Har tenkt på å starte med avvenning, men....

[Anonym bruker]

....jeg føler at alle ods er mot oss på det punktet.

For det første så anbefales det at pappan roer barnet.. Her i huset har det bare vært jeg som har lagt lillegutt, og kun jeg som har trøstet på nettene.

Pappan har prøvd, men det har ikke fungert.

Hvordan skal da pappan klare denne oppgaven med avenning? Huff..dette blir vanskelig.

For det andre så har han null tålmodighet!!!! Jeg vet at han ikke vil holde ut 2 timer med skrik...slik andre beskriver her.

Sukk..gruer meg.

Men MÅ få det til... Han skal nemllig ha pupp opp til flere ganger om natten. Det er slitsomt, og helt unødvendig nå som han snart er 11 mnd

Noen mødre som har tatt seg av denne avenninga og som har lykkes eller? Trenger tips!

[Anonym bruker]

Vi har vært igjennom en "kveldsleggingskur", jeg liker ikke å kalle det skrikekur. Han var også 11 mnd. Og han er en sta og puppegal gutt altså. Jeg nevner dette fordi dette har påvirket natteoppvåkningene!

 

Vi la han i senga etter kveldsrituale, mett og fornøyd og det vi oppfattet som trøtt. Dette protesterte han selvfølgelig på, det ble skriking, men vi gikk inn etter først ett minutt, trøstet, gikk ut. Deretter inn etter tre min, trøstet, la ned osv. Deretter økte vi til fem min, så syv. Det ble en periode det ble ganske ille, da gikk pappaen inn og bar han litt rundt (det sies man ikke skal ta dem opp, men det gjorde vi med godt resultat). Det var tøft denne første kvelden, men det tok ikke mer enn 30-35 min før han sov.

 

Neste kveld gikk det myyye kortere tid, mindre gråt. Og neste kveld, halleluja, jeg hadde aldri trodd håpe på at det skulle gå så bra. Og i forbindelse med dette har han lært å sovne av seg selv og sover derfor mye bedre om natten (klarer å finne søvnen selv om natten uten å få pupp). Nå våkner han i fire-femtiden, da er han sulten og får fortsatt en nattpupp, men håper dette vil gå over av seg selv. Hvis ikke vil vi kjøre samme opplegget om natten og om en stund, men vil vente med det en stund til for å gi han mulighet til å forlenge natta selv.

 

Jeg har gjort mye av dette selv, men den første kvelden var det pappaen som gjorde trøstingen og bæringen (må innrømme at jeg var litt feig, hold meg i bakgrunnen og var litt lei meg). Tror like godt det kan være du som gjør det, det aller aller viktigste er at du/dere er konsekvente og ikke gir opp, da blir barnet forvirret og vet at hvis han skriker lenge nok får han det som han vil.

 

Dette er sååå bra, jeg anbefaler det til alle. Mener faktisk de har godt av å få sove bedre når de har blitt så store, og de tar ikke skade av det så lenge dere gjør det på en riktig måte og h*n vet dere er i nærheten, det kan jeg love deg. Barn trenger grenser. Lykke til.

[Gjest]

Jeg har ikke personlig erfaring, men søsteren min hadde stor nytte av ei bok som heter "sleep sense" som du får på nettet. Metoden hørtes omtrent ut som det hun ovenfor beskriver. Viktig å stålsette seg, tenk på hvor viktig søvn er og at gutten din sikkert er enda mer trøtt og sliten enn deg...ikke tenk på at det er "synd" på ham fordi han ikke får pupp om natta

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. I morgen trår jeg til med din metode, anonym. Krysser fingrenen for at det vil fungerer like godt her i huset:)

[_svana_]

Hadde første natt uten pupp i går. Gutta er snart ni mnd, og etter litt sykdom hadde de lagt seg på pupp hver tredje time. Det gidder jeg ikke mere, så nå er nok nok.

 

For oss funka det ikke med typisk ferber. De ville ha kos, og de ville ha meg. De ble ikke roligere av pappan, så min erfaring er ikke helt som den generelle anbefalingen.

 

Jeg satt meg mellom sengene og stakk inn ei hand i hver seng, mens jeg sang og nynnet lavt. Prøvde å gå ut innimellom. De roet seg etterhvert, det tok litt over en time. Den ene gutten min våknet en gang til, og da sovnet han igjen etter et kvarter med litt kos med handa mi. Jeg aner en bedring i det fjerne.

 

Er spent på natta i natt. Lykke til!