Er jeg virkelig slem og urettferdig???

[Hege & lille Hannah <3]

Har fått time til ordinær UL om 4 uker. Da har samboer ferie, og han skal da ha guttungen sin. Han mente at gutten hans bare kunne bli med... Han er fem år gammel.. Det har jo ikke jeg lyst til.. Er jeg sær? Jeg føler liksom at det er ei spesiell stund som jeg bare vil dele med sambo.. Jeg drar heller alene enn å ta med ungen hans...

 

Sambo fremstiller meg som skikkelig slem og urettferdig, men jeg mener jo ingenting vondt med det! Vil bare vi skal dele den spesielle stunden sammen, bare vi to.. Er det galt av meg?

 

[Anonym bruker]

hei!

 

skjønner ikke hvorfor du ikke vil at gutten han skal bli med? det blir vel litt rart at du reiser alene uten mann fordi du ikke vil at hans sønn skal bli med. jeg tror jeg hadde blitt såret hvis det hadde vært omvendt. tenk litt på det...ja, jeg må innrømme at jeg synes du er litt sær.

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

det anbefales faktisk å ikke ta med seg unger på ultralyd, det sa legen her iallefall og det står i heftene jeg fikk om ul..skjønner at dette er spesielt for deg, det er jo ikke lange tiden ul varer, kansje besteforeldrene kunne ha passet gutten denne stunden?

gutten kan jo få se bilder av babyen når dere er kommet hjem=)

[betty74]

Av hensyn til barnet ville jeg ikke tatt med barnet på ordinær UL med mindre jeg hadde vært på Ul før og visst at alt var greit. Hvis noe skulle være galt, ville det blitt vanskelig for samboeren din og støtte deg når det er en femåring der som ikke helt skjønner dette.... På mange sykehus er det desuten ikke lov til å ha med barn, sjekk dette først iallefall.

 

Så jeg synes det er helt i orden at femåringen ikke er med, men kanskje av litt andre grunner enn det du beskriver. Håper dere finner ut av dette, litt stusselig å dra alene..

[September 2]

Der jeg var på UL er det ikke lov og ha med barn inn. Det er fordi det kan bli vanskelig hvis det skulle være noe galt. Du kan jo bruke det som "unnskyldning".

Lykke til!

[Hege & lille Hannah <3]

Vi vet at alt er greit, var på UL i uke 13. Men er så fryktelig redd for at barnet skal være dødt.. Det skjedde nemlig forrige gang på orinær UL.. Sa med samboer at jeg var bekymret for dette, og da fnøs han bare og sa at jeg ikke måtte tenke sånn.. Men herregud, jeg vil ikke ha en femåring der inne hvis det er dødt og jeg bryter sammen.. Da må jo samboer ta med ungen ut, og da blir jeg jo bare sittende alene å gråte..

 

Jeg mener også å ha lest at det ikke anbefales å ta med barn på UL... Flere?

[Anonym bruker]

Venninnen min jobber som jordmor og hun kunne fortelle at det var noe av det verste de visste at foreldrene tok med barna sine på UL. For det første sto det i brosjyren eller brevet fra sykehuset at de frarådet det. For det andre fordi det betyr at foreldrene tar det som en selvfølge at barnet i magen er frisk. Hva om man får en beskjed man ikke er forberedt på, og det står en 5 åring der og ser sorgreaksjoner. Har foreldrene tenkt på det?

Heldigvis så går det jo stort sett alltid bra, men her er jeg helt enig med deg: Barn hører ikke hjemme på et slikt sted, enten de er dine bioloiske eller stebarn.

En annen ting er jo gleden over det lille barnet og sjansen for at far har 100% fokus på den lille i magen første gang han skal hilse på, og ikke på en pjokk på 5 år.

 

Helt enig med deg, hvis han ikke skjønner dette, så inviter med deg moren din istedet.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

For det første så anbefales det ikke at såpass små barn er med på UL, så du kan bare bruke det argumentet for å si nei til at han skal bli med.

 

Men jeg skjønner faktisk også den faktiske grunnen din...for både meg og barnefar var UL en spesiell stund, og det var aldri snakk om å ta med snulla dit.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Leste på profilen din nå, og jeg blir bare sjokkert av oppførslen til samboeren din...er det noen som er slem og urettferdig så er det han!

 

Vet om ei som oppdaga at fosteret ikke var levedyktig på ordinær UL, og hun valgte å sette i gang fødselen. Hun blei gravid igjen, og var på en rekke UL-er før den ordinære, og alt så jo bra ut. Men likevel så var jo ordinær UL veldig nervepirrende, og hadde jeg fått vite at mannen hennes gjorde det hele omtil en krangel om å ta med gutten sin eller ei (ikke at han hadde en gutt da, men om det hadde vært sånn), så hadde jeg skjelt ham ut til de grader!!!

 

Hvordan har du og samboeren din takla det som skjedde på siste ordinære UL? Er han sånn som ser positivt på alt, og ikke tar ting innpå seg? For det du sier om at han fnøs av det at du var bekymra virka litt rart...hadde sett for meg at dere begge var bekymra, og at det hadde vært helt uaktuelt å engang tenke på å ha med en 5-åring på UL.

[betty74]

Sjekk med sykehuset om det er lov, du... Stor sannsynlighet for at det ikke er det og da slipper du den kampen!

[Anonym bruker]

Nei, vettu, hva har en 5 åring på UL å gjøre, egentlig? Tror ikke det er uten grunn at jordmor/lege fraråder å ta barn med, og ikke vil ha dem der! Ser du har opplevd at barnet har vært dødt en gang før, og selvfølgelig er du bekymret for det skal skje igjen!!! Selv om sjansen er veldig stor for at alt er fint nå, (og det er det sikkert og!) så er det faktisk mulig at du får en reaksjon der uansett. Om du blir oppløst i gledestårer eller hva det måtte være, vil ikke en femåring forstå omfanget av de eventuelle reaksjoner du kanskje måtte få der. Så: jeg forstår VELDIG godt at du vil kun være deg og samboeren din der. Stå på ditt, du er absolutt ikke urettferdig!

[Anonym bruker]

Syns du har ganske egoistisk begrunnelse for hvorfor du ikke vil ha han med. Jeg syns derfor du er sær og vanskelig. Du vet at når du velger å bli sammen med en med barn fra før, så får du også barna hans på kjøpet. "Jeg drar heller alene enn å ta med ungen hans" Hva er det for noe? Hadde mannen min sagt det om mitt barn, så hadde det vært på hue og ræva ut.

 

En annen ting er om gutten har noe glede av det selv. Jeg spurte jordmor om jeg kunne ha med gutten min, fordi han har så veldig lyst. Hun spurte da hvor gammel han var, og siden han er 9 så var det ikke noe problem sa hun. Hadde han vært i 4 års alderen, så mente hun at han ikke ville hatt noen glede av det.

[Hege & lille Hannah <3]

Han tok det ganske hardt da vi fikk vite at det ikke var liv der inne.Han begynte å gråte, mens jeg gjorde egentlig ingenting, var bare i sjokk... Han var en engel i den uken etterpå. Lå på sykehuset i nesten ei uke fordi at fødselen ikke ville sette igang til tross for alle tabletter og sånn, så jeg fikk til slutt utskrapning. Jeg lå nesten hele dagene, og han dro ut for å handle at jeg ville ha og fikk lyst på. Han overnattet også på sykehuset de 5 nettene vi måtte være der, til tross for at han måtte sove på sakkosekk på gulvet pga ingen ledige senger. Så akkurat i den tiden var han en knupp..

 

Det var da vi kom hjem fra sykehuset og alt var over at jeg virkelig fikk en knekk. Gråt både dag og natt.. Da var jo han ganske over det, og sa bare "ja men det var jo ment til å skje, barnet var jo sikkert ikke friskt".. Og det gjentok han hver gang jeg gråt..Fikk aldri vite hva som egentlig var galt med gullet mitt..

 

Jeg tror ikke han mente noe vondt da han bare fnøs av meg. Han mente nok ikke at han ikke hadde brydd seg om ungen var død eller ikke, men han mente at hvis ungen var død, så kom jo sikkert ungen hans til å skjønne det. Han mente at han måtte jo få sørge han også... Men uansett mener jeg at det blir helt feil, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan han tenker når han seriøst mener at en femåring skal være med..

 

Skjønner godt at en god del sykehus ikke lar barn være med inn til UL. Det er nok en grunn for det..

[Hege & lille Hannah <3]

Herregud, du kan ikke ha mistet før!! Jeg er jo glad i ungen hans, og er helt klar over at han fulgte med sambo! Jeg har ikke lyst til at ungen hans skal se meg i den tilstanden jeg VET jeg kommer til å være i hvis også denne lille spiren skulle være død.. Hadde han vært 9 år hadde han jo skjønt reaksjonen min litt mer, men en 5åring klarer ikke å forstå sorgen til en mor som har mistet sitt barn...

[Baby nr3 ombord]

Hmm syns mannen din kanskje burde ha noe å si med i saken, men til syvende å sist er det du som bestemmer. Men må ikke glemme at det sønnen hans det er snakk om, storebor til deres barn og din stesønn. Det er ikke bare stort for deg og sambo, men også sønnen hans.

[Baby nr3 ombord]

Jeg leste ikke alle innlegga før jeg svarte, har du vært gjennom dette før så veit du nok best ja.

Så da forstår jeg grunnlaget ditt.

[Anonym bruker]

Jeg har mistet før 2 ganger, men det har ikke noe med saken å gjøre. Begrunnelsen din hadde ingenting med 5 åringens reaksjoner å gjøre. Det virket som du ikke ville ha med gutten, fordi du ville ha samboeren alene. Jeg tror ikke gutten har noe glede av det, så syns derfor ikke han bør bli med av den grunn.

[Hege & lille Hannah <3]

Beklager, da skulle jeg nevt det i innlegget mitt.. Det ble bare skrevet i full fart etter en iherdig krangel med sambo.. Så da beklager jeg så masse. Du har rett, når jeg leser innlegget mitt nå, ser det kanskje litt egoistisk ut. Det var ikke i min mening.

[Anonym bruker]

Ikke gjør dette til en slem-stemor-greie, for det er det rett og slett ikke.

På samme måte som mannen din ikke tar med seg sønnen på fyllefest, eller en anne voksenarena, bør han heller ikke ta med seg sønnen på dette. Noen steder er rett og slett ikke for barn, og det er en grunn til at de fleste fraråder barn på UL.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg heller foreslått at dere etter UL feiret med barnet med å gi han en liten storebror-gave, at han kan se bilder fra UL + middag på byen, tivoli, Tusenfryd eller noe annet. Da får han følelsen av at han også er med, uten at du trenger å grue deg til UL.

 

UL er en spesiell opplevelse for mor og far. Du er ingen ond stemor, for de fleste mødre ville gjort nøyaktig det samme.

[Anonym bruker]

Skjønner. Håper det ordner seg for dere, og at alt går bra denne gangen.

[Hege & lille Hannah <3]

Tusen takk for det. Det var veldig godt å høre.. Har pratet med mamma, og hun har sagt seg villig til å passe ham mens vi er på sykehuset Så dette ordner seg Gleder meg til å vise han bilde av lillesøs eller lillebror

 

 

[sol og varme]

synes du er litt urettferdig samtidig som jeg skjønner deg... men fakta er at de vil ikke ha med søsken under skolepliktig alder og de som er i skolepliktig alder må ikke være syke....

 

ergo: han er ikke ønsket der i det hele tatt fra sykehusets sin side så da burde saken være løst uten at dere to imellom må krangle om saken!

[Gjest]

I heftet jeg fikk står det at man skal la vordene sösken väre hjemme. Dette fordi det kan väre dårlige nyheter på en UL. Ikke noe särlig å ha med seg et barn da!!!!! Så, ergo jeg synes ikke du er urimelig!

[Ludoline]

Etter å ha lest både ditt innlegg og de andres så må jeg si at du IKKE er urettferdig. Selv om man bryr seg aldri så mye om egne barn eller stebarn så kan det være enkelte øyeblikk i livet man har lyst å være alene om, som par. Synes dessuten ikke at barn har noe å gjøre på ultralyd, og har heller aldri hørt om noen som har tatt med sine.

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Det står jo til og med i brevet at barn ikke ønskes tatt med på ultralydundersøkelsen... Enig med HI..alle mulige slags reaksjoner og forstyrrelser kan jo forekomme...