Alt for mye snakk om SA og MA...

[Anonym bruker]

Noe rart i at vi blir redde`?? NEI!!!!!

[Serial mom]

Du får lulle deg inn i rosa plysj og sove deg gjennom livet da,for det skjer saker ute i verden som ikke er så hyggelige,og gud forby at du skulle være vitne til noe av det!

 

 

[Teltpluggen]

Si meg anonym.. Hvilken farge har himmelen i din verden? De fleste VET om at MA og SA skjer og KAN skje de tre første månedene og også etterpå. Det er ingen som tvinger deg til å gå inn å lese om alle vetu;)

[Anonym bruker]

Så logg deg for helvete ut av BIM da, HI...............

Welcome to the real world forresten!!

[Anonym bruker]

litt sykt egentlig at en begynner å hyle om SA når en såvidt har fått en positivt test og en har begynt å blø.åå jeg har mista ungen min.

det synes jeg håner dem som har mista barn senere i svangerskapet enn uke 5 og 6. SA og MA er kroppens måte å ordne opp på, og jeg kan være enig i at mange blir skremt av å lese om sånt. men en kan jo velge å la være å lese da

[Teltpluggen]

Er helt enig i at en kan VELGE det en leser, men hva mener du med at det "håner" de som mister senere i svangerskapet? Og så ordner ikke kroppen helt opp ved MA. En MA fører ofte til enten utskraping eller medisinsk abort..

[Anonym bruker]

Snakk om mangel på sympati for sine medmennesker! Jeg må bare riste på hodet av deg HI. Bli voksen.

[Anonym bruker]

Jeg har mistet sent i svangerskapet og nei det kan nok ikke sammenlignes med uke 5 og 6, pga fødsel ol men alikevel er det jo en sorg det også ved en positiv test skaper man forventninger og man regner jo med at ting skal gå bra. så dette er teit og si uansett.

[Teltpluggen]

Kan nok ikke sammenlignes i det hele tatt. Er ikke det jeg sier heller. Men det å si at de "håner" de som mister senere syns jeg blir VELDIG feil.. Det er jo vondt for de som opplever det uansett. Mistet i uke 12 selv og vil ikke si at det gjorde noe mindre vondt for MEG selv om jeg ikke var såå langt på vei liksom..

[Gjest]

Er vondt å miste uansett hvor langt man har kommet,har selv hatt en MA oppdaget i uke 12 døde i uke 9. Var selvfølgelig helt på bånn, men tror det hadde vært verre å miste sent i svangerskapet. Men uansett når man mister så er det trist og det er forskjellig fra person til person hvordan man reagerer.

[Gjest]

Det er sant at vi kan ikke skånes for alt som er ubehagelig og skremmende å høre. Vi kan forsøke å spare våre medmennesker for noe, men ikke for alt. Da jeg var barn og ungdom syntes jeg det var fryktelig skremmende å høre at mora mi begynte å røyke fast da ho var 21 år. Helt til jeg var passert det året jeg var 21 år, var jeg livredd for å begynne å røyke selv. Grunnen til dette var fordi mora mi var imot røyking som tenåring og prøvde aldri å røyke som tenåring, men plutselig prøvde ho å røyke da ho var 21 år og da ble ho avhengig av røyk med en gang og deretter røkte ho i mange år. Jeg ville absolutt ikke begynne å røyke selv, men jeg var livredd for at det var store sjanser for at jeg også kom til å begynne å røyke når jeg ble 21 år siden mora mi hadde gjort det. Jeg syntes det var skremmende å høre at mora mi ble så fort avhenging av røyking siden ho hadde vært så motstander av røyking da ho var yngre, og da var jeg livredd for å miste kontrollen og begynne å røyke selv. Faren min var også motstander av røyking lenge da han var tenåring, men da han var 19 år og kom i militære så begynte han å røyke. Så begge mine foreldre begynte å røyke likevell, selv om de hadde vært veldig imot røyking. Og da var jeg vettskremt for å miste kontrollen over meg selv og begynne å røyke selv om jeg absolutt ikke ønsket å røyke. Det som hadde skjedd foreldra mine var jeg livredd for skulle skje med meg også! Heldigvis så holdt jeg på kontrollen, nå er jeg snart 32 år og har aldri røkt, så jeg fikk viljen min, jeg ble ikke lik foreldra mine!

[Gjest]

Noen ganger så tenkte jeg at det beste hadde vært om jeg ikke hadde visst at foreldra mine hadde røkt, fordi da hadde jeg sluppet å ha den bekymringen å gruble på fra jeg var 11 til jeg var 21 år. Jeg mener jeg begynte å få tvangstanker om røyking da jeg var 11 år, så i over 10 år grudde jeg meg til å eventuelt dele skjebne med mora mi.

[Anonym bruker]

Eh....hva hadde denne debatten med røyking å gjøre da?! Har jeg gått glipp av noe?

[Serial mom]

Neida,bare nøffemor som tenkte høyt et øyeblikk....(igjen!)

 

Ikke at det gjør noe altså,blir fasinert over hvor mye tid noen kan bruke på å bekymre seg for alt mulig merkelig mellom himmel og jord!