snupp & mamma Skrevet 28. juni 2007 #1 Skrevet 28. juni 2007 hun døde 12 juni og jeg savner henne så at det verker i hele kroppen.. hvordan skal jeg klare dette når jeg savner henne så mye allerede.. det sies jo at alt blir bedre med tiden, og det håper jeg inderli for dette er helt jæ....!!!!!
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #2 Skrevet 28. juni 2007 stooor trøsteklem til deg ! er ikke lett når noen dør...mistet selv moren min for ett år siden og savnet og sorgen er selvfølgelig der, men ikke lengre så intenst. sønnen min var bare 6 uker så fokuserte mye på han. sorgen blir faktisk lettere å bære med tiden... men husk at det er lov å sørge ! ikke hold alt inne i deg, men snakk med noen... igjen...stor klem til deg !
snupp & mamma Skrevet 28. juni 2007 Forfatter #3 Skrevet 28. juni 2007 jeg har en liten datter på 6 mnd, og hun hjelper meg til å fungere.. hun er min lille, men store hjelper!
♥En prins og ei prinsesse♥ Skrevet 28. juni 2007 #4 Skrevet 28. juni 2007 Uff fikk helt klump i halsen jeg når jeg leste det her. Har vel ikke så mange råd å gi egentlig utenom at jeg håper virkelig at du klarer å tenke sånn at selvfølgelig vil du aldri, aldri glemme mamman din men at ting vil gå seg litt mer til etterhvert. Det er ikke lenge siden hun ble borte og det er sikkert veldig uvirkelig for deg enda, men når tiden går og du innser det triste som har skjedd så vil det nok bli littegrann enklere for deg. Uff ble kanskje litt dumt det her men uansett: sender deg masse trøste klemmer og håper etterhvert du føler deg litt bedre!
snartgift.no Skrevet 28. juni 2007 #5 Skrevet 28. juni 2007 Stakkars deg... Vet hvordan det er å miste mammaen sin, min mor døde i fjor. Og ja, det er helt jævlig. Men det blir lettere etterhvert, for tiden går og du lærer deg å leve med det. Men jeg kan gråte meg i søvn hver kveld for jeg savner henne sånn. Hver gang det er noe galt og jeg er trist og lei føles savnet ekstra stort, for jeg kunne alltid ringe henne hvis det var noe. Trengte ikke si noe en gang, for hun skjønte det... Morskjærlighet er noe av det sterkeste som finnes - det er så ubetinget. Har heldigvis en flott familie igjen, men tror det å miste mamma var det aller verste som kunne skje. (Utenom mann og barn) Håper du har en snill og god familie og at dere kommer til snakke om og huske alle gode minner om henne. Var hun syk før hun døde? Klem.
Skravlemamman Skrevet 28. juni 2007 #6 Skrevet 28. juni 2007 Huff så trist da........kan ikke annet gjøre enn å sende over en stoooooooor klem...........
snupp & mamma Skrevet 28. juni 2007 Forfatter #7 Skrevet 28. juni 2007 jeg håper inderlig at det blir litt bedre for det er så tungt. jeg hadde også et utrolig bra forhold til mamman min..var det noe så ringte jeg alltid til henne. tenker på alle tingene jeg ville fortalt henne om jenta mi..alt hun går glipp av..eller når jeg trenger råd, eller trøst som du sier! ja, jeg er også helt sikker på det er det verste å miste utenom mann og barn.. kan ikke forstå at jeg må leve resten av livet mitt uten mamma. at jeg må savne henne resten av livet og jeg er bare 22. jeg har mange gode støttespillere rundt meg, og er så uendelig gla for at jeg har min egen familie, og ikke bare livet med mamma. ja hun var syk, og vi visste at vi ikke kom til å ha henne i mer en 10-15 år til, men hun døde i ulmebrann. det er det som er så vondt. fordi jeg føler at alt hun strevde seg gjennom med smerter og sykdom skulle være til ingen nytte...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå