Flere som legger seg med dårlig samvittighet hver natt?

[winneboo]

Hver kveld jeg legger meg har jeg alltid dårlig samvittighet. Føler alltid at jeg kunne taklet en situasjon på en annen måte. Altså i forhold til datteren min. Syntes det er så vanskelig å "oppdra" et barn, har jo aldri gjort det før. Å det er i grunn ingen som kan fortelle meg det heller.

Nei off jeg syntes det er fryktelig vanskelig å være mamma,hvertfall en "perfekt" mamma. Utad så virker det som "alle" takler det så perfekt. Kanskje fordi ingen snakker om det åpent? Har ei venninne som jeg fikk lettet tankene mine for å hun overrasket meg ved å si at hun følte det på akkurat samme måte. At hun ikke strakk til, å at hun følte hun gjorde mye feil.

Har spurt moren min om råd men hun orker ikke å legge seg oppi det, å hun husker ikke hva hun gjorde da jeg var liten.

Noen andre?

[Gjest]

Ja,ser i ettertid at jeg kunne taklet situasjoner mye bedre enn det jeg gjorde der og da.Prøver å huske på det når det oppstår nye situasjoner ;-)

[*jaja*]

Du, det er nok helt normalt. Og så lenge du gjør ditt aller beste, så er det godt nok. Slutt med den dårlige samvittigheten! Jeg mener det, det kommer ikke noe godt ut av det! Når du legger deg, så tenker du i stedet: idag gjorde jeg det jeg tror er best og det er bra nok!!! Dattra mi er glad i meg for den jeg er og hun vet jeg gjør mitt ytterste for henne. Hun har bare en mamma og idag igjen fikk jeg vist henne at jeg prøver mitt aller beste, og imorgen prøver jeg å være en god mamma igjen!

Også sovner du og drømmer søtt om det gode mor og datter forholdet dere kommer til å ha opp gjennom årene fordi du er den aller beste mammen for jenta di!

Basta bom så det så!!!

[Anonym bruker]

Å ja, jeg kjenner meg veldig godt igjen. Mange ganger når jeg er sliten etter jobben går jeg nesten og gleder meg til at sønnen min skal legge seg, men så når jeg har lagt ham får jeg kjempedårlig samvittighet og tenker at jeg vil jo bare være sammen med ham hele tiden. Vi får trøste oss med at så lenge vi ikke er helt håpløse foreldre, så får vi mange fine stunder med dem også

[IdaJacobine]

Har slitt mye med sånne tanker jeg også, men har egentlig bare bestemt meg for at jeg er nødt til å stole på meg selv. Jeg gjør så godt jeg kan, men jeg er ikke perfekt. Jeg kan bare være mor på én måte fordi jeg er meg, så får jeg håpe at det passer for lille-vill.

Jeg tror det er viktig å tenke igjennom situasjoner man ikke mestret når ting har roet seg og prøve å finne ut hvordan man burde taklet det og hva man kan gjøre neste gang. men man må gi seg selv lov til å ikke være verdensmester og vite alt!

Det at du reflekterer over rollen din som mor og skjønner når du har gjort en feil, sier meg at du gjør så godt du kan på alle måter - og da er du en god mor. Ingen kan gjøre mer enn sitt beste.

Og man kan faktisk be om unnskyldning når man har vært dum, det skjønner og godtar de ganske tidlig.

Håper du føler deg bedre.

[Gjest]

jeg har droppa å få dårlig samvittighet, jeg sier til meg selv at jeg gjør så godt jeg kan, og snuppa er frisk, blid og sosial. så da gjør jeg jo noe riktig, selv om jeg sikkert kunne håndtert enkelte situasjoner annerledes. men om jeg skulle lagt meg med dårlig samvittighet hver dag, så hadde jeg bare blitt psykisk utslitt!

 

vær stolt av det dere gjør og klarer og prøv å gjør ting annerledes når dere får vanskelige situasjoner. prøv å stopp og tenk, hvordan ble dette sist? og så gjør en endring på det.

 

det er nok ting man skal bekymre seg for og ha dårlig samvittighet for her i verden om man ikke skal legge mere på seg selv!

[mamma søker barn-har fått 2]

Velkommen inn i en mammas verden...

Vi får vel kronisk dårlig samvittighet etter at vi har fått barn.

Er det ikke oppdragelse, så er det for liten tid, eller så er det noe annet.

 

Virker nesten som om det skal vare livet ut.

 

Men jeg er helt sikker på at din datter synes du er verdens beste mamma. Så lenge barna føler seg ønsket og elsket så kommer du langt.

Og når disse småttisene legger kinnet sitt mot ditt, så er den dårlige samvittigheten visket bort for en stund.

 

Men husk at det er vanskelig å være foreldre, kanskje ditt livs tøffeste oppgave. Men du vil vokse med det. Bli sikrere etter hvert. Og når nestemann dukker opp vil du føle deg litt tryggere. Men utlært blir vi aldri.

Lykke til!

[nickoline og supermann]

ikke i forhold til gutten min, men i forhold til husarbeid og annet.........sliter meg i stykker!

[BettyBoob]

Pjokken er bare 15,5 mnd, men har begynt å trasse fryktelig. Alt er galt! hehe, jeg er helt laid-back og tar det kult. Ingen dårlig samvittighet når jeg skal sove, heldigvis! Er alene med denne trassen også, men sånn er det bare Er absolutt ikke noen perfekt mamma, gjør mitt beste og det er godt nok her i huset! Disse små kommer ikke med bruksanvisning og man lærer så lenge man lever Prøv å ikke fokusere så mye på hva du kunne gjort annerledes, men prøv heller å se fremover og hva du evt vil gjøre neste gang en liknende situasjon dukker opp gjort er gjort og spist er spist!