ammepress!!

[VinterSol+2]

flere som har opplevd/ opplever dette?

 

Hadde en skikkelig kjip opplevelse på barsel,med en barnepleier som tvang meg til å sitte timesvis i strekk med baby på en pupp og pumpe på den andre...

endte med at jeg har blitt driiit sår, og nå som melken endelig har kommet, (og det i bøttevis, føler jeg..) så orker jeg ikke amme, samt at vesla har mista hele sugelysten..

utrolig kjipt!!

 

Så må melke eller pumpe ut og gi henne på flaske for at hun skal få i seg.. det er utrolig tungvindt..

 

i morra skal jeg på barsel-poliklinikk for oppfølging, skal snakke med de der.. men virker som om ikke det er noe annet alternativ for disse barnepleierne.. amme amme amme..

 

jeg tror jeg har tre alternativer..

1; fortsette å slåss med ungen og håpe at hun lærer seg å ta pupp etterhvert..

2, skaffe elektrisk pumpe, for så å konsekvent gi morsmelk på flaske

3; gå over til mme..

 

noen med erfaringer de vil dele? Har snakket med noen som forteller at de også har slitt eller sliter med dette, og det hjelper utrolig mye..

amming blir jo overhodet ingen kosestund når ungen griner og puppen sprekker...

 

 

[Gjest]

Skjønner deg sååååå godt!!

Var sånn her i begynnelsen også... Barnepleierene overtok kroppen min og tvang meg til å amme. Var ikke snakk om hva JEG ville.

Ble kjempesår.. Fikk åpne sår som blødde! Så mini gulpa blod når vi kom hjem fra sykehuset...:/

Jeg var så sår at jeg begynte å pumpe meg å gi på flaske.. Samt litt mme i tillegg. Men etterhvert fikk jeg mindre og mindre melk.. Til slutt fikk jeg en kul i puppen som aldri gikk bort. Det endte med operasjon i full narkose og dren i en uke etterpå. Var 480 ml med puss inni den klumpen :/

Da mista jeg melka for godt.

 

Vil bare si deg at det er kjempetungvindt å pumpe å gi flaske hver gang.. Du kommer nok til å miste melka du og om du bare pumper.

Vet ikke hva du skal gjøre jeg.. Amming er jo kjempegreit når man får det til! Men samtidig.. Ikke amm for hver enn pris..

 

Lykke til! :-)

[♥kinemor19og lille oliver]

som hun over her: ikke amm for en hver pris!

du skal også ha det bra.

jeg gir mme for jeg trivdes ikke med amming i det hele tatt.

ikke etter det slutta å gjøre vondt heller.

gjør det DU vil. vil du amme så får du sikkert masse tips og veiledning av ammehjelp osv på sykehuset=)

 

lykke til!

[Gjest]

Datteren min er bare 16 dager men har ikke lyst å amme henne mer, nr. 1; hun tuller så med puppen, suger bra litt også bare gaper hun vilt etter puppen som egentlig er inne i munnen hennes... nr 2; jeg har lyst å kunne ta meg en røyk igjen uten å bekymre meg at det går utover datteren min (utendørs altså).

nr 3; jeg føler ikke at amming er noe for meg.. tenker mer og mer på morsmelkerstatningen som står på kjøkkenbordet!

 

MEN! så har vi moren min da vettu. Ho har sagt helt siden jeg kom heim at "du må ikke føle deg mislykket som mor hvis ikke du klarer å amme henne, du må ikke føle deg mislykket hvis du vil/må begynne med mme" Så kjøpte jeg mme og hadde tenkt å begynne med det, for følte at jeg på en måte fikk litt "støtte" til det av henne.. Så nå tvinger hun meg til å amme! "Prøv litt til, mme er ikke like bra som morsmelk OSV!!!"

 

Jeg skjønner meg ikke på henne, først sier hun at det er heeeelt ok med mme, og når jeg skal begynne med det så er det galt liksom?

Ho kan jo ikke bestemme over meg heller, er jo klar over det, men det er jo litt greit å føle at man har litt støtte i valgene man tar?! åååh...

er så redd for at det "amme-hatet" jeg har bygd skal ødelegge forholdet til datteren min også.. faen altså...

 

Grattis med babyen forresten VinterSol <3 klemmer fra meeg =)

[Gjest]

Jeg slet forferdelig med ammingen etter akutt keisersnitt. Problemet var først og fremst at melka ikke kom, deretter at datteren min ikke klarte å suge. Dette resulterte i to brystbetennelser og en bedriten start på mammatilværelsen.

Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig og vondt å amme. Datteren min er i dag 6 måneder og jeg har fullammet frem til nå. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle amme selvom det var vanskelig og plutselig en dag løsnet det og datteren min skjønte hvordan dette fungerte. Mye av grunnen til at hun skjønte hvordan hun skulle gjøre det var nok at jeg til slutt sluttet å stresse og slappet mye mer av. Tenkte at "går det ikke, så går det ikke". Jeg er veldig glad for at jeg ikke ga meg, og jeg syns virkelig amming har vært veldig flott og ikke minst praktisk i det halvåret datteren min har levd.

Mitt poeng er at dersom du virkelig vil amme, bør du prøve litt ekstra, så kanskje det løsner. De fleste kan amme og nesten alle barn tar puppen til slutt. Går det ikke så er mme et godt alternativ til amming.

 

Til Grorud og lille jenta må jeg si at røyking som grunn til å slutte å amme er litt tynt... Du har vel klart deg røykfri i 9 mnd???

[Lisa & lille Noah<3]

Hei:)

 

Jeg slet veldig med ammingen,leeeenge,noe jeg angrer utrolig mye på nå.

Skulle øsnke jeg hadde tatt det litt mer med med ro og ikke stresset sånn,men følte jeg ikke hadde noe valg.

Både på HS og på sykehuset var det ikke snakk om noe annet en amming.

 

Jeg hadde en prematur liten klump da,så jeg hadde det presset på meg i tilleg (at premature trenger mm så lenge som overhode mulig pga utvikling,vektoppgang,o.l)

 

jeg pumpa og pumpa og pumpa hver 3 time hele døgnet de 3 første mnd,pluss at jeg la til han før pumpinga hver eneste gang,på natten sto jeg opp og pumpa.

 

puppene mine var 2 store sår til slutt,jeg fikk betennelse og så ikke ut.

Til slutt fikk vi til ammingen og jeg pumpa bare innimellom.

jeg fullammet i 6 mnd,da fikk han grøt og litt mme i tllegg til mm.

 

Ammingen er heldigvis over,den dagen han fylte et år var siste gangen jeg ammet han og nå får han heldigvis vanlig melk.

 

Hvis jeg får flere barn kommer jeg ikke til å slite så fælt,det er rett og slett ikke verdt det. Man skal kose seg også,og det blir da folk av mme barn også.

 

Nå høres jeg fæl ut med tanke på at jeg klager sånn ang ammingen,det var koselig også,men det et slit som gikk på helsa løs de 3 første mnd for min del.

 

Det er bare i norge det er dette ammepresset,man skal amme for enhver pris i følge helsenorge.

Kjenn på kroppen din hva DU mener er riktig,og gjør som du føler.

Ikke slit deg ut,du skal ikke bare være en melkemaskin,men mamma også,og tro meg,man trenger og være opplagt:)

 

ønsker dere hvertfall masse lykke til:0)))

Håper dere har det fint og at ammingen går så det suser etter litt trening:)

 

Klem

 

[mamsen og ML+litenimagen]

hehe, den med røykingen er helt latterlig! er det en grunn liksom? ler meg i hjel! hvorfor skal det at du har bygd opp ett såkalt "ammehat" ødelegge forholdet til datteren en din, hun kan jo ikke noe for dine problemer. mme er faktisk ikke like bra som morsmelk er for barnet ditt, det er jo fakta, så hvis du kan amme burde du jo gjøre det for jenta di. er helt enig i at man ikke skal amme for en hver pris, men en grunn som "da kan jeg endelig røyke igjen", veeeeeeel............

[VinterSol+2]

det er utrolig deilig å lese om andres erfaringer rundt dette!!

 

jeg valgte selv nå å gi jenta mi mme da jeg kom hjem fra sykehuset, i håp om at hun skulle "våkne" litt.Hun har et lite snev av gulsot, og sover HELE tiden, så jeg har måttet vekke henne hver tredje time.

 

men plutselig så kom melka mi da. og det til gangs! hjelpe seg for melkespreng!! og hun som ikke suger da.. så jeg har pumpet, tvunget aurora til brystet, for så å gi henne morsmelk på flaske...

ikke særlig trivelig, egentlig...

 

men nå tar hun heldigvis den ene puppen igjen, iallefall litt! og på kontroll i dag så hadde hun jammenmeg gått opp i vekt også!

 

svigermor ringte for å fortelle at barnefaren brukte 14 dager på å lære seg å suge, så hun ligner vel på faren sin da.. håper likevel hun forter seg litt, sånn at vi kan få litt rutine på det der, for det er utrolig stress med alt det styret og all den grininga rundt ammingen!!

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Hei & Gratulerer Vintersol!

 

Jeg opplevde også ammepress, en jordmor som reiv meg i puppen enda jeg sa nei (pga seksuelle traumer, sto jeg ikke skulle amme om det ikke gikk pga det og brystreduksjon, men det ga hun faen i, morsmelk var det beste for barnet).

Hun dro og ungen gulpet blod og ingen melk kom. Fikk melketilstoppng og betennelse så nå gir jeg mme.. Vi er alle fornøyde.

 

Godt å hre at det går bedre nå, tenkte bare å dele min erfaring. :-)

[~hope~ i 7.himmel]

Hei min medsvorne prøvepartner:p

 

Vet akkurat hva du mener!Det var kjempe stress med amminga på sykehuset.Kom flygende inn på rommet for å legge lillemor til puppen og tvang henne i fullfart på puppen.Samboern ble til slutt sint av dette stresset og tok avgjørelsen:vi reiser hjem!" Det ble mye mer ro hjemme,men først nå de siste to dagene tar hun puppen og suger seg mett.Men enda er det flere måltider i løpet av dagen at hun ikke suger og sover ved puppen.Sånn som akkurat nå.er 5 timer siden sist måltid og ikke vil hun spise.enda vi begynte å prøve å vekke henne etter 3 timer.

Kan love deg at det har vært mange barseltårer pga amminga her i gården ja.Og kjenner flere ganger at jeg helst vil gi opp og heller pumpe meg å gi henne.Har jo massevis av melk jeg også,som du,så hun får jo likevel "sin egen" melk.og de gangene jeg har gitt henne flaske,så føler jeg at de er bedre for oss egentlig,pga at jeg får kose meg med henne og nyte henne,i stedet for å stresse,gråte,og bekymre meg for om hun i det hele tatt får i seg nok.

 

Dette ammepresset er umennesklig.Av jordmor og helsesøster frå jeg høre at flaske er det nest beste,noe som jeg føler er urettferdig sagt-For hvem vil vel gi babyen sin det nestbeste.å hun vil jo likevel få morsmelk.Samtidig så presse samboern meg også.Det er tungt i begynnelsen,og ikke din feil,hun må lære seg dette.sier han.Men..

 

Håper det blir bedre fort,for dette orker ikke jeg så mye lengre.ikke orker jeg å lage eller spise mat eller å gå ut på trille tur-amminga tar jo all tid og energi.Vil ikke "miste" tiden med henne mens hun er så liten.i stedet for å plages hele døgne med amminga,så vil jeg bruke tiden på å stelle henne,bade henne,trille og kommunisee med henne.

Men her i gården tar pappa seg av mesteparten av det.for amminga tar alt jeg har

[Gjest]

Til "mingens" og "Mamsen og ML":

 

Sorry Sorry.... :-( Har tenkt mye gjennom dette og funnet ut at jeg skal holde meg sterk og fortsette ammingen.. Synd at dere skulle få et slikt dårlig førsteinntrykk av meg.. :-(

 

klemmer fra meg

[Nattegutt og Mamman]

ALLE sliter med ammingen i starten..Jeg fikk også sår på brystvortene og det gjore sinnsykt vondt de første dagene.. Jeg sa til meg selv, dette gidder jeg ikke for det ødelegger lykkeruset mitt som mor og det er bare mas. Så den første uken pumpet jeg meg, sto opp flere ganger om natta for å vaske pumpe-utstyret osv osv..

 

Plutselig fikk jeg masse melk og prøvde igjen å legge han til, da gikk det kjempe fint og jeg var så stolt! Å amme er helt fantastisk, nå er mini 7 mnd, jeg fullammet til han var ca 6 mnd men han får fortsatt masse pupp..

 

 

[ettie]

Hei vinterSol ville bare si at amming som er det naturligeste i hele verden er en enorm kunst som må lærest av både mor og barn. Dersom det er vanskelig går det an og ringe eller få besøk av amme hjelpen. De har full peiling på dette, det har desverre ikke de fleste jordmødre og helsesøstre.

 

Til dere alle vil jeg oppfordre og prøve så lenge dere makter, få eventuelt hjep, for det er så kos når det først fungerer, og det er myyyye bedre for barna deres. Men er enig med den at man ikke skal amme for enhvær pris!

[Bergene]

Først vil jeg bare si at her går ammingen kjempe greit, var heldig og det gikk seg fort til.

 

Men hjelpe meg for et amme stress på sykehuset altså! Opplevde ikke særlig til press da for i mine tanker var jeg uansett fast bestemt på å amme. Men jeg trodde jo det var normalt å sitte i eeeevigheter å amme for at lillemor skulle få nok, det var jo det de sa på sykehuset. Så her tvingte jeg også henne å ligge med puppen mer enn nødvendig i begynnelsen. Endte jo med overflod av melk, hihi. Menmen gikk nå fint, nå er det hun som vil ligge med puppen eeeevigheter hehe, er blitt en den puppe jenta, og ikke liker hun smokk *sukk* hihi =).

[mam <3]

Hei. Det er veldig kjipt å slite med ammingen når man allerede er sliten etter fødselen. Men om du ønsker å amme må du bite tennene sammen og prøve litt til. Men ikke føl det som et nederlag om det ikke går. Ang. såre brystvorter: Jeg vart også sinnsykt sår de første to ukene, det som funket bra for meg var å smøre brystvortene med mm og gå mye i bar overkropp, du må også passe på å ALLTID være ren på hendene hvis du skal ta på puppene.

Har du prøvd å gi babyen kopp istedet for flake? Prøv det.

Da slipper du at hun finner ut at flaske er mer stas enn pupp (det kan skje, og da kan du få et problem)

Lykke til.

[SuperJessie <3]

Vet du..det er som jeg skulle sagt det selv. Det er innmari trist for å amme skal EGENTLIG være en fin opplevelse, og det skal knytte bånd mellom mor og barn.

 

Jeg prøvde virkelig.. Johanna fikk mme i tillegg til mm de første to månedene, men det var bare mas fra helsestasjonen om den jævla (unnskyld) ammingen, og at jeg måtte ikke gi meg og HVERTFALL ikke gi henne mme om jeg ville fullamme. Tilslutt gav jeg opp. Gjennombruddet kom en natt både jeg og Johanna stridgråt fordi hun ikke ville ta puppen. I all fortvilelse ringte jeg mamma, og hun sa at ville jeg ikke amme mer, så måtte jeg ikke det. Det er et helt enormt ammepress her i Norge, og jeg synes "ammedronninga" Gro Nylander kunne skrevet et kapittel om flaskebarn i en av bøkene sine!!

 

Dersom du heller velger å gå over til mme, så må du for all del ikke føle deg som en dårlig mor. Er du veldig stressa og oppgitt, så kan dette løsne opp litt vet du.. Og i Frankrike og Italia ammer INGEN og barna vokser opp der og!

[FrøkenSprøken]

Amming ER OG BLIR DET BESTE dersom man får det til. Fatter ikke hvorfor noen gidder å diskutere dette oppatt og oppatt.

 

Ja, det er vondt, og ja det er stress, men det går seg til for de aller fleste. Den første tiden ville jeg også bare gi opp, men jeg er kjempeglad for at jeg presset meg selv.

 

Sett deg selv som mål å amm henne i en mnd til, og se hvordan det går.

Hvis det går bedre, men fortsatt ikke bra, prøver du i en mnd til.

 

Selvfølgelig skal man ikke amme for enhver pris, men man bør ikke gi opp med en gang man møter motgang heller.

 

 

Jeg gav opp amminga da lillegutt var 9 mnd gammel, og angrer på det den dag i dag. Vet at jeg skal kjempe mer med unge nr. to.

Det båndet man får til barnet sitt ved å amme er helt unikt.

Bare vent til sårheten har gått over, så skal du se:)

 

 

Lykke til så mye! :-D

 

[VinterSol+2]

ååå, nå er jeg så drittlei alle som påpeker at amming er så mye bedre..

DET ER IKKE ALLE SOM FÅR DET TIL.

 

jeg prøver og prøver og prøver, men lillejenta VIL jo ikke suge!

Jeg har masse melk nå, og pumper og pumper, så hun får ikke mme når det ikke er nødvendig.

men sørenheller, det er helt forferdelig, når jeg må tvinge ungen til å våkne for i det hele tatt å få i henne mat, og hun gråter og gråter, og så bare sovner hun hele tida... og når jeg da tar henne bort (skal jo ikke ligge ved puppen å sove) så våkner hun igjen og er helt fortvila fordi hun er så sulten.. hun får bare ikke i seg nok, om jeg ikke gir henne flaske..

 

om dette er nestbest, så er det iallefall det beste jeg får til for dattera mi akkurat nå. jeg kan jo ikke la henne sulte fordi hun ikke suger!

(med flaske får hun i seg mye, hun drikker også fint fra kopp, men jeg syns hun fort får det i seg litt raskt da...)

 

klart jeg vil det beste for ungen min. Men det beste er jo ikke å la henne sulte heller..

 

Hope i 7.himmel;

er litt fint sånn som vi følger hverandre, egentlig. Ja, klart vi skal presse oss selv litt nå, barna er jo ikke så gamle! Men jeg tror nå at til syvende og sist, så er det vi som kjenner døtrene våre best, og vi må også stole på oss selv...

 

 

[~hope~ i 7.himmel]

Jeg klarer ikke å sjønne helt dere som skriver at amming er så mye bedre,akkurat som om dere er så ovenpå selv.Jeg syns egentlig at det rett og slett er egoistisk skrevet i en tråd som er for oss som syns amminga er fryktelig vanskelig,og har barn som ikke vil ta puppen.Det er ikke alle som får til dette-Og ikke skal vi bare føle oss som dårligere mødre av den grunn,men itillegg skal andre påpeke at vi ikke gjør det som er best for barnet!Hvor er empatien og forståelsen henne?

Vi VIL jo og kjemper som bare det.Med tårer,frustrasjon, og en endeløs bekymring for om babyen faktisk får i seg noe/nok!

 

Vintersol,Jeg har gått slik som deg nå i snart tre uker,og jammen meg ta har det vært mange tårer,bekymringer og mye slit!Som du sier selv.Vi kjenner vel døtterne våre best og må bare stole på at vi gjør det som er riktig for oss.Vi skal da være kjempe stolte og prise oss lykkelige for at vi har masse melk!for det er mange som ikke har det heller.Om det blir flaske,så får hun jo likevel de beste dråpene-vår egen morsmelk:o)Vær stolt av det og fokuser på det!

 

De siste to dagene har hun spist godt av puppen.Og jeg er KJEMPE glad for det.Ser kanskje et lys i tunnellen om at det går.Til uka blir jeg alene med henne og gruer meg til å ta opp ammekampen alene,men går det ikke,så går det ikke.Flaske skal ikke være noe nederlag om man velger det og ingen har rett til å kristisere det.

 

Forresten vintersol.Har du prøvd brystskjold?Lillemor får ikke tak i det hele tatt på puppen uten.og disse to dagene har hun tatt puppen med skjold.Da får hun tuppen lengre inn og opp i ganen og skjoldet fylles med melk før hun spiser-så det "vekker" henne på en måte.Det kan være det som skal til for å hjelpe prinsessa di.

[VinterSol+2]

hei:)

 

har prøvd skjold nå, det funket iallefall delvis:)

 

heldigvis har det funket å vekke prinsessa hver tredje time og tvinge i henne mat. gulsoten har gått tilbake, og dermed er hun mer våken og opplagt også!

Så nå tar hun den ene puppen! det er fint:)

I går var vi på tur til sverige, og jeg ammet for første gang "offentlig" (dvs satt i en krok i et tom kafe.. hehe. med et sjal over skuldra og auroras hode.. hehe.. )og det funket!

blir mye slitasje på den ene puppen da, men har fått meg elektrisk pumpe, så hun får pumpemelk på flaske fra "!den dumme puppen" også, noe pappaen hennes er veldig fornøyd med, for da får han mate også...

 

opplevde et stort øyeblikk her da hun lå ved puppen, MED ØYNENE ÅPNE og sugde.. hun sovnet ikke, og hun fikk i seg nok!

 

har ikke gitt mme etter at jeg fikk melk, men er jo greit at hun drikker det også, dersom det skulle knipe en gang, barnevakten ikke har nok frysemelk el.

ser i det hele tatt mer positivt ut nå, selvom det fremdeles er mye styr..

-men vi øver litt på den dumme puppen hver dag, og hun har tilogmed begynt å våkne og si i fra litt selv når hun er sulten:)

 

så bra at det hjelper på hos deg også hope! vi greier det her!

 

 

[~hope~ i 7.himmel]

Flott:)Jeg må bruke skjold for å få henne til å ta puppen.Hun er mer og mer våken for hver dag som går nå,så det er strax MYE lettere å få henne til puppen.Nå går de fleste måltidene greit-Takk og lov!hadde det ikke bedret seg så plutselig,så hadde det nok blitt null pupp her i gården ganske kjapt.Hadde ikke orket å kjempe med en sulten baby,tårer,frustrasjon og depping noe særlig mye lengre.

 

Hehe,så tøff du er.Har enda ikke turt å amme "blant folk",men det er mest pga usikkerheten på om vi "får det til" denne amminga.Håper det blir bedre og bedre fremover,så vi blir mer fleksible.

 

Støtten fra folk rundt meg,er faktisk også en stor del av grunnen til at jeg orker å fortsette.Å det at samboer ikke presser meg til å amme lengre.Han har vært veldig frempå å klar til å kjempe for at amminga skulle gå fint og sagt at flaske blir for mye styr så det hørtes helt uaktuellt ut.Men har fått snakket med han nå,så han sjønner hvor mye det tar på for meg å hele tiden stresse med å tvinge henne til puppen,ikke vite om hun får mat,frustrasjon å sove bare to timer max før det er på`n igjen med pupping,vekking,gråt,pupping,vekking,gråt...

Da er det lettere likevel,når en ikke føler seg tvunget til å amme.Nå vet jeg at jeg har støtten hans om jeg føler at nå går det ikke/vil jeg ikke lengre.En dag av gangen...

 

Kjempe glad for at hun tar puppen nå(med skjold))Endelig!Håper virkelig at vi får fortsette amminga-At det blir en gledesstund i stedet:)

Nå vet jeg værtfall at hun får nok mat.Sover,tisser masse og til og med opptil flere bæsjebleier i døgnet:)åsså så stor og sterk som hun har blitt allerede.Uff..tiden flyr jo avsted.

 

Ja,vintersol..Dette klarer vi.Etter en innsats vi kan være stolt over!