Flere som sliter med uengasjerte menn?

[Anonym bruker]

Endte i natt med at jeg sov på sofaen.. snufs.. Mannen min driter i at jeg er høygravid og sliten (har forferdelig vondt i ryggen), han gir meg nesten ingen oppmerksomhet. Sitter bare på pcen sin og svarer nesten ikke når jeg snakker med han. Jeg gjør alt husarbeid og lager alle måltider. Det er jo en ting at jeg går hjemme nå uansett men han kan vel hjelpe til litt?? Faktisk er jeg ganske bekymret for at han kommer til å hjelpe til i det hele tatt med babyen når den kommer. Har dere noen råd jenter? Er så utrolig lei meg!!!

[Anonym bruker]

Beklager at jeg signerer med anonym forresten, har ikke gjort det før. Men er et kjent nick her inne:(

[Fabelaktiv]

Slutt å lag mat og ikke gjør noe av det arbeidet du syns han kan hjelpe til med.. de må merke det der det svir litt..

 

eller ta den voksne varianten og sett deg ned og snakk med ham og fortell hvordan du har det - eller skriv en mail til han (så leser han den når han sitter på pc'en om ikke annet)

 

lykke til - ikke no moro

[Krysia]

Ja, snakke om det og gjøre mindre i huset er gode råd. Du jobber 24/7 med å ruge ut babyen deres uansett. Du KAN jo vise ham hvordan dette er formulert i bl.a. svangerskapsboken, "til far", sånn som et slags vedlegg til en samtale.

 

For at du skal slippe å vente på at han "skjønner" ting - ta det opp med ham ja. Huff. Lykke til.

[Anonym bruker]

Syns du bør prate med han og fortelle hvordan du har det.. Her i huset er det også jeg som står for all husarbeid og matlaging, er sykmeldt så syns det i grunn er greit. Han sier iallefall at jeg er flink hele tiden og at han skal hjelpe meg..selv om han ikke akkurat gjør det hele tiden. Han prøver, det skal han ha. Så prat med samboeren din, dere er to om å få barn, samme som om at man er to om å holde orden i et hus/leilighet!

[Anonym bruker]

Nå var det jo derfor jeg sov på sofaen i natt, fordi jeg tok det opp med han og han sier bare at jeg må fortelle han hva han skal gjøre og det gjør jeg jo. Likevel skjer det INGENTING! Er så dritt lei og har egentlig lyst til å bare flytte ut noen dager og tenke om jeg virkelig vil være sammen med denne mannen.. Hva når datteren vår kommer? Skal han være like uengasjert da?! Nei da klarer jeg meg faktisk bedre uten han!

[LilleTrolle]

Vet hvordan du har det... samboeren min er også uengasjert og sitter kun foran dataskjermen når han er hjemme, ikke antydning til å hjelpe til eller noenting, og han blir drittsur når jeg spør om hjelp til noe fordi han da mener at jeg maser, og at jeg som er hjemme hele dagen ikke kan være for sliten til å gjøre husarbeid fordi jeg ikke har vært på jobb. Ikke mye forståelse for svangerskapsplager der i gården (jeg ble sykemeldt i uke 30 pga. sterke kynnere, med risiko for altfor tidlig fødsel, og har fått beskjed om å ta det med ro av jordmor). Jeg håper bare at det våkner et farsinstinkt i ham når babyen blir født og han får holde og se sønnen sin, og at han da stiller skikkelig opp for babyen og også for meg. Og skjer ikke det, har jeg tenkt til å se det an noen måneder, snakke med ham om det igjen, og evt. flytte fra ham om ting ikke bedrer seg.

 

Jeg er av den innstilling at det er bedre å være alenemor som går 100% inn for ta seg av og oppdra babyen sin, enn å være frustrert samboende mor som irriterer seg grønn over en far som ikke stiller opp og slik mister mye av den energien og overskuddet som burde gått til babyen.

 

I bunn og grunn har jeg ikke noe råd å komme med, annet enn å vente og se om ting endrer seg når babyen blir født. Det kan jo være en manns siste desperate bevare-gutten-i-seg-tid før han skal bli far? At han kanskje trenger å være egoistisk og småbarnslig og kun fokusere på sine egne ting de siste ukene før han trer inn i papparollen? Jeg har inntrykk av at det for mange menn er en større omveltning å bli far enn det er for en kvinne å bli mor, på tross av at det er kvinnen som virkelig gjennomgår forandringene (eller kanskje nettopp derfor? menn får ikke den fysiske, gradvise omstillingen som kvinner gjør under svangerskap). Forhåpentlig bedrer det seg når mannen din får holde babyen sin for første gang, og virkelig kjenne at dette er et lite menneske som trenger ham. Må jo smelte når den lille kikker opp på ham?

[Anonym bruker]

Prøv den sleipe varianten.. (jeg bruker den inn i mellom)

Lag middag til deg selv før han kommer hjem. La tingene hans stå hvor han la de fra seg og rydd opp etter deg selv. Vask dine klær og la hans ligge.

 

Slik får jeg han til å legge klærne i skitnetøyskurven eller i skapet, rydde av bordet etc

 

Samboeren min tror han ikke trenger å gjøre husarbeid fordi han i ny og ne henger opp ett bilde, skifter en kontakt eller andre" manne jobber"