Slik ble min andre fødsel

[sauefot]

Lørdag morgen våkner jeg av rier, og når jeg går på do, oppdager jeg at slimproppen går. Faktisk vondere enn jeg hadde tenkt meg, sterke, sterke menssmerter.

Hele lørdagen går jeg med rier, og når kvelden kommer dabber det hele av litt.

Legger meg, og får faktisk sove hele natta.

 

Søndag morgen er det hele vondt, og vi bestemmer oss for å avlevere lillemor til mormor og morfar på hytta og dra til føden for en sjekk. Jeg blir der satt på ctg og får sjekket åpning. 2,5 cm. Jeg er i fødsel, men drar hjem siden dette kan drøye. Riene er fortsatt der utover dagen, men til kvelds dabber de av. Om natten starter de for fullt, og jeg puster meg igjennom de verste riene, mens mannen sover ved siden av meg. Et under at han ikke våkner.

Kl 0400 blir det hele uutholdelig, så jeg vralter i dusjen, og det er deilig, men tar ikke vekk riene. Da forstår jeg at nå er det nok alvor.

Vekker mannen, og vi drar til føden. Er der i 0600 tiden og blir innlagt mandag morgen. 3cm åpning. Yay! Utover mandagen er det rier, rier og rier. Noen med korte intervaller, og noen lengre. Andre fødekvinner kommer inn, og føder. Jeg bare går der, og mister motet helt.

 

Natten til tirsdag får jeg sove, men våkner av at jeg selv gråter i 02.30 tiden. Da har jeg det, for å si det mildt, svinevondt. Så kommer jordmor inn, og sier at hun nesten må sende meg hjem, for denne natten hadde de fått inn 4 fødekvinner, så alle fødestuer var opptatt, samt mottaket. Men hun vil likevel sjekke åpning på meg.

La meg sitere:

"Men kjære, kjære lille venn. Hvorfor har du ikke sagt noe??" Så løper hun ut, mens hun roper gjennom gangen:

"8 cm, gjør klar en fødestue nååå!"

 

Når jeg så reiser meg fra sengen, kjenner jeg trykketrang, men går og går og går, for ikke faen om jeg vil føde i noe gang eller på et barselrom.

Jeg går rundt i ring rett utenfor mottaket på føden, og ser på at de vasker og gjør klart mottaket i en faderlig fart.

 

Jeg kommer meg inn på mottaket, får revet av meg buksa og hopper opp i senga, så starter pressveene for fullt. Åå fy flate, jeg hadde glemt hvor vondt det var.

Det gjør faktisk vondt å presse jo!

Men jenta kommer jo ut hun, kl 04:19.

Bittelita var hun: 3220 g og 51 cm. 35 cm rundt hodet.

 

Ikke fikk jeg lystgass, ikke fikk jeg epidural, men overlevde likevel. Til tross for at dette ikke var helt den fødselen jeg faktisk hadde håpt på.

[3pårappen :)]

Flink du er å skrive!!!!!

 

 

Gratulerer med jenta =)

[Guttemamma til tusen :)]

åååå, så koselig å lese:o)

 

gratulerer så mye med lillesøster!!

[Gjest]

Gratulerer med en pike:)Synes du var flink!

Kjenner jeg grøsser når jeg leser,har en på 9 mnd.,og er 2 mnd på vei-har ikke glemt fødselen og får hetta når jeg tenker på at jeg skal gjøre det igjen;)

[3 jenter <3]

gratulerer!!!

[yasmina]

Gratulerer med den lille jenta !!!

 

Skjoenner at det ikke var helt som forventet, tok lang tid....Syns du var flink !! 8 cm, tenker hun nesten fikk sjokk.....

 

Funnet navn paa den lille prinsessen ?

[Gjest]

gratulere så mye med den lille frøkna )

[katlinka]

Gratulerer med jenta

 

Tungt når det drøyer så lenge, hadde selv en slik fødsel. Men belønningen er jo så stor Syns du var veldig flink jeg.

[Stor_smil]

Gratulerer så mye

[Nickey Mouse]

Gratulerer så mye Håper dere har en fin tid nå!

[Twig]

Gratulerer så myye med nurket sjøla!! ) venta lenge nå

[pøber´n & je]

Gratulerer med jente nr 2.