Jeg begynner å bli veldig misunnelig...

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

På dere som er så heldige og har normal syklus... *sukk* Jeg har pcos så jeg har verken eggløsning eller mens. Har prøvd i snart 1 år nå og det har resultert i kun 1 eggløsning! Har da gått på 4 pergotime-kurer (1 enkel og 3 doble). Nå skal jeg prøve akupunktur og se om det kan hjelpe meg... Jeg er så sliten av det å ikke vite om jeg i det heletatt får eggløsning denne gang osv... Kurene har jeg bare fått annenhver måned og siden gyn skal ha ferie nå i juli må jeg vente en ekstra måned med å få en ny kur!! Det er bare så sykt urettferdig! :-(

 

Jeg er utrolig taknemmlig for det lykketreffet da jeg ble gravid med sønnen min og begynner å forberede meg på at han også blir mitt eneste barn... *dobbeltsukk*

 

 

Et aldri så lite syteinnlegg for å lette på trykket fra meg...

Takk for at du gadd å lese! ;-)

[Måånestråle]

Uff, fikk litt dårlig samvittighet for innlegget jeg nettopp la ut på forumet nå... Jeg jubler over at syklusen er tilbake på 28 dager etter kluss og syklus på opptil 35 (!!) dager etter MA i mars. Jeg har vel ikke hatt SÅ mye å stri med på syklusfronten egentlig, og føler meg veldig heldig!

 

Skulle gjerne delt noen stabile sykluser med deg, Pike25...

 

Masse sympatiklemmer fra

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Neineinei! Det var ikke meningen å gi noen dårlig samvittighet!! Måtte bare få ut litt damp! hehe Du kan da få glede deg over at syklussen din går din vei fordet!

 

Tusen takk for klemmene! Mange lykke-til-klemmer tilbake!! :-D

[2 fine små]

Synes ikke dette var sytete, er jo bare et lite hjertesukk!! Og det skulle da bare mangle.... Foeler med deg jeg, og forstaar at det maa vaere utrolig frustrerende aa vaere i din situasjon. Det at det skal saa mye til for at det klaffer osv, det er jo helt utrolig urettferdig i en verden hvor veldig mange faar barn over en lav sko....som det mest sannsynlige i verden.

 

Men er du 25 aar? Da tenker jo jeg at du har tid paa deg da, saann at overraskelser kan kommer mener jeg. Men familieplanlegging blir liksom ikke det samme.

 

Jeg har det litt som du, men jeg blir gravid da, bare at de ikke alltid fester seg. Hadde to MA foer datteren min (som naa er 3 aar) og saa har jeg mistet to etterpaa ogsaa, alle fire veldig tidlig, foer uke 5 er omme. Men dette er jo ogsaa veldig rart for kroppen, at den setter i gang graviditeter, og saa bruker man jo noen mnd aa komme seg helt etter det ogsaa, spesielt siden 3 av dem krevde utskr.

 

Saa vi har ikke lik situasjon, men det som ligner er jo at det tar forbasket tid med nr 2, og det er irriterende. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde vi bare droppet prevensjon etter nr 1, men saann kan jeg heller ikke tenkte, fordi det var jo saa uaktuelt aa tenke flere barn akkurat da.

 

Men disse som bare "gjoer seg ferdig" og ofrer noen aar av livet til aa vaere foreldre, har jo skjoent et og annet tenker jeg etterhvert.

 

Jeg er ti aar eldre enn deg, saa jeg blir mer og mer saann at det ikke handler om planlegging lengre, vi tar det vi faar vi naa!! =o))

 

Ikke ha daarlig samvittighet for aa blaase ut hvert fall, det er jo derfor vi er her.

 

*Klem*

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Ja, jeg er klar over at jeg er ung og har god tid, men det som gjør mest vondt er at jeg ikke føler meg som en skikkelig kvinne... Jeg har kraftig hårvekst i ansiktet, er overvektig, veldig vanskelig å gå ned i vekt, er hormonell, til tider depressiv og jeg sliter med et veldig søtsug! Jeg prøver å spise så lite søtt saom mulig, men får jeg ikke litt når behovet kommer, blir jeg veldig grinete og uttafor. Dette er pga sykdommen... Oluss at jeg har kviser som en fjortiss... sukk...

 

Men på en annen side er jeg veldig glad for at jeg begynte såppas tidlig, for da har jeg jo, som du sier, flere år på meg! Men det er allikevel vondt å få høre, når jeg betror meg til venner: "hvorfor stresse, du er jo ennå ung!" Ingen har sagt at jeg stresser! Men når man er såppas babysyk, er det ikke lett å tenke at "det kommer når det kommer" Jeg blir utslitt av disse evinnelige kurene som aldri fungerer, men lager full hormonkrig i kroppen min og jeg ønsket 2 forholdsvis tette barn of dems skyld... (dette var ikke ment på deg Femina! Jeg er veldig glad for innlegget ditt! :-D)

[Gjest]

Hei Pike 25. Fikk så lyst til og svare på innlegget ditt. Jeg skjønner deg veldig godt, og kjenner meg igjen i flere ting som du skriver. Jeg har ikke pcos, men har en venninne som hadde det. Hun var veldig overvektig, kraftig hårvekst, og slet naturlig nok med et dårlig selvbilde. Hun fikk prøve reductil hos legen din. Dette er et slankemiddel. Hun gikk ned over 30 kg ved hjelp av dette. Ved kontroll hos gynekolog etter noen måneder hadde hun helt fine eggstokker igjen uten cyster.

 

Andre med pcos prøver metformin, Har du prøvd det?

 

Akupunktur og fotsoneterapi anbefales av mange. Dette er dyrt, men kan være verdt det.

 

:-)

[Gjest]

Selvfølgelig fikk hun reductil hos legen SIN og ikke din:o)

Gikk litt fort i tastinga her:o)

[Dotten]

Huff så kjedelig. Ønsker deg masse lykke til, og som det så fint heter... Den som venter på noen godt, venter ei forgjeves, så så snart ferien er unnagjort, er det bare å sette i gang, og snart får vi håpe du legger masse egg og en liten spire tar bolig i din kropp

 

Klem

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Hei på deg!

 

Jeg er en 28 år gml jente som har pcos og ett barn også. Har regelmessig mens etter jeg fødte i fjor høst, men har ikke sjekket EL. Jeg vet akkurat hvilke psykiske prosesser du er igjennom, og jeg håper du kan sende meg en pm dersom du ønsker å utveksle erfaringer.:-) Kanskje vi kan hjelpe hverandre litt? Klem.

[2 fine små]

Forstaar deg godt jeg, og blir ikke fornaermet (har jo ikke noen grunn til det for noe)

 

Og selvsagt er dette med alder noe som er tull aa snakke om fordi du er jo der du er i alder, og det er hele tiden et aar eldre enn i fjor osv.... man foeler seg klar naar man er klar. Jeg mente mest biologisk og at kroppen din rent "teknisk" om jeg kan si det saann, mest sannsynlig vil vaere fruktbar i 20 aar til.

 

Men, man vil jo drive familieplanlegging, og jeg kjenner selv at 8 pp og to mistet ikke akkurat var det jeg forventet meg da jeg tok ut spiralen. Gaar det et helt aar til naa for eksemspel, ja da vil jeg nok kjenne det baade her og der tror jeg.

 

I forhold til at du ikke foeler deg helt som kvinne, saa har jeg respekt samme hva man foeler for seg selv, og heldigvis synes omverdenen ofte noe helt annet, men jeg forstaar godt hva du mener. Det er noe med hva man foeler seg som i forhold til alle disse tingene som skjer med en, det med hormoner er ikke enkelt nei... Og man kan jo bli lettere oppgitt over (selv om ikke det er helt rettferdig heller selvsagt) alle som hopper og spretter rundt og ikke kjenner noe av det paa kroppen som du gjoer. Akk ja, det er ikke rettferdig alt nei...

 

Angaaende pcos som "kommer og gaar litt" saa har jeg selv en mild grad, som ved siste UL var helt fravaerende. Altsaa ikke noen cyster i det hele tatt. Det jeg har aa si om det, er at jeg har kuttet drastisk ned paa sukker (inkl. alkohol og stivelse som broed osv) og kjenner at etter noen uker faar kroppen andre "sug", som groennsakssug og proteinsug. Jeg merker ogsaa en klar forbedring av fordoeyelse (om enn ikke forbrenning da, sukk...men kanskje det kommer?) og jeg var veldig fysisk aktiv i mnd foer den UL.

 

Det er sikkert veldig individuelt hvordan PCOS slaar ut og hvor mye man kan paavirke selv, men for meg virker noen av disse grepene, uten at jeg vil dytte paa andre noe av dette. Det er jo ikke det man trenger naar man er fortvilet. Da trenger man bare aa blaase ut litt og forstaaelse.

 

En annen ting er jo at det forskes veldig mye paa PCOC i Norge, og jeg mener Ullevaal jobber med et langtidsprosjekt, som det muligens er anledning til aa bli en del av, kanskje det kunne vaere noe? Aa melde sin interesse enten for informasjon, evt deltakelse?

 

Uansett, blaas ut naar det trengs, det er som sagt det vi er her for.

 

Selv tenker jeg noen ganger at det finnes de som faar tidlig overgangsalder, tenk om jeg f.eks. om to aar altsaa ved 37 skulle komme i overgangsalderen? Det ville vaert rart og litt trist, spesielt dersom vi ikke har faatt nr 2. Men, men, tenker jeg, det er lite jeg faar gjort med saanne ting, det er bedre aa gjoere noe med de tingene man faktisk KAN gjoere noe med, og jeg skal opp i aktivitet framover, og holde det der, samt spise mange smaa maaltider daglig, da jeg vet at det ogsaa er noe som hjelper paa mitt "totalbilde" og tydeligvis PCOS ogsaa.

 

Oi, langt og jeg haaper du synes det er greit at vi svarer og svarer og svarer, hehe...

 

Klem