Herregud, jeg blir helt skremt av tankene mine!!!

[Anonym bruker]

Jeg er livredd (altså skikkelig, skikkelig redd) for å miste babyen min ut av vinduet, ned trappene (vi bor i 4. etasje), hardt i flisene på badegulvet osv osv... Jeg blir ordentlig uvel når jeg tenker på det. "Tenk om jeg hadde mistet henne her" osv....

 

Er det normalt å tenke slik? Selvfølgelig er alle redd for at noe skal gå galt med babyen sin, men jeg tenker slik ofte.

Huff....

[Gjest]

Tenker mye sånn jeg også. Ser for meg de verst tenkelige ting.. Tror dette er ganske så normalt, og vi passer jo bedre på også.. Iallfall gjør jeg det.

[Kondis som en murstein]

Tenker slik jeg også! Tenk om.............

Uff, ser for meg forferdelige ting som kan skje. Æsj, blir helt dårlig!!

 

Er nok vanlig...

[♥♥♥Mamma til nr 2 i Mai-09♥♥♥]

Jeg slenger meg på her..

Jeg "mistet" han en gang på badet... Han BRÅKASTET seg bakover når han lå på armen, og dermed så deiset han i en hylle som er ved lårhøyden på meg selv. Jeg er ikke lang:) 157,5...(den 1/2 er viktig:)...

OJ JEG BLE SÅ REDD!!! Vi gråt alle mann...Sambo sto i dusjen og så det hele, så han har aldrii vært så raskt ute av dusjen noen gang.. Men heldigvis gikk det bra...Men fy dæven for en ekkel følelse..Man føler seg så uduglig som mor, og det henger i ennå... Og jeg skal si at jeg holder han godt fast om dagen... LIVREDD for å miste han i gulvet eller noe. Vi har soverom i 2 etg, så det er jo en del opp og ned der, men ett trinn av gangen og holde gutten godt fast, og seg selv godt fast i rekkverket..

Hadde jeg snublet eller noe med han på armen, hadde jeg ALDRI tilgitt meg selv..

Men vi må bare gjøre vårt beste og huske på at det blir enda mer knall og fall i fremtiden:) og ikke minst gråt:)

 

Lykke til:)

[ScaryMama]

Jeg tenker også sånn og vet at det er normalt, så lenge det ikke representerer vesentlig ulempe i ditt daglige liv (at du unngår å gå i trapper osv.) Det skal visst også bli bedre etter hver, og det har det delvis blitt i mitt tilfelle. Hvor gammel er babyen din?

[selfangerkjerringa]

det er helt normalt

[Anonym bruker]

HI her:

Hun er 3 mnd....

 

Takk for svar her

[Nilla :-) jenter 05/07]

Hei!

 

Det er helt normalt. Jeg var slik med førstemann og det var vondt. Det går over og hvis ikke så snakk med HS.

 

:-) Set går så bra skal du se.

[Gjest]

ja d er helt normalt:) d du sliter med er vel en form for tvangstanker, noe som er normalt etter fødselen. kan være en form for fødselsdepresjon og.. råder deg til å snakke med hs om dette, for bare d å fortelle noen om dine tanker kan få deg til å bare le av tankene til slutt!

husk at du har fått den største gaven noen kan få, selvfølgeli er du redd for å miste den igjen.. mye tanker man kan få etter fødselen ja gitt. d kan jeg skive under på

[6Ymamma]

huff ja.... slenger meg med gjengen! Sikkelig fææælt, å så gjør folk narr av det også da.. Sambo bruker å slippe vogna å la den trille av seg selv, jeg synes det er grusomt. Å han ler!! Han gjør det KUN for å erte meg. Her en dag slapp han vogna i en kraftig nedoverbakke, han løp etter vogna, noe som forteller farta!! Det er det VÆRSTE jeg har vært borti!!! Jeg ble såååå sint, han bare lo å sa det er ikke farlig. Synes ikke det er kos å trille tur med han når han gjør sånt

[OktoberPrins kom 20.10]

helt normalt, alle mammaer har slike tanker, ser for oss de verste scenarier. Min "favoritt" var alt som kunne skje dersom jeg mistet taket i vogna på tur. Ble så ille at jeg en gang gikk en kjempeomvei for å slippe en litt bratt bakke.. Da måtte jeg ta tak i meg selv,litt:)

[Anonym bruker]

ååå guuuud, jeg er normal, hehe:) Det er litt godt at jeg ikke er alene om å "fantasere" om alt det grusomme som kan skje med babyen min. Det jeg tenker mest på er at jeg kan komme til å snuble med babyen i armene og falle over henne...