Noen som vurderte abort?

[MammaTil Hjertebarn+1 gutt til]

Som etter at dere fikk ungen angrer på at dere ikke tok abort likevel? Har en vennine som er gravid, ikke planlagt i det hele tatt, hun har aldri brydd seg om barn, å dette kom som et stort sjokk. Hun vurderer sterk å ta abort. Jeg støtter henne selvsagt i det hun velger. Men jeg har sagt til henne at jeg er redd hun kommer til å angre dersom hun tar abort. Men det hun er mest redd for er at hun beholder barnet, å angrer på det i ettertid. Jeg har sagt at det tror jeg aldri kommer til å skje. Hva tror dere, kan hun angre på at hun beholdt det?

[*bolla pinnsvin*]

Jeg har tatt abort en gang og angrer ikke på det, men jeg må jo si at hadde jeg hatt noe som helst peiling på hvor glad man blir i de små, så hadde jeg ikke gjort det. Jeg var også redd da jeg gikk gravid denne gangen og tenkte at jeg kanskje ikke kom til å bli glad i barnet, men det var jo helt ubegrunnet. Han er det beste som har hendt meg og den fineste i hele verden! Han har gitt meg så utrolig mye bare ved å være til og jeg elsker han over alt på jord!

 

Si til venninnen din at selv om det kan føles litt rart når man er gravid, så kommer hun ikke til å angre at hun beholdt. Kan ikke helt se for meg hvordan det skulle være mulig

[Gjest]

Man angrer sjelden eller aldri på at man har valgt å beholde, mye vanligere å angre på det omvendte...

 

Embla skulle vært minstemann av 4!! hun egentlig. Men de to første (tvillinger) mistet jeg i en SA og neste valgte jeg å ikke beholde.

Men på den annen side, jeg hadde jo ikke hatt Embla hadde jeg hatt noen av de andre!

 

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg vurderte å ta abort. Er kjempe glad jeg ikke gjorde det=)

har alldri angra på at jeg ikke gjorde det.

 

[MammaTil Hjertebarn+1 gutt til]

Tusen takk for svar, setter pris på det

Jeg tror heller ikke hun kommer til å angre viss hun beholder. Men greit å høre synspunkter fra folk som har vært gjennom det samme

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Jeg tror jeg hadde angra som bare det hadde jeg tatt abort (tok jo ikke det med spira selv om hun blei til på et ektremt dårlig tidspunkt), så jeg angrer mindre at jeg beholdt. Men for å si det slik så hender det at jeg av og til angrer på at jeg blei gravid med snulla (hun var planlagt), for hadde jeg ikke hatt henne, så hadde ting vært mye lettere...kunne jo ha droppa all kontakt med barnefar, og fokusert 100% på studiene mine. Men jeg tenker jo sånn fordi det ikke fungerte mellom meg og barnefar...var jo ikke meninga at vi skulle slå opp!:-/

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Har hatt abort. Angret ikke. Det lå ikke til rette for et barn i en slik situasjon. Ville aldri fått et barn uten rette forutsetninger.

Med hun jeg har nå angret jeg i 6mnd på at jeg beholdt. Nå er hun 1mnd og jeg er så forelsket i henne :-)))