Hvis vi dør skal

[chrisallic]

Gutten min gå og ringe på til naboene og spør om de vil ha dem(han og lillemor),dette fortalte han meg da vi lå og pratet før han skulle sove..Fortalte at det mest sansynlig ikke kom til å skje at vi dør, og hvis det skulle skje var det noen som ville passe godt på dem.Gikk ikke så mye mer innpå det og vet ikke igrunnen hvor mye du kan si til en 6 åring om akkurat det temaet.Har ``planene ``klar,men vet ikke om det kan virke altfor skremmende for han å vite.Hvis det skulle skje noe med oss begge,så skal min barnløse søster ta over.Har ikke skrevet papirer på det men gjort alle klar over det ,om noe skulle skje.

Hvordan fungerer sånt papirarbeid?er det gjennom advokat at sånn må ordnes for å være helt sikker?

Har du planene klar?evt hvordan?

[Twig]

Uff nei, det har jeg ikke tenkt på engang.. kanskje lurt, man vet aldri når..

[chrisallic]

Noen andre som har planene klare?

[En_av_hver]

Vi har planene klare. Hvis mamma og pappa fortsatt lever og er oppegående tar de over inntil videre. Begge ungene "bor" der innimellom allerede og det er rett i nærheten.

 

Hvis ikke skal broren til mannen min og kona ta over. De blir da trebarnsforeldre:-)

[fleXibel]

Jeg har 3 små søsken på 9, 7 og 5 år og mor vil jeg skal ta meg av de om noe skal skje..

 

Har hørt at hvis du har spesielle ønsker om hvem som skal ta seg av ungene dine hvis noe skulle skje, må en skrive testamente, ha vitner til å undreskrive og fornye den hvert år..

[lille-snupp]

Juridisk så går det ikke an å avtale dette så vidt jeg husker (noen år siden jeg lærte det...), hvertfall ikke i norge. Såvidt jeg huker er det bernevernet/overformynderiet som går inn og plasserer omsorgen for barna. Det som er viktig å gjøre er å gjøre det klart innad i familien hvem DU ønsker at skal ha omsorgen for barnet ved evt dødsfall, så må denne personen kreve omsorgen. I visse familier kan det oppstå tvist dersom familien ikke respekterer ditt ønske og flere fremmer krav om foreldreansvaret. I slike tilfelle kan det væer greit å ha lagt et "ønskebrev" ved tastamentet, slik at dette til en viss gred kan vektlegges. Ellers vil barnevernet vurdere alle som har fremmet krav om foreldreansvar, for så å avgjøre hva som er "best for barnet".

 

Selv om det er en absurd tanke, har vi også "planlagt" hvem som skal ha vår datter om noe skulle skje oss. Det blir min yngre søster, fordi hun kjenner min datter best, og vet hvordan vi ønsker å oppdra henne. Min eldre søster ønsker at jeg evt skal "overta" barna hennes siden jeg er den som kjenner dem best, og fordi vi har veldig like meninger om ting.

[Nit@™]

Vi har skrevet avtale med min eldste søster. Skjer noe skal ungene til henne.

Vi har skrevet avtalen i 2 eksemplarer. Ett har hun, ett ligger i bankboks. Det er underskrevet av meg, mannen min og to vitner.

[lille je]

En av mine to søstre skal ha ham.

[Pysa]

Har egentlig ingen veldig gode kandidater i min familie. Selv ikke barnefaren. Så jeg får holde meg i live.

 

Har også hørt at det er veldig sjelden besteforeldre får overta omsorgen, selv om det er papirer på det. Søsken regnes som "riktig" generasjon.

[Girly *snuppa og snuppen*]

Signerer Pysa - jeg får også holde meg i live! :-)

[Nit@™]

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2001/0009/ddd/pdfv/269079-q-1006_hvem_far_ansvaret.pdf

 

Brosjyre om akkurat dette!

[selfangerkjerringa]

Vi har snakket om det i familien så vidt det er. Vi har veldig tette familiebånd på min side, så det er naturlig at ungene havner hos enten søstrene mine eller foreldrene mine. De bor også i umiddelbar nærhet.

 

Det er faktisk viktig å tenke litt på sånt - litt i samma gata som organdonasjon syns jeg. siden det er vanskelig å få BESTEMT noe selv før det skulle skje, så er det utrolig viktig å si fra til de nærmeste hva en selv ønsker i en eventuell krisesituasjon. Det er tross alt de pårørende som må ta avgjørelsen.

[Marolla]

Jeg syns ikke det er noe i veien med å fortelle han hvem han skal til om noe skjer med dere. Jeg visste at jeg og søsknene mine skulle til tante om noe skjedde, og det ga meg en trygghet. Siden gutten din er opptatt av dette, så syns jeg han skal få vite det.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg vil la broren eller søstra mi ta over. Hele familien hans er Jehovas Vitner, så jeg vil ikke at hun skal oppdras av de. De er kjempegreie og jeg er veldig glad i de alle sammen, men vil ikke at Kaja skal oppdras i den religionen. Jeg syns valget er veldig vanskelig, for familien min bor så langt unna familien hans og jeg vil jo at Kaja skal ha kontakt med begge sider. Jeg vurderer litt om jeg ikke skal spørre venninna mi om hun kunne tenkt seg ansvaret (om det går), for hun bor i nærheten av svigers og har foreldre i samme by som mine foreldre bor i.