Er jeg uansvarlig nå??

[miniime]

Tenker å flytte ca 80 mil fra her jeg bor nå... Flytter fra alt av familie.. Grunnen er skole. Jeg har fått bhgplass, så det er ingen problem.

Men nå mener foreldrene mine at jeg er uansvarlig som flytter mange mil bort fra alt det trygge! Er fullstendig klar over at jeg blir helt alene med h*n. Flytter fra pappaen hennes også, men tenker å ordne en ordentlig samværsavtale.

[Lektor Doppler med tillegg]

Nei. Men det blir tøft for deg. Og samvær med 80 mil mellom er ikke lett.

[miniime]

Ja er klar over at det kan bli veldig tøft.. Men har ett par venninner der som er villige til å stille opp en gang i blandt!

[miniime]

Flere?

[Gjest]

tror ikke jeg selv ville gjort det, men hvis du har et par venninner der så er du jo ikke helt "alene" heller da. du er tøff som gjør det isåfall.

[miniime]

Nei, har jo flere jeg kjenner der, men er ett par av venninnene mine som har sagt seg villige til å hjelpe til med barnepass o.l. når jeg trenger det.

 

Prøver å si til familien at de heller kan være stolte av meg som gjør dette, for å få skolen unnagjort, enn å være sure på meg for at DE ikke får se h*n så ofte!

[kona til Pondus]

Jeg vil bare si at; det er ditt liv, lev det for deg (ergo; ikke din øvrige familie). -Selvsagt må du inni dette også ta hensyn til barnet ditt!

 

Jeg er for utdanning. Så hvis din utdanning kun kan gjøres 80mil unna, så ja da ville jeg dratt.

 

Det jeg ser som kan være dumt i det hele er ditt barns forhold til sin far. Jeg aner ikke hvilket forhold dere har der, så uttaler meg ikke mer om det:)

 

Ellers så er det tøft å være student med barn, og sikkert tøffere når en er alenemamma... -Men er du klar over dette, og har viljestyrke, så sier jeg; ja, hvorfor ikke?

 

På lang sikt vil det jo gagne både deg å barnet om du har en god utanning i ryggen. Da har du alltid noe å "falle tilbake på". -Du kan jo alltids reise tilbake til familien!

 

Det var mine tanker om det hele! Uansett hva du går for; lykke til!

[Ingen_nick_ledig]

Nei, du er ikke uansvarlig. (I så fall er jeg det også....)

Jeg flyttet ikke fullt så langt som deg da, jeg flyttet 40 mil for å gå på skole. Jeg kjente INGEN der, men ble jo kjent med folk etterhvert da. Det gikk over all forventning, selv om det var perioder der jeg følte meg litt ensom.

Datteren min husker godt årene vi bodde der, og innimellom sier hun at hun skulle ønske vi bodde der enda... :-)

 

Lykke til med studiene, det går så fint!!

[Gjest]

Det eneste jeg syns høres vanskelig ut er å ordne en samværsavtale med så stor avstand. Kommer vel an på hvor gammelt barnet er, men det blir langt å pendle... :-/

[winneboo]

Nei men hvordan skal dere løse samværet da? Blir fryktelig lang reisevei for et barn å ikke minst dyrt. Finnes det ikke noe skole nærmere da.

Jeg ville ikke gjort det hvertfall, 80 mil er langt å bo borte fra den ene foreldren, spess vis barnet er så lite.