Kollega med pedofil mann....

[♥Snulder]

Jeg jobber ihop med ei godt voksen dame som har en pedofil mann... Han sitter pr dags dato inne og soner straff for pelling på tenåringsgutter.

 

Min kollega er ei snill og søt dame, men problemstillingen er at hun har stilt seg bak sin mann og støtter ham igjennom soningen. Synes det er vanskelig å forholde seg til når min holdning til pedofili er at de bør gjeldes og henges opp til allmenn skrekk og advarsel.

 

Jeg prøver å se utenom hva hennes mann har gjort, men har på sett og vis mistet respekt for henne... Klarer ikke ha ett nyansert syn på pedofili. Jeg kan ikke dikke og dille og støtte henne i hennes valg når det strider mot alt som er normalt for meg!!! Vanskelig dette her.....

[Plutseliten :)]

Dette er ikke lett nei... Skjønner du mister respekt for henne når hun tilsynelatende stiller seg bak og støtter mannen sin. Og er det ønske om forståelse og støtte for hennes syn og valg skjønner jeg enda mere at dette er vanskelig.

Når alt i oss vil få disse menneskene bak lås og slå for evig tid. Du får forklare henne at du ikke orker og vil forholde deg til henne når det gjelder hennes syn på mannen og hans situasjon,men at dere kan ha et greit kollega forhold på det praktiske planet,og at du ikke vil sympatisere med henne pga ditt syn på pedofili. Huff..ble rotete dette,men blir lett revet med når det er snakk om sånne ting...

[Gjest]

Vet du hva, her må en få lov til å markere sine egne holdninger og meninger. Jeg tror jeg ville sagt ifra om at jeg synes at handlingene hans er forkastelige!

[gammel røy]

Nei, hvorfor si at forstår et valg man er helt imot? Ærlig talt... Det går ann å si at du setter pris på henne som en person og kollega, men samtidig være klar på at du ikke er i stand til å forstå personlige valg i å støtte sin mann. Du kommer jo ikke til å forandre mening, så det er kanskje best at dere ikke diskuterer/kommer inn på temaer omkring hennes mann. Har du mistet respekten er det kanskje like greit å holde forholdet så profesjonelt som mulig.

 

Skal man ha et nyansert syn på dette? Nei, ikke så lenge de aller fleste gjør dette igjen og igjen og igjen- det er jo ikke som om de fleste kommer ut "friske" fra fengsel. Dessuten, om han aldri gjorde dette igjen- ville du likevel kunne respektert ham som mann eller hennes valg i å støtte en som har gjort det han har gjort? Tror ikke de fleste ville det....Han har gjort det han har gjort, ville holdt ham laaangt unna min bekjentskapskrets. Slike ting må hun bare kunne forstå!

[♥Snulder]

Jeg har forsåvidt fortalt henne at hadde det vært mine barn han hadde misbrukt, så hadde hun sluppet å støtte ham gjennom soningen.... Da hadde det vært min familie som hadde mått støttet MEG gjennom min soning for mord....

Det er helt greit å formidle min holdning i forhold til pedofili, men kjempevanskelig å moderere mine sterke utfall mot saken.... så lenge hun sitter midt oppi smørja...

[Karomamma]

Fy flate, for et dilemma!!

Selv om hun sikkert er en hyggelig person, vet jeg ikke om jeg hadde klart å beholde respekten for et menneske som stiller seg bak noen som har gjort noe slikt. Det er forkastelig, uforståelig og utilgivelig!

 

Er helt enig i at det må være lov å uttrykke sine meninger om pedofili overfor henne. Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet om du har tatt litt hardt i heller. Det er faktisk ikke overgriperen eller hans kone det er synd på i en pedofilisak...

[Reveenka]

Ooouuuæææ - for et dilemma! Hvordan er det mulig at hun kan støtte ham? Jeg hadde fått KJEMPEPROBLEMER med å forholde meg til dama. For min del hadde jeg tonet flagg hvis hun prøvde å fiske sympati - og deretter hadde jeg kun holdt det hele på et profesjonelt plan, og ikke diskutert noe annet enn jobb.

 

Hvordan kan hun tro at noen vil gi henne støtte og sympati for det valget hun har gjort i forhold til mannen sin - pedofili er så grusomt og motbydelig at jeg får problemer med å moderere meg jeg også.

 

Jeg har en kollega som er tante til en liten jente som bare forsvant for mange år siden og aldri kom til rette. Vi er skjønt enige om hva man skal gjøre med sånne kryp som utsetter barn for overgrep, og det egner seg ikke på trykk......

[Travelmor]

Det der er veldig vanskelig. Jeg har akkurat de samme følelsene som du har overfor pedofile. Vi blir vel alle enda mer forbannet fordi straffene er så milde i dette landet. Kjemisk kastrering eller dødsstraff heller jeg mot.

Men siden straffene er så milde er det jo viktig at det skjer noe mens de pedofile soner og etter at de kommer ut. For å snu på det. Det at hun støtter sin mann minsker kanskje sjangsene for nye overgrep. Kanskje han deltar i et rehabiliteringsprogram i fengselet? Kanskje hun går inn i det? Hun har det nok kjempetøft for hele verden tar nok avstand. Jeg ville respektert henne for den jobben hun gjør og prøvd å ha et helt profesjonelt forhold til henne. Noe annet blir umulig. Dersom temaet komme på banen ville jeg sagt klart fra hva jeg mente. Men jeg ville aldri brakt det på banen selv. Hun må jo ha det beintøft. Igjen: Det er ikke hun som er pedofil. Det kan være mange grunner til at hun har valgt å være hos mannen sin, selv om det er helt uforståelig for mange av oss andre. Jeg hadde sparket min mann langt vekk om han hadde vært slik!

[Maud]

Jeg vil tro at hun møter de samme reaksjonene fra de aller fleste. Det er få mennesker som tolererer pedofili og spesielt dem som selv har barn, kjenner sterk motvilje mot "sånne" mennesker. Jeg tror imidlertid at uansett hva du eller andre sier, så har dama tatt et valg. Sannsynligvis velger hun enten å tro at det ikke er sant eller at det er helt sant at han nå skal slutte. På avstand blir jeg nyskjerrig på hvordan hun tenker.

 

Jeg mener at man må kunne si hva man tenker og også at man må få lov til å ta avstand fra det han har gjort. Hvis dama var en person jeg likte, ville jeg imidlertid prøvd å skille mellom henne som kollega og henne som den litt "dumme og trofaste" kona som støtter mannen. Hun er sannsynligvis temmelig ensom og møter manglende forståelse fra alle. Også kvinner som blir slått velger i mange tilfeller å bli og tilgi over lang tid. Det ser ut til at det som hjelper dem bort og som får dem til å åpne øynene, er at det finnes noen der som ikke fordømmer og kommer med de klare svarene, men som hjelper henne til å skjønne at hun ikke må godta det mannen sier.

 

Du trenger ikke ha et nyansert syn på pedofili og du trenger ikke å dille og støtte henne i hennes valg, men kanskje det går an å forholde seg til henne som en faglig dyktig kollega, en dame man kan snakke med film om eller noe lignende?

[♥Snulder]

Takk for svar alle sammen! Jeg sliter virkelig med dette. Det verste er at hun nå har fortalt at mannen har gjort det samme for noen år siden... uten at han fikk straff... Og hun ble der....Hun sier selv at han aldri blir kurert for legningen sin, men at han kan "lære" å styre seg... Synes det blir helt motbydelig når jeg nå vet at hun har visst om dette i alle år.... og fortsatt sover sammen med ham om natten :=( Midt oppi det hele så sies det at ungene deres støtter faren og gikk til angrep på ofrene under rettssaken.... Mannen selv hadde skrevet ett unnskyldingsbrev til guttene han hadde misbrukt og tilbudt dem 5000,- for tort og svie..... Ungene hans syntes dette måtte være godt nok og var rasende for at de involverte dro det til retten...... sier litt det tenker jeg....

[Maud]

Det jeg synes er virkelig ekkelt i det du skriver, er alle tankene jeg får om hva som har skjedd i dette hjemmet. Selvfølgelig kan det hende at han har holdt seg på matta hjemme, men...

 

Hun har rett i at det er vanskelig å kurere en legning og også i at han kan lære seg å ikke agere på den, men med den graden av bagatellisering de driver, så er det kanskje ikke det mest sannsynlige. Hun må jo allikevel være bittelitt i tvil, hvorfor skulle hun ellers fortelle så provoserende ting til deg som har sagt at du ville drept ham hvis dine barn var ofre?

[♥Snulder]

Jeg tror hun blokkerer for kommentarer inn.... hun har mest behov for å tømme ut sine tanker. Akkurat det skjønner jeg... Og du har rett Maud i at hun er blitt svært ensom... Alle de som var hennes og mannens venner har snudd dem begge ryggen. Jeg spurte henne rett ut om hun hadde mistanke om at han hadde klådd på egne sønner.... Hun benektet selvsagt det... men er det fortrengning?

[Maud]

Så lenge hun har valgt å bli hos ham, kan hun ikke tenke tanken på at han har gjort noe mot egne barn. En del barn med overgrepshistorier forteller dessverre at mamma var den siste som innrømte noe selv om hun egentlig har visst lenge..

[phantomet]

Nå har jeg lest på denne tråden flere ganger, men latt være å svare....men typisk meg...så får jeg det ikke ut av hodet og følelsene før jeg gjør noe med det på et vis...

Så derfor...

Jeg vet at jeg ville slitt alvorlig med å skille personlige valg og rollen som kollega. Vet at det er det som vile vært det "store" å gjøre...MEN

Inni meg skriker en stemme når jeg leser uttalelsene til din kollega Snulder...Nemlig den stemmen som sier at hun ikke er det spor bedre enn mannen som vet hva som foregår inne i mannen, men likevel velger "å tro det beste om ham".

Jeg dømmer...hardt og uten nåde. Og jeg vet at å forholde seg til et slikt menneske hver dag gjennom jobben hadde vært uholdbart for meg.

Hun kan være aldri så ensom eller avhengig av sin mann, men et sted går grensen. Og den er absolutt tråkket over i det uskyldige barn blir rammet av en pervers manns handlinger...og ved å si at hun vet han aldri vil bli "frisk", men kan muligens lære å styre sine handlinger....

oioioi så dårlig jeg blir innvendig av det....

 

Jeg skjønner at du har et dillema...mitt ville vært hvordan jeg skulle komme lengst mulig unna dette mennesket for å beskytte meg selv, spare meg for de følelser vedkommende vekker i meg. Å redde eller "frelse" henne ville jeg ihvertfall aldri prøvd meg på...

Jeg hadde vært en elendig fengselsbetjent eller psykolog for mennesker som har begått slike ugjerninger. Takk for at jeg slipper...

[♥Snulder]

Takk Phantomet!! Du er som oss andre som reagerer med avsky og sinne!!!! Sånn i forhold til den siste setningen din.... jeg sier stadig vekk at jeg ikke er snill nok til å jobbe som sykepleier... jeg burde vært advokat!!!! :=)

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg har i grunn ikke så god tid at jeg kan svare veldig utdypende om dette.

Men jeg har vel omtrent samme syn som deg.

Jeg kan stå ved min manns side i gode og onde dager, men hadde noe i den retningen kommet for dagen. Så hadde jeg vel invitert til begravelse......

 

Jeg ser ingen, absolutt ingen grunn til å unskylde den form for legning. Hvis det er det det kalles da. Sinnsykdom ville vel jeg kalt det.

Ingen lett situasjon du er oppi.

Kanskje gjøre det klart at du ikke under noen omstendigheter vil høre om hennes mann og hans ugjerninger.

At du kan snakke med henne om vær og vind og jobbrelaterte saker...

Men at du kommer til å gå, om hun bringer monsteret sitt på banen.

At hun tør..... Jeg hadde vært så utilpass om jeg hadde hatt noe sånt i slekta mi. Og jeg hadde i hvertfall i turt å snakke om det...

Grøss... Grøss, og gru...

[Travelmor]

Nå når jeg har lest litt mer skjønner jeg veldig godt at det ikke er lett å være profesjonell og at du blir kvalm av hele dama. Synes det er litt utrolig at hun snakker åpent om det. Det kan jo få fram både det ene og andre. Jeg hadde hatt store problemer med å ikke skrike høyt... Du har min fulle medfølelse. Håper hun tar seg en lang ferie når du ikke har ferie!

[Tiggywinkle]

Synes dette må være tøft - jeg hadde ikke klart å forholde meg til henne på en normal måte om hun tok det opp med meg som en kollega.

Hadde nok utrygt min mening om den saken, ja.

Synes det virker utrolig at man kan støtte noen som har gjort noe slikt og synes også det virker merkelig at barna deres angrep offeret.

Det får meg til å lure på hva som foregår innenfor husets vegger der, og hvilken referanserammer barna der vokser opp med....og hva som er normalt og ikke er det.

 

Tragisk.

 

[Reveenka]

Dette høres bare helt sykt ut. Og utrolig ekkelt; med kona og barna som forsvarer mannen som INNRØMMER overgrepene!

 

Hvis hun fortsetter å bringe dette på banen og gnager og gnager videre på det, hadde jeg neppe greid å forholde meg høflig til dette mennesket, desverre. Hun stiller seg jo på overgriperens side i forhold til ofrene! "Heleren er ikke bedre enn stjeleren", var en ordregle jeg lærte da jeg var liten......

 

Og som Snulder er nok også jeg kanskje ikke snill nok til å være sykepleier - og skulle jeg vært advokat, måtte jeg nok jobbet som politiadvokat eller aktor...

[Trollmora]

Jeg skjønner dillemaet ditt, det er et vanskelig tema. Mitt spørsmål er om du må være venninner med din kollega? Klarer du å holde et nogenlunde kollegialt forhold til henne uten at det skaper motsetninger på arbeidsplassen?

Hun, som mange andre, vil benekte og fortrenge disse hendelse lenge, kanskje til sin siste dag. En pedofil er ikke sinnsyk, det er ikke sykdom vi snakker om, men en legning. Akkurat som du og jeg er hetrofile, andre er homofile. Det de driver med er forbudt, både moralsk forkastelig og straffbart etter norsk lov. Nå kan jeg også legge til at jeg "kjenner" mange pedofile. Flere år i fengselsvesenet gav meg en ganske stor innsikt i forskjellige lovbrudd og typer som utfører disse straffebudene. Cluet der var å se dem som det de var i hverdagen, som innsatte, og møte de med respekt for det. Selv om enkeltes holdninger var til å få frysninger av, så hadde samfunnet i disse tilfellene tatt afære og skjermet samfunnet for deres holdninger.

Da jeg fikk barn ble det å ha dagmamma en uutholdelig tanke. Tenk om da dennes mann, sønn, nevø eller andre nærmiljøet skulle komme ut av skapet og misbruke mine små?

At din kollega vet hvor du står hen i denne saken trenger du ikke å legge skjul på. Dere kan jo snakke hyggelig sammen på jobb, men du trenger ikke utlevere deg om private ting av den grunn.

[Travelmor]

Hei Trollmora! Interessant at du har vært innom fengselsvesenet. Jeg har så vidt streifet innom. Mange år siden. Min måte å overleve på var å respektere mennesket jeg satt overfor der og da. Hva vedkommende hadde gjort av avskyelige ting, prøvde jeg å stenge vekk. Mine følelser og eventuell avsky var uvesentlig for den jobben jeg skulle gjøre. Fikk kjempekontakt med mange og en innsikt jeg aldri ville vært foruten. Når man går inn i den type arbeid er man jo også innstilt på at man møter på svært mye. Derfor tror jeg at det er verre når du skal forholde deg til kollegaer som har den type lik i lasten. Det blir på et annet plan. Vet ikke om jeg hadde fiksa det så veldig bra. I alle fall ikke dersom det blir utbordert i lunchen hver dag og vedkommende forventet sympati og forståelse. Hadde blitt eksplosiv jeg da...

Jeg er også blitt litt som deg etter å ha jobbet med mennesker som har til dels store utfordringer. Jeg har kun brukt barnehage, og ville ikke bodd hvor som helst med mine barn.

[Superlis]

Tror jeg må være ærlig nok og si at jeg ikke kunne forholdt meg til denne damen. overgrep er utilgivelig,kan ikke støttes,forklares,bortforklares,unnskyldes....det er bare avskyelig. Mitt syn er at dette er ødelagte mennesker som gjør slike ting. Jeg er for strengere straffer for pedofile!!!!!

[Attpåklatten :-)™]

Dette er jo helt vilt!

Du må følge ditt eget hjerte her. Du trenger ikke ta hensyn til andre i din avgjørelse. Forhold deg helt proft til henne og ikke mer enn det.

 

Jeg grøsser helt ned til tærne når jeg leser det du forteller om tingenes tilstand hjemme hos dem, og leser mer mellom linjene enn jeg har lyst til..... Trist trist trist.........

 

Om hun ønsker å dele sine tanker med andre, så får du be henne oppsøke noen som er proffe og nøytrale på dette området. Ingen kan forvente at du skal sitte og ta inn dette!

[Dailis]

Huff, men ingen kan forvente at du gir henne støtte i denne saken. Man kan ikke ha et nyansert forhold til slike ting, det er bare for grovt.

Eneste man kanskje kan gjøre er vel å ikke fortelle at slike ikke fortjener livets rett, selv om man kanskje føler det sånn innimellom.

 

Egentlig vil jeg synes det er ille om hun får støtte i dette. Selvsagt er det alvorlighetsgrader her og, men selv den mildeste grad er alt for alvorlig...

[Dailis]

Nå leste jeg hva du har skrevet lengre ned, da ble jo alt bare verre.