Gjest Skrevet 28. juni 2007 #1 Skrevet 28. juni 2007 2 av hans nære venner døde i en ulykke idag.. han ringte meg nettopp for å høre om jeg kunne lese det som sto om saken på tekst tv,for han har ikke fjernkontroll til tven sin (ødelagt), så begynte han å gråte... å han sitter alene i sin leilighet..han bor alene.. skulle ønske han hadde noen .. vi har et ganske innvikla forhold,føler ikke jeg kan være skulderen han trenger.. det er hardt...
lillemym Skrevet 28. juni 2007 #2 Skrevet 28. juni 2007 Syns du skal være den skuldra han trenger ikveld uansett hvor anstrengt forhold dere har. Han ringte jo til deg og du er jo datteren hans så et par timer klarer du sikkert
lillemym Skrevet 28. juni 2007 #4 Skrevet 28. juni 2007 nei det er kanskje ikke det, men siden du bryr deg nok om han til å syns synd på han og dere har telefon kontakt så er det vanskelig å forstå hvorfor du ikke kan være støtten hans et par timer. Har du ikke kjenskap til noen som kunne ha stilt opp for han da i denne stunden? Venner andre familiemedlemer?
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #5 Skrevet 28. juni 2007 vi har for det meste kun telefon kontakt,virker ikke som om han vil ha noen inne hos seg,han sier alltid nei.han kommer til oss avogtil.. jeg kjenner ikke noen av hans venner,men vet han har noen gode.. familie har han ikke her utenom meg og mine yngre søsken.. mamma og han har ikke vert på talefot på 10 år..
BEA-77 Skrevet 28. juni 2007 #6 Skrevet 28. juni 2007 Kunne du ikke invitert ham hjem i kveld da, kunne jo kanskje overnattet?
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #7 Skrevet 28. juni 2007 joda hadde vi hatt en plass til han!! leiligheten får er på 45 kvadrat..1 soverom. sofan er ikke lang og brei nok for han å sove på..
BEA-77 Skrevet 28. juni 2007 #8 Skrevet 28. juni 2007 Hmm, ikke enkelt det der. Kanskje du kunne ringt for å snakke litt da, kan være greit å ha noen å prate med i en sånn situasjon... (vet av erfaring)
lillemym Skrevet 28. juni 2007 #9 Skrevet 28. juni 2007 Jeg hadde iallefall enten bedt han bort til meg eller bare reist til han en tur. Dette er jo ikke en vanlig dag for han da. Det går jo an å prøve å støtte han
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #10 Skrevet 28. juni 2007 ja,jeg ser jo dette var helt feil å legge ut her.. siden dere ikke skjønner situasjonen.. iikke surt ment,skjønner jo det er vanskelig å forstå..
lillemym Skrevet 28. juni 2007 #11 Skrevet 28. juni 2007 ja dette ble man ikke helt klok av. Det er nok sikkert ikke lett for noen av dere
BEA-77 Skrevet 28. juni 2007 #12 Skrevet 28. juni 2007 Jo tror jeg begynner å forstå at det ikke er så enkelt for deg å rekke frem den hånda. Sikkert mye som ligger under her som vi ikke vet. Skjønner også at det må være tøft for deg å sitte så hjelpesløs å ha vondt av ham uten å kunne gjøre noe. Vet hvor ekkelt det er å sitte å synes synd på noen uten å være i stand til å hjelpe på situasjonen. Han får nok en tøff tid fremover, så han vil nok sette pris på noen telefonsamtaler ihvertfall og kanskje en middagsinvitasjon en kveld... Håper det går bra med dere begge:)
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #13 Skrevet 28. juni 2007 nei det er nok ikke helt lett å forstå.. kan jo for eksempel si at han er alkoholiker..
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #14 Skrevet 28. juni 2007 heihei kinesnuppa =) trist å høre hva som har skjedd. og bare så du vet det, jeg forstår deg utrolig godt. uten å komme med for mye detaljer har jeg opplevd det samme med en jeg kjenner - syns forferdelig synd på personen men føler ikke jeg er den rette til å være støtten. håper pappaen din klarer seg og at han har noen som er rett til å støtte han. og håper ikke du har dårlig samvittighet for at du ikke kan være den rette støtten for han... stor klem =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå