Mammadalt!!!

[Mamma`n til verdens nydeligste]

Har en skjønn jente på snart 18 mnd. Hun er blid, morsom og intelligent, men så utrolig mammadalt at vi begynner å lure på om det er "normalt"! Pappa er ikke verdt noe så lenge jeg er der, men er de alene koser de seg som bare det. Hun vil ikke sitte sammen med han, ikke leke med han (i alle fall veldig sjelden), hun bare gråter og strekker seg til meg.. Han klarer ikke å avlaste meg p.g.a dette, og det sliter på oss begge, særlig nå som jeg er gravid igjen og gjerne skulle hatt litt hjelp... Hun går veldig ofte bort til ham og koser med han, så hun er veldig glad i han og han er helt fantastisk med henne, det er bare det at mamma er verdens beste! Er det noen som har det på samme måte, eller har forslag til hva vi kan gjøre??

[Mina06+Mats09]

Her har vi akkurat det samme problemet, men vet desverre ikke hva vi skla gjøre med det...

[*jaja*]

Er nok helt normalt. Jenta mi på 18 mnd er akkurat like dann. Slitsomt iblant når jeg må ta meg av storesøsteren, lage middag etc. Jeg har en bæresele jeg da (Ergo) og putter hun oppi der hvis det blir for gale når jeg må andre ting i huset. Det er bare en periode. Kanskje hun snart finner ut at pappaen er kjempegøy og da skal du se at du kommer til å savne den klengingen..hehe. Husker i alle fall med storesøsteren at en periode så var hun mammadalt, den neste pappadalt og da var ikke jeg interessant i det hele tatt. Ble såret den gangen..hehe.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg tror nok det er ganske vanlig, ja. Men så lenge dere vet at pappa klarer brasene like bra, så synes jeg ikke dere skal la henne styre hvem hun skal være sammen med. Da vil jo hun i enda større grad bli vant til å leke med deg, og dette vil forsterke seg.

 

Jeg vet ikke hvordan dere ordnet det med pappapermisjon, men min erfaring er at der pappa har kort permisjon, og særlig der mamma ikke jobber mens far har permisjon, så blir dette særlig sterkt. Det er kanskje koselig til å begynne med når man har ett barn, men etter hvert vil man se at det kanskje er en fordel at far kommer litt tidligere og tydeligere på omsorgsperson - og aller helst uten at mor henger rundt. Det betyr ikke at man ikke kan gjøre mye sammen som familie, men jeg tror i kvinner, særlig på førstebarnet har en tendens til å ta styringen litt vel mye.

[Anonym bruker]

Oi....

 

Jenta vår på 18 mnd, er så pappadalt at.....

 

Pappa, pappa, pappa er det første hun sier når jeg kommer inn til ho om morran..... Hun går like mye til oss begge, men er hun med meg spør hun veldig etter pappa.

 

Om det er jeg eller pappa eller begge som steller, bader, leker, triller, nei det spiller ingen rolle.

 

Enda mamma er på nordsjøen, og dermed borte mange uker i gangen.....

 

Er utrolig glad for det, for jeg får masse masse avlastning.

Håper dt ordner seg for dere også snart!!