I dag har jeg vært helt alene med barna i

[ZamZam]

en måned, da mangler det bare tre...

På denne måneden har jeg gjort klart flyttelasset,taklet en stor lillemann som savnet pappa veldig, nesten blitt saksøkt, dirigert byggearbeid, gjort hagearbeid, husarbeid, hjulpet venner, passet barn og hatt utallige møter med lege, emvetsmenn mm

 

Nå begynner jeg faktisk å bli sliten, har hatt seks timer barnefri hele måneden, men hedligvis har eldstemann 12 timer i barnehagen i uken så da får jeg litt fri ifra han..

 

Er veldig takknemlig for at jeg har to friske barn som stort sett sover natten, og som stort sett er snille å ha med å gjøre. Er også takknemlig for at ryggen min ikke har gitt opp på meg enda, håper den holder til jeg er ferdig med flyttingen.

Er egentlig litt sint på mannen min fordi han har satt igjen masse problemmer til meg, men han går jo glipp av alt som skjer med barna så det er vel straff i seg selv.

 

[ZamZam]

Må bare legge til at jeg har gått ned en og en halv buksestørrelse så det er ikke bare sundt for helsen, men nå er jeg nesten igjennom det verste og regner med å få tid til å spise ordentlig igjen... Heldigvis.

[Girly *snuppa og snuppen*]

Jøss... Kommer mannen din tilbake da? Hvor skal dere flytte?

[ZamZam]

Vi bor i Frankrike og skal flytte til Afrika, pga jobben til mannen min.

Han har allerede flyttet så jeg må plukke opp igjen alle bitene her...

 

 

[Girly *snuppa og snuppen*]

Helt utrolig! Håper mannen din vet å sette pris på det du gjør for han!

Du må ha utrolige mengder med både vilje og energi! :-)

Beundrer sånne mennesker som deg! Jeg hadde nok ikke klart et sånn prosjekt - bøyer meg i støvet, og ønsker deg lykke til og fortsatt god sommer!

[Gjest]

Masse klemmer til deg....

[trøndermamma]

Bøyer meg i støvet for deg! Det høres jo veldig slitsomt ut. Og så flytte helt til Afrika...det hadde ikke jeg hatt mot til!

Ønsker deg lykke til videre, og håper at alt går bra med deg og dine:)

 

[ZamZam]

Har egentlig ikke noe valgt når det gjelder det å flytte, enten to år alene her med barna eller 18 måneder som en familie i Afrika.

Hadde sikkert klart meg i de to årenen, men hva med barna som har en pappa som stikker hodet inn drøa i to uker hver sjette måned?

 

Det er egentlig en flott opplevelse å _måtte_ gjøre alt selv, man blir kjent med seg selv på en helt annen måte en hvis man er to om ting..

Når jeg blir gammel og grå så kan jeg se tilbake på dette, året i afrika å si " dette gjorde jeg og dette klarte jeg!"

 

Det er virkelig sant at det som ikke dreper deg gjør deg bare sterkere...

 

Takker for alle lykkeønsknignene, regner med at jeg trenger dem da jeg kommer frem til "det forgitte søppellandet" og ikke har DIB in site..