privatliv

[Anonym bruker]

Hei,

Hva synes dere: de dagene tenåringene (jente 14 gutt 16) til mannen min ikke bor hos oss så opplever vi at de uten forvarsel stikker innom om morgen på vei til skolen for å drikke juice eller noe lignende gjerne sammen med en venninne. Mitt problem er at jeg føler at jeg ikke har noe privatliv hjemme. Jeg kan oppleve å være på bade mens noen kommer, være minimalt påkledd osv. Er jeg hårsår? Jeg er ute etter konstruktive tilbakemeldinger. Jeg opplever også å våkne i min egen seng av at de er innom soverommet for å si hei - venninen eller vennen venter heldigvis utenfor døren (de går inn med ytterklær og sko) - det gjelder de dagene de ikke bor hos oss. For meg er mitt soverom et privat rom og spesielt de dagene de ikke bor hos oss. Føler det er annerledes når de er hos oss. De er ikke akkurat småbarn men tenåringer.

[~~DoraDora~~]

Trenger de å ha nøkkel til huset deres da? Min stedatter får kun ha nøkkel når hun er her, og det er helt nødvendig. Vi passer på at hun leverer den tilbake når samværet er over. Klart du må kunne gå "naken" rundt i ditt eget hjem, uten at de stikker innom i tide og utide. Hadde vært annerledes dersom de bor fast hos dere. Inndra nøklene umiddelbart....

[ana baroma]

Har du forsøkt å snakke med dem om dette? kan du ikke si at det er ok at de kommer, men om de har med noen - så er det fint om de sier fra før de kommer inn eller noe i den duren?

Evt få pappan til å snakke med dem:)

[Anonym bruker]

Jeg har lenke på innsiden av dørene og de har jeg på når jeg er alene hjemme, dette har jeg gjort fra lang tid før stebarna kom inn i livet mitt, etter en episode jeg ble skremt av en sånn omfarter med bilder. Bli litt redd du også, få deg sikkerhets lenker, og heng de på. Da unngår du konflikter med stebarna og mannen og ingen blir såret eller lei seg.

[smillas]

Det vil nok gå over, særlig det med å entre soverommet. Husker at jeg også hadde det sånn før, syns det var veldig rart, men nå savner jeg det nesten. Det betyr jo også at de er fortrolige med deg og med huset de hører til. Jeg syns du skal forsøke å bite det i deg. Det viktigste er å høre til, for alle og en hver. Tenk om de bodde der hele tiden. Da hadde du uansett måtte forholde deg til dette hver eneste dag... ta det som et kompliment: De syns i alle fall ikke du er avskrekkende nok - naken eller ikke - til at ikke venner kan komme innom for en titt! ;-)

[Anonym bruker]

Du må virkelig være en positiv person, som ser noe bra i at tenåringene bare braser inn på foreldre soverommet tidlig på morgenkvisten. JA, JIPPI, det er jo egentlig døds kult.

For de fleste av oss er det ikke noe gjevt, og de fleste av oss tolererer ikke slik oppførsel av ungene. Mine foreldre låste soveroms døra, og det kommer vi også til å gjøre om ungene legger seg til sånne tendenser.

De kan nå lære seg at de ikke kan få lov til alt, og at de også må ta hensyn til andres private svære. Det må de fleste, som sagt jeg måtte lære meg det, og ikke er jeg skilsmisse barn heller. Det blir jo enda mindre velkomment om ikke det er ens egne barn, for en har jo som regel litt mer avstand til stebarna når det gjelder nakenhet og intimitet og dette med den personligesfære.

Jeg sitter ikke å spiser frokost i underbukse og t-skjorte når stebarna er i huset, men kan gjøre det ellers. Søler jeg på skjorta mi, tar jeg ikke den bare av og sprader rundt i bh, når stebarna er hjemme, men jeg kan gjore det ellers.

Jeg også har store stebarn, tror de setter pris på at vi ikke er så veldig fortrolig at vi sprader rundt naken, og jeg hadde i alle fall følt meg naken om de kommer på meg lettere påkledd, eller helt naken for den saks skyld.

Nei, soverom må en få ha i fred!

[Anonym bruker]

He,he det er mye man skal godta som stemor gitt. til og med gi bort privatlivet på soverommet når det ikke er samværsdag en gang...

Når er det egentlig greit å sette ned foten? Aldri...?

Nei uff man har da sine behov for privatliv og grenser... både når det gjelder sine egne biologiske barn og stebarn.. Folk er selvfølgelig forskjellige på hvor de har sin intimgrense... men, utrolig hva man skal måtte godta for å ikke bli puttet i kategorien SLEM og ego stemor....

Hadde en biomor bedt ungen sin om å banke på døra før de buser inn på soverommet hadde vel ingen reagert... Eller hvis de hadde bedt store barn om å ikke bli vekket før litt ut på dagen..

[~~DoraDora~~]

Helt enig med de to siste Anonyme...

[Anonym bruker]

Hva sier mannen din til dette?

[Anonym bruker]

De virker fortrolige med deg. Sett opp nye husregler i fellesskap med resten av fam.

[Zerotondo]

Her i huset er stebarna mine 8 og 13 år,og de er her 50%

(annenhver uke).

De har nøkkel til huset, men vi har en avtale om at de skal ringe en av oss eller sende en sms dersom de kommer innom utenom samvær.

 

Og når det gjelder soverrommet er det hellig!

Da jeg og mannen min ble sammen for 4 år siden, innførte vi en regel om at barna ikke får være på soverrommet vårt, -dersom det er noe de vil oss når vi er der må de banke på.

 

Hadde jeg ikke hatt dette minimum av privatliv hadde jeg blitt gal...

Så min mening er at nei,- du er ikke spesielt hårsår !

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Zerotondo her, men har ikke klart å få det alt på plass i vårt hjem. Det hender de sniker seg inn, stormer inn, vi hadde ikke lås før. Aller verst var det når vi hadde babyen inn hos oss, stellerom og stellbord, og alle baby klærene. Da ville de inn å se på den lille, se på klærene, skifte og stelle.

Jeg følte det veldig som et overtramp, For det var eneste stedet i huset som kun var vårt.