Det handler om å kjenne sin plass

[Gjest]

Det er mange som blir engasjert av debatten om x-kone eller stemor kan få delta i begravelser der de i utganspunktet ikke bør være. For meg så er denne debatten et eksempel på om vi kjenner vår plass i forskjellige situasjoner.

 

Som stemor har jeg vært inne på disse sidene i en årrekke og fulgt forskjellige innlegg. Det som ofte går igjen er at stemor må da vite at hun ikke har noen rett til å stille opp på foreldrenes arena, mens en X-kone har den største rett til alt for hun har jo tross alt barn med mannen/samboer til stemor.

 

Debatten om begravelse handler kanskje mest om at x-konen også kanskje bør kjenne sin plass i noen situasjoner? Min manns X dukket opp i begravelsen til svigerfar selv om min mann ettertrykkelig uttrykte at han ikke ønsket henne der. Barna deres ble jo bare forvirret når mor plutselig dukket opp - hun har ikke hatt noen kontakt med svigerfamilien siden bruddet, og var heller ikke positiv til min manns familie den gangen de var sammen heller. Det verste var nok likevel at hun stilte opp på minnestunden og satte seg sammen med familien..... Hadde jeg vært i hennes sko ville jeg nok unnvært å sette meg selv i en slik situasjon for ingen i min manns familie snakket med henne.

 

Det er mange stemødre som får pepper fordi de ikke ønsker X-konen i begravelsen til mannens familie - jeg tror ikke det er sjalusi, men et uttrykk for at man er lei av å alltid måtte være den som må tilpasse seg fordi x-kona skal markere seg. Det er ikke til å unngå at man blir betraktet som kone nummer to når x-kona tropper opp i tide og utide og skal opptre som en del av familien når det passer henne....

 

 

[tre_i_familien ;)]

Jeg synes egentlig hele diskusjonen er ute av proposjoner jeg... Det handler om å kombinere sunn fornuft med respekt, for hver situasjon er forskjellig. Er man usikker om man er ønsket i en begravelse etc, så enten hør med de involverte parter og be om synspunkter, eller la være å komme..

 

Selv var jeg ikke i min farfars begravelse grunnet familiekonflikter (har ikke hatt kontakt med andre enn farfar på den siden). Når han døde, kom jeg ikke i begravelsen, for det første fordi det ville opprørt familien. Og når det gjelder å vise respekt for den som er død: farfar ville ikke ønsket konflikter i sin begravelse, og samtidig så jeg ikke poenget med å vise respekt, han var jo død han... Respekt viste jeg når han levde, sånn som jeg ser det, er det det som gjelder.

[tre_i_familien ;)]

Når det gjelder mitt stebarn, ville jeg ikke gått i barnets morfars begravelse for å støtte henne, jeg kunne støttet barnet 100% hele døgnet utenom akkurat den timen begravelsen pågår..

[Anonym bruker]

Begravelse handler om å ta farvel med mennesker som man har en relasjon til/har hatt en relasjon til, eller for å støtte opp om mennekser man har en relasjon til. Et begravelse handler ikke om å kjenne sin plass, uansett om man er førstekone, andrekone, ekskone osv. Begravelse er for den døde og eventuelt de pårørende - den ene gangen.

Ingen andre enn den som velger å gå har noe med det å gjøre.

[Anonym bruker]

enig med mye av det du skriver hi. Synes kanskje begravelse er et litt dårlig eksempel da. Selvom det blir totalt feil om en biomor bruker en slik situasjon for å markere seg.. Synes motivet og familiesituasjonen har mye å si her...

 

Jeg vet godt hvordan det er å ha en biomor i livet som gjør alt for å markere seg og for å prøve å ødelegge. Synes det er et viktig poeng at det ikke er greit, hun skal ikke kunne tråkke på meg og mitt forhold. Hun skal respektere min plass, slik jeg behandler henne med respekt(pga stebarnet..). og respekterer hennes plass i sambo og stebarnets liv.

 

Det blir dessverre ofte slik at jeg må godta og godta.. og være den voksene for jeg vil ikke synke ned på hennes nivå og la noe slikt gå utover stebarnet mitt. Da tar heller jeg støyten...

 

[~~DoraDora~~]

Helt enig med deg it det du skriver Hi.