Sambo sier at problemene vi har ang svigermor tærer på forholdet

[Anonym bruker]

Har nettopp kranglet,og jeg har nok fortalt litt for ærlig og om hvordan jeg har og føler det i forhold til svigermor.Han ble veldig sint og jeg føler det er meg det går utover.Han mener jeg skal tenke på hvordan jeg har det i denne saken,men jeg lurer på om han virkelig kan sette seg inn i at det ikke er lett for meg heller.Har vært mange episoder som har satt sine spor.......

Han sa også at når vi er hos sviger så er jeg veldig nærvøs og usikker,noe jeg er helt enig i selv.Veldig usikker og tenker over hva jeg skal si i tilfelle det jeg sier er feil.Lurer på hva jeg kan gjøre med denne situasjonen og om det kan rettes opp igjen etter mange år?

[Anonym bruker]

Retter litt!om jeg vet hvordan han har det?Det vet jeg ikke ,men kjenner smerten min og vet hvordan jeg har det.Lurer på hvor mange ganger jeg har grått av fortvilelse?Fått vondt i magen og kvalm av å måtte dra på besøk til henne?Begynt å skjelve fordi jeg blir redd og usikker for ting hun sier og mener?Ikke vært meg selv fordi jeg ikke tørr?Følt meg som et dass fordi jeg ikke er god nok og ikke gjør noenting bra nok?

Hatet meg selv fordi jeg har vurdert å gå fra mannen jeg elsker og vil tilbringe resten av mitt liv med,rett og slett har holdt på å gi opp pga henne?

Lurer på om hun ønsker at det skal bli slutt, og at to barn skal ha foreldre som ikke bor sammen pga henne?hvordan ville hun likt det?

Hva kan jeg gjøre?og ja jeg trenger virkelig noen gode råd!

[Anne-B.]

Det er ganske dårlig gjort å ikke prøve å forstå hvordan du har det. Når man er blitt voksen, så må man innse at foreldrene ikke er helgener, at de faktisk har sider ved seg selv som man selv kanskje ikke reagerer noe særlig på, fordi man er vant med det, men som andre kan syns er helt horrible.

 

Det er ingen som liker å høre på klaging fra partneren angående ens egne foreldre, men om det er så ille at du får vondt i magen og blir dårlig når dere skal dra dit, så er det jo noe som er alvorlig galt! Da må han faktisk prøve å hjelpe deg litt og legge til rette for at dere / du unngår de vonde situasjonene. Om samboer hadde satt mammaen sin høyere enn meg, uansett hva det gjaldt, da hadde jeg begynt å lure litt. Når man har stiftet ny familie, så er det der lojaliteten skal ligge, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, men du skjønner kanskje hva jeg mener. I et forhold må man få være ærlig om problemene sine, og om han blir fornærma fordi du ikke føler at du er på bølgelengde med svigermor, da.. Men så er det kun din versjon vi får høre da, ut fra det kan ingen si hva det gjelder her.

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det, akkurat som å lese om meg.

Svigerforeldrene har ødelagt så mye av forholdet vårt også, vi har vært på randen av skilsmisse pga de flere ganger.

Og mye av grunnen er at jeg ikke klarer å ha kontakt med de mer.

 

Forstår det er leit for mannen, men etter alle de årene jeg har følt at jeg ikke er bra nok for de, og alle de årene de har villet kontrollere alt vi foretar oss, kjøper, hvordan vi bruker pengene, hvor mye vi sparer osv.

 

Så satt jeg foten ned når de begynte å hakke på hvordan jeg gjorde ting med datteren min, da ble jeg knust, og det var dråpen min.

Hadde da tolerert utrolig masse fra de, for å bevare "husfreden" med de.

 

Men nok er nok, og da jeg sa ifra hvordan jeg følte det, ble det bråk, og de gav seg aldri med det bråket, så jeg sa ifra at dette greier jeg ikke, vil ikke ha noe mer med dere å gjøre, det er nå 2 år siden og har såvidt sett de i kirken til dåpen til minstemann siden det.

 

Passer meg utmerket, men forholdet sliter alikevel. Desverre.

Så trå forsiktig er mitt råd, men mannen din burde gi deg mer støtte, og prøve å forstå deg litt og, i stedet for å bli sur.

Men er ingen lett situasjon å være i for hverken han eller deg.

 

Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Det tok meg tre år før mannen min begynte å høre etter.

 

Stå på ikke gi opp, vis ham dette:

 

Ti råd til besteforeldre

 

1. Respekter foreldrenes tro og verdier og at foreldrene oppdrar barnebarna på den måten de selv mener er best.

 

2. Gi foreldrene ros, og snakk pent om dem i barnebarnas nærvær.

 

3. Vær til stede for barnebarna og foreldrene når de trenger dere. Gi hjelp og støtte etter lyst og behov.

 

4. Vær bevisst din funksjon som rollemodell både for barnebarna og deres foreldre.

 

5. Avstå fra utidig innblanding i barnefamiliens liv og i barneoppdragelsen. Gi råd når du blir spurt, og vær klok nok til å lukke øyne, ører og munn når det er nødvendig.

 

6. Styrk barnebarnas selvtillit ved å vise interesse for deres liv, deres skolegang, interesser og aktiviteter.

 

7. Gi barnebarna gode opplevelser - også ved å ta dem med i dagligdagse gjøremål.

 

8. Bruk besteforeldrehjemmet som et sted der barnebarna kan få slappe av fra et hektisk dagligliv i oppvekstfamilien.

 

9. Hvis noe ved barnebarna bekymrer dere, snakk med foreldrene om det, men aldri i barnebarnas nærvær.

 

10. Vær bevisst deres oppgave som formidlere av tradisjonen, og bidra til barnebarnas identitetsdannelse ved å føre dem inn i slektshistorien.

 

Ti råd til foreldre

 

1. Husk at det er dere som har hovedansvaret for kontakten mellom besteforeldrene og barnebarna.

 

2. Vis besteforeldrene tillit, og vit at de vil barna det aller beste.

 

3. Gi barna anledning til å være alene hos besteforeldrene hvis de selv og besteforeldrene ønsker det.

 

4. Ikke kritiser besteforeldrene i barnas nærvær.

 

5. Be om råd og hjelp når dere trenger det.

 

6. Aksepter at besteforeldrene har sine egne behov og ikke lenger har de samme kreftene som før.

 

7. Si ifra hvis besteforeldrene blander seg inn i barneoppdragelsen på en utidig måte.

 

8. Respekter at hjemme hos besteforeldrene er det deres regler som gjelder.

 

9. Snakk med besteforeldrene om hva som kan være fornuftige gaver til barna.

 

10. Ved samlivsbrudd - pass på at barnas kontakt med besteforeldrene ikke blir brutt.

 

[Anonym bruker]

Det har vært mer enn 3 år med problemer ang svigermor.Synest det er utrolig trist,siden livet mitt er veldig bra ellers.

Noen gode råd?

[Anonym bruker]

Hoff, de h******* svigermødrene. Jeg kommer aldri til å gifte meg med sambo eller beholde han så veldig lenge, kun pga moren hans. Hun ødelegger forholdet vårt. Egentlig er det hans skyld, som nekter å høre på meg, og bare forsvarer moren og forguder henne. Jeg har det helt rævva. Tror faktisk aldri jeg kommer til å like henne, hun har ødelagt nok for meg. Hun tror ennå at sambo er hennes lille baby hun, og at hun bestemmer over vår baby..

[Anonym bruker]

Hei,

Du anonym som listet opp rådene til besteforeldre og foreldre:

 

Jeg er journalist i et magasin som henvender seg til familier som har funksjonshemmede barn. Nå tenkte jeg å skrive en sak om besteforeldre, og jeg har derfor lest litt her inne.

De rådene du kom med var fine, og jeg lurte på å kunne bruke dem i saken. Har du laget dem selv, eller er de hentet fra et sted?

Fint med en tilbakemelding:)

Mvh Solveig E.Ertresvaag

[Anonym bruker]

Skjønner deg så alt for godt...

Jeg må også tenke over hva jeg skal si, så er jeg altid så nervøs

å usikker når jeg er der.

Sier bare lykke til jeg.