Forholdet til deres mamma nå i 3.trim?

[Anonym bruker]

Hvordan er det?

 

Jeg har uvanlig lav terskel for henne nå når jeg er gravid merker jeg...

Takler ikke for nærgående spørsmål. Vi bare være stor jente og klare meg selv...

 

Litt trist, for jeg vil jo at hun skal få ta del i svangerskapet også, men jeg greier det ikke i så stor grad som jeg kanskje vil.

 

Merker jeg får helt noia når hun ringer og spør " går det bra med dere?" "Du merker ingenting enda vel"?

[Lisa81 blittmamma!]

Hei Anonym!

Føler det ganske likt.. Synes egentlig det har vært litt vanskelig fra dag en. Vi er normalt veldig "close", men vi kræsjer på så mange plan for tiden. Det føles ganske trist! Og jeg må bare innrømme at det er samme sak med svigermor..Vil helst ha henne litt på avstand,men hun ringer i ett sett og kommer med råd og meninger fra 1978...Hun prøver å være snill og velmenende,og jeg får dårlig samvittighet,for alt jeg vil si er: LA MEG VÆRE I FRED!!!!!

 

Så det så...

Hehehe.. Litt lei kanskje og.. er i uke 39.

Poenget er at jeg føler med deg, og jeg tror bare vi må rolig si ifra før det er mer enn nok..

[Gjest]

Har et dårlig forhold til henne. Dessverre.

[Anonym bruker]

Hmmm.. Jeg har det egentlig motsatt. Mitt forhold til mammaen min er om mulig blitt enda nærere i svangerskapet. Vi er ganske nære fra før av, men nå merker jeg at jeg setter enda mer pris på alt hun har gjort for meg. Føler jeg kan i større grad kan se livet mitt og oppveksen min fra hennes perspektiv, ikke bare fra barnets og datterens perspektiv som jeg er vant med.

 

En idé kan kanskje være å snakke med mammen din om hvordan det var for henne å bli mor? Om hun hadde prøvd lenge, om det var planlagt, hva slags plager hun hadde under svangerskapet, hvordan fødselen var, hvordan hun synes ammingen gikk, hva hun skulle ønske hun visste da som hun vet nå osv. Det kan være både hyggelig og nyttig for dere begge :-)

[junisnuppa/fødeklar]

Jeg skulle inderlig ønske jeg hadde mammaen min nå jeg...hun døde for 2 år siden. Jeg har en datter på snart 5 som var så heldig å bli kjent med mormoren sin.... Hun var god å ha i det første svangerskapet. Vi kunne prate om alt. Hun var helt oppslukt av barnebarnet sitt. Selvfølgelig var det ganske slitsomt av og til og jeg var litt irritert over innblandingen. Så jeg skjønner jo godt at det kan bli litt slitsomt å ha noen som "maser" litt, men det er vel bedre enn å ikke ha noen der?

Nå skriver ikke jeg dette for å få masse sympati av noen, for jeg har andre rundt meg som jeg er glade i og som kan dele svangerskapserfaringer med. Vil bare poengtere at man bør sette pris på den moren en har så lenge hun ikke er ondskapsfull og ønsker deg vonde ting her i livet...

Plutselig en dag er de ikke der lenger. Da vil vi savne dem...

Lykke til

[lisepia]

jeg er mammas jente jeg.

snakker med henne en eller fler ganger hver dag. sikkert fordi hun bor hjemme i norge og jeg bor i danmark så hun kan ikke komme forbi å sjekke og være med på alt.

men har alltid sagt og mener det virkelig.

mamma er min beste venn..

 

 

[Anonym bruker]

Min mor er ondskapsfull og ønsker meg vonde ting her i livet. Det er trist...

 

Dere er heldige som kan ha et godt forhold til mødrene deres

 

Heldigvis er dette ikke mitt første barn, så jeg trenger henne kanskje ikke like mye som jeg gjorde da jeg fikk førstemann.

 

 

 

[junisnuppa/fødeklar]

Til anonym m ondskapsfull mor: Trist at du har en sånn mor....Unnskyld at jeg sier det, men da er det vel nesten bedre å ikke ha noen mor.... Håper du ikke tar det ille opp, for det var bare meningen å vise at jeg skjønner deg )

 

[NewYorkMom_får_to_tette]

Aaa..saa bra at noen tok opp dette temaet. Jeg har til vanlig et helt greit forhold til moren min--ikke noe anstrengt forhold, men heller ikke saann at jeg snakker med henne om veldig personlige ting. Og jeg sliter ogsaa litt med dette for tiden--at jeg har lav terskel for alt som handler om graviditeten. Merker jeg blir irritert naar hun (og forresten tanter, bestemoedere og andre ogsaa) hele tiden spoer om jeg har merket noe til bekkenloesning eller om jeg plages veldig av andre svangerskapsplager. Nei, jeg gjoer faktisk ikke det--men jeg merker ogsaa at rundt dem vil jeg vaere toeff. De skal ikke komme og si hva jeg skal plages med liksom... Ogsaa er det vekta--jeg har ikke gaatt opp saa mye, men moren min har hele tiden sagt "bare vent du" og fortalt hvor mye hun gikk opp da hun var gravid og hvordan jeg ogsaa helt sikkert kommer til aa gjoere det. Nei, jeg har faktisk ikke bekkenloesning selv om hun hadde det (og det er jeg glad for) og jeg har faktisk bare gaatt opp 6 kilo i uke 37 og tror ikke det blir saa mye mer naa, men saa har jeg ogsaa en helt annen kroppstype enn moren min hadde da hun var gravid.

 

Kjempehyggelig at hun vil vaere involvert, men jeg er paa samme maate som deg--takler ikke de naergaaende spoersmaalene. Vi har aldri hatt et saann kjempenaert forhold i utgangspunktet, saa jeg synes rett og slett at spoersmaalene traakker over terskelen noen ganger. Men jeg blir lei meg noen ganger, for jeg vil ikke saare henne heller. I gaar, f.eks, nevnte mannen min at vi kommer til aa ta drosje til sykehuset (fordi vi ikke har bil), og da merket jeg at hun ble litt satt ut. Det kom da frem at hun hadde regnet med at vi kommer til aa ringe til dem naar jeg skal foede og at de da skulle kjoere oss til sykehuset...og jeg lurer i grunnen paa om hun ogsaa hadde tenkt at hun kunne delta paa foedselen...i allefall sitte paa ventevaerelset slik at de kunne komme inn med en gang babyen ble foedt.

 

Saken er den at vi faktisk oensker aa ha selve foedselen for oss selv. Skjoenner godt at noen vil ha foreldrene sine der, men vi oensker i hvertfall en time eller to alene med babyen foer vi faar besoek av besteforeldrene. Foedselen er saapass personlig, og jeg vil at dette skal vaere vaar stund...vil ikke at hun og pappa skal se meg naar jeg har rier osv...

 

Godt aa hoere at andre foeler det likedan.

[NewYorkMom_får_to_tette]

Uff, det var leit, anonym. Ja, vi som bare har et litt "smaa-anstrengt" forhold til moedrene vaare kan vaere glade for det. Haaper du har noen andre som kan stoette opp og vaere en slags "reservemamma" for deg...selv om det ikke blir det samme.

[kleika]

hej

så trist at høre mange har det vanskeligt i denne tid,må si jeg var heldig i mit første svangerskap da det bandt moren min og jeg mere sammen,min mor gikk veldig mye op i barnebarnet sit og nogen gange var det selvfølgelig slitsomt nokk mest for min mann,da jeg er dansk og min mor boede heroppe hos os i 3 mdr i forbindelse med fødslen,men for mig var det en trygghed at ha henne der og jeg tror aldri jeg har forståt henne så godt som etter jeg selv ble mor.

jeg glemmer aldri en kveld hun kom inn i stuen et par uker etter fødslen og sagde hvor stolt hun var av meg,har nokk mine beste minder om hende fra den tid,eller når jeg var så træt at jeg bare hadde lyst til at kaste babyen i veggen(kolik)hvor tålmodigt hun bad meg om at sove og så satt med ham i flere timer for meg.hun hadde en indre ro der vist smittede over på ham når jeg ble stresset :-).

desværre døde hun da han var bare 7 mdr av et hjerteinfark.

denne gang må jeg derfor desværre gjøre alt dette uten henne,savner henne fælt i denne tid.men jeg var så heldig at ha henne første gang og ønsker alle andre den samme unikke følelse av sammenhold som det gav os,men forstår jo osse at mødre ikke er ens,men prøv det er helt klart det verdt at lukke dem inn og ta imod deres hjelp.må så osse samtidig si at min tålmodighedstærskel overfor venner og familie ikke er så stor for tiden hehe vil bare være i fred fordi jeg er så sliten og træt hele tiden det er ikke nemt med si det de forstår det nokk og glem ikke de ringer de spør og de er irriterende fordi de bryr sig.

[LRMG]

Har normalt et veldig godt forhold til moren min, men under graviditeten synes jeg det har vært litt merkelig. Føler det har skapt litt distanse mellom oss. Hun spør og er interessert osv, men hun føles mest som en utenforstående, og jeg åpner meg liksom ikke ordentlig for henne.

 

I tillegg merker jeg at jeg er litt skuffet over at hun ikke har spurt om jeg trenger hjelp til noe, kjøpt noe gaver til meg eller babyen, strikket noe osv. OK, dette er jo skikkelig selvsentrert, for jeg er frist og rask og har arvet nesten alt vi trenger, men jeg skulle gjerne hatt det tegnet på at dette var noe spesielt for henne også. Tenkte hun hadde litt mye annet å tenke på pga. av hun hadde en kjempegreie på jobben, men det har ikke endret seg etter at det var over, og nå drar hun på ferie. Satser på at det endrer seg nå babyen kommer. Har heldigvis en storesøster som fikk barn for 8 mnd siden som jeg har blitt enda nærmere nå - det er utrolig masse glede i å ha noen å dele alle de små rare detaljene med!

[Nusse_83]

Jeg og mamma har et nært forhold fra sør og jeg har satt enda større pris på henne nå i svangerskapet. (hun er en av de som ikke blir lei av at jeg stadig maser om at barnet sparker, hikker, kommer med MANGE rare spørsmål)

Utrolig nok og enn hvor rart det ville høres ut så er det faktisk min mor og min far jeg ville brukt som reserve ved en fødsel dersom mannen min ikke kunne være tilstede.. (Med en klar beskjed om en plassering ved hodeenden av sengen selvfølgelig:) Noen private områder får man ha

[Noah A*3 daga over*]

har så godt forhold til mamma...hadde det ikkje vært for at i hadde ho i første svangerskapet/ks veit i ikkje ka i hadde gjort...

ho har alltid stilt opp uten å være masete/påtrengende..

var ho som hadde dattera mi på brystet i over 2 timer(ikke puppen altså),når i lå dårlig etter ks,ho som holdt handa mi når i grudde meg til spinalbedøvelsen..

Kunne nevnt i fleng hva ho har gjort for meg,men det blir mange sider det :-)

 

Har alltid vært her for meg,å e klar for å være her for ho når ho evt trenger meg engang...

 

e ikkje aleine denne gangen(har typen),men e mamma i ringe te hvis i bekymre meg,trenger nokken å snakke med ++.

 

Ho bor ved drammen no å i i molde..litt langt unna,men har heldigvis tlf da :-)

 

 

 

[Prinsesse 22.07.07]

Etter at jeg ble voksen har jeg hatt ett nært forhold til min mor.

Når jeg går gravid kommer vi enda nærmere.

Jeg trenger noen å snakke med og da må det bare bli henne.

Kan si akkurat hva jeg føler og tenkeruten å bli dømt for det.

 

Har også ett godt forhold til svigermor,-men ikke på samme måte da.

Hun kommer mer med gode råd og tips,men det jeg trenger er å få snakke.

 

Vet jeg er heldig som har en så snill og god mamma og svigermor.

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

her gåt det ganske så greit! Jeg bare merker at kanskje hun ikke forstår at det faktisk kommer en liten baby om 40 dager. Hun planlegger alt og skal ha meg til å gjøre alt. Det er litt slitsomt. Men jeg holder ut.

 

I går kom hun bort til oss og satt seg ned på verandaen, så sa hun, ja det er jo ikke lenge til baby kommer så kanskje vi skal kjøpe vogn snart? Det syntes jeg var fint.. ja det er jo bare 1 mnd igjen..

 

1 mnd kom det fra hun, jeg trodde det var 2 jeg og at du hadde termin 26 aug..

 

Nei mamma, jeg har termin 8 aug, og du tror til Roma 26 aug. å ja

 

Der gikk det opp for hun.... haha og det verste av alt hun er ikke gammel heller. 40 år

[Noah A*3 daga over*]

har det samme som deg prinsesse(i forhold til svigermor).

 

har et godt forhold,å så lenge ho å mamma har vært venninna sia før i å typen ble født,kjenner vi hverandre veldig godt..godt å ha ho rundt her når mamma bor langt unna...

[Jeenie]

Jeg ringer til mamma hver eneste gang jeg lurer på noe jeg, å det blir ikke få ganger i løpet av en dag....Hun er min svangerskapsklippe...

 

Har et kjempebra forhold ellers også, men denne graviditeten har gjort oss enda tettere...

[~emin~ og Lillingen april-10]

Jeg har et godt forhold til mamma. Hun vet hvordan jeg har det, hva jeg gjennomgår, og hun trår meg ikke for nært eller maser på meg slik som svigermor har en tendens til å gjøre i disse dager.

[Anonym bruker]

Har en mor som maser noe fryktelig om ting som virkelig bør vente med til barnet faktisk er født. Hun griner hele tiden for dette er så stor for henne.. Vi har aldri hatt noe tett forhold, men nå skal liksom alt være "glemt" fra tidligere, og alt skal være så gull og grønne skoger. Hun blir såå skuffa når jeg sier hva jeg mener, om f.eks at vi vil ha fødselen for oss selv, at hun pent får vente til sambo ringer når alt er over.

Hun lovet meg og slutte og røyke, HUN som sa det..men neida, nå sier hun at hun ikke klarer. Hun sier hun skal gjøre ditt og datt med barnebarne, hun spør overhode ikke meg om det er greit.

Jeg har på feelingen at det kan bli litt krangling fremover...det er trist, men jeg kan ikke føye meg etter hva alle andre vil. Er jeg og sambo som bestemmer over vårt barn.

 

Ting har endret seg de siste 30 år!

[juni-august-mai gull:):):)]

topp forhold til min mor eg,snakker med henne nesten hver dag..e sjelden jeg ikke gjør det...hun har strikket til babyen å gleder seg til den kommer.hun tar seg godt av sønnen min på 8 og som synst det er kjempe kjekt med mormor.....hun vet når hun skal stoppe å evnt mase elle di gode rådene så vi har ennå ikke kranglet eller hatt en konflikt:)