Anonym bruker Skrevet 27. juni 2007 #1 Skrevet 27. juni 2007 Jeg har vært lykkelig gift i flere år, men nå er jeg bare gift. Føler at jeg har kommet lengere i livet enn mannen min etter at jeg fikk barn. Mannen min har ikke forandret seg, men det har jeg, og derfor har vi problemer nå. Jeg synes at når man er over 30 år og er etablert så må han legge av seg ungkarsvanene. For eksempel blir jeg flau når han ikke kan kle seg. Han er nestleder, men har ingen fine klær selv om han har råd. Han drikker av melkekartongen, selv om vi har gjester og slenger en pose potetgull på bordet når vi har fest. ("Er det så nøye med en skål da?", sier han.) Når jeg kritiserer han sier han at han alltid har vært sånn, og at jeg ikke er perfekt jeg heller. Kan man ikke forvente at menn blir voksne de også? Føler at jeg må lære både mann og barn folkeskikk, og blir så frustrert.
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2007 #2 Skrevet 27. juni 2007 Eeehh,er ikke dette bare småting da?Ikke kle seg rett,drikke av kartongen osv...hmm..
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2007 #3 Skrevet 27. juni 2007 Joda, men jeg føler at jeg er gift med en guttunge og ikke en mann. Synes han er et dårlig forbilde når vi oppdrar barnet vårt. Synes dette burde være ting det går ann å rette på. Spør ikke om en bit av månen.
MammaDilla Skrevet 27. juni 2007 #4 Skrevet 27. juni 2007 Da hadde du blitt lei av min mann også.. Tror alle menn har noen slike gutteting. Og for å være helt ærlig så syns jeg det er litt av skjarmen. Og når det er sagt så kan dere ikke ha så voldsomt store problemer hvis drikking fra melkekartongen og chips servert fra embalasjen er din største bekymring. Og jeg tviler på at det hjelper å kritisere han. Kan du ikke kjøpe en fin skjorte til han og heller si du hadde likt han i den i stedefor å kritisere det han går med?
Circe Skrevet 27. juni 2007 #5 Skrevet 27. juni 2007 hahaha.. Menn er menn.. Tror det skal godt gjøres å finne en mann uten slike små feil.. hehe.. Om ikke det blir akkuratt de du peker på der, så er det garantert noe annet. Da foreslår jeg at du forblir singel livet ut. Og hvs du noensinne skulle klare å finne en slik "feilfri" mann. Så si i fr a! For da kan min gå på kurs hos han
mednr5imagen Skrevet 27. juni 2007 #6 Skrevet 27. juni 2007 Gubben min er selger, men gidder heller ikke kle seg veldig fint når han ikke skal i møter fks. Han hater skjorter og finsko og elsker reklamet-shirts fra jobben..han tørker ikke av smulene på benken når vi har spist, han bruker 4 kluter når han skifter bæsjebleier på ungene, gjør ikke husarbeid om jeg ikke ber han om det, og kan ikke vaske tøy. MEN- han er verdens beste pappa for barna våre, han er en leken far, mild og god, som sitter ofte med gitaren å synger for dem...verdens beste pappa og mann, som jeg ikke ville bytte bort med noen andre og som jeg elsker mer og mer som tiden går -kjære deg, fokuser på det positive! Og kjøp noe shtili tøy...og drit i den potetgullbollen...!!!
Gjest Skrevet 27. juni 2007 #7 Skrevet 27. juni 2007 Da tror jeg kanskje du skulle møtt min før jeg kapret ham;) Han kler seg etter hva han skal, han spiser helst potetgull av bolle og kaster melken dersom tenåringen i huset drikker av kartongen (eller noe som helst rett fra kjøleskapet) Gjør det ALDRI selv og synes det er kjempeekkelt. Han gjør klar klesvaksen sin selv (og vasker den om jeg ikke gjør det), vasker alltid ting med logoer etc på vranga for å ivareta det, samme med olabukser. Han støvsuger stua annenhver dag, er den som lager middag og hater at kjøkkenet er rotete. (og da rydder han seff selv) I tillegg elsker han å finne på ting med vesla og tar henne med på alt fra bilvask til møter med fagforeningen, slik at jeg kan få tid alene til å gjøre enten husarbeid eller dibbe, det velger jeg selv:) Aberet selvfølgelig er at heller ikke min mann er perfekt, han er et susehode, finner ingenting i huset selv, annet enn på kjøkkenet, vet ikke engang hvilken skuff han har trøyer i, langt mindre hvor sokkene er. Han kan bli bedt om en ting og glemme det (strategisk???) etter 5 minutter. Foretrekker film på tv fremfor å vaske badet, men hvem gjør vel ikke det:p Så alle menn har sitt, også de "perfekte":)
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2007 #8 Skrevet 27. juni 2007 Husker dere da dere var mindre og var sammen med mor eller far. Så traff du gutten du var forelsket i og ble flau over foreldrene dine. Jeg får vel litt flashback på den følelsen nå. Vi har flyttet til et bedre strøk av byen og jeg prøver å få nye venner. Føler at han/vi ikke blir tatt seriøst pga. ungkarsvanene hans. Han har mye å komme med, men folk ser uvanene og klærne først. HI
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2007 #9 Skrevet 27. juni 2007 Tror vi alle har slike småting som irriterer partneren.. Min mann legger klær overalt, rydder aldri helt ferdig osv. Men jeg har også mine ting han irriterer seg over. Det er vel helt naturlig, vi er jo to forskjellige individer. Men det er tross alt bagateller. En ansvarsfull, omtenksom far og partner må få lov å ha noen "feil". Hvis akkurat disse tingene er viktig for deg kan du med litt kvinnelist fikse det. Kjøp klær i bursdagsgave, og sørg for at de ligger forrest i skapet. Kjøp en skikkelig stilig bolle som kan stå tom på stuebordet, da kan potetgullet helles i den når han kommer med posen. Men jeg mistenker at problemet stikker dypere jeg da.. Kanskje dere må jobbe litt med forholdet deres på andre plan. Lykke til uansett!
Stratos med 3 barn Skrevet 27. juni 2007 #10 Skrevet 27. juni 2007 Høres ut som om du er blitt litt fin på det og ikke synes mannen din passer inn lengre. Tror du vil angre big time dersom du gir han fyken pga disse tingene! Hva om du bytter han ut med en som tilsynelatende er fin og vellykket, men som har en mørkere side når dere er alene? Syns du heller kan snu litt på det og være stolt av mannen din som tørr å være litt anderledes fra det miljøet dere bor i og gi folk der en sjanse. Kanskje det viser seg at de er like dann, hvis de føler de kan slappe av hjemme hos dere
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2007 #11 Skrevet 28. juni 2007 Jeg har ikke tenkt å bytte ut mannen min med det første. Vil forsøke terapi m.m. før det kommer så langt. Vet at en skilsmisse koster mye på alle plan. Etter hvetebrødsdager med en ny mann kommer hverdagen fort tilbake og jeg ønsker jo at vi skal bli gamle sammen. Men jeg forstår ikke at en mann som "kommer fra et møblert hjem" har fått med seg så lite av elementær folkeskikk. Takk for gode svar, jeg trengte å skrive av meg litt frustrasjon, og få noen innspill. Tror ikke jeg er blitt fin på det, men synes det krever mer av et hjem når man ikke er student lengere. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå