tre dager på å komme meg igjen. Ble sliten, deprimert og bare lei alt og alle. I tillegg ble jeg vanvittig irritert over svigerforeldrene som til stadighet måtte spørre om det var bra med meg... Skjønner jo at de bare ville være snill, men ***** "JA, det er bra med meg, men jeg er gravid, og hormonene i meg lever sitt eget liv!" "La meg være i FRED".... Snart har vi ferie, og skal igjen tilbringe en uke sammen med dem. Kan ikke si at jeg gleder meg så veldig. Gruer meg er vel heller riktig... Blir likssom ikke helt det samme å forholde seg til svigerfamilien som sin egen familie. svigermor er så nærtagende og hårsår, at man hele tiden må trå varsomt, og det passer definitivt ikke med mitt humør for tiden...
<3..snart3barnsmor..<3 Skrevet 29. juni 2007 #8 Skrevet 29. juni 2007 åhhhh... Cybermom!!! Eg forstår deg kjempegodt!! Har akkurat hadd det sånn!! Og eg KJEFTA opp svigermor,, huff!! Og hun er hårsår! Og vi kjenner ikke hverandre såå godt,og har alltid hatt det en GOD tone.. Eg sei berre lykke tell!! Eg føl at vi to aldri kan ha det likedans som før,men det kan jo hend det e berre no..E berre så drittlei av at ho ska bland seg borti ALT når vi e i lag!! =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå