jeg er verdens mest elendige mamma...

[Anonym bruker]

føler meg bare helt elendig.. jeg har en kar på 2 1/2 år som er en vilter sak, han er i trassalder og er spesielt vanskelig mot meg. dvs respekterer ikke mine nei`er eller forbud. Og i dag var det foreldrekaffe i bhg, jeg stilte opp og hadde faktisk gleda meg.Det begynner rimelig greit, men det varer ca 10 min.. de andre ungene sitter som noen lys mens ting og tang deles ut og tales.. ikke han her, neida, begynner å styre.. så skal vi spise etterpå, frukt og krem.. de andre sitter igjen som noen lys, han her, spiser litt, så skal han bare ditt og datt..og jeg snudde ryggen i 2 min, på den tiden tok han kremen oppi bollen med frukt.. grrrrrr

 

iallefall merka jeg under hele seansen..at de andre så meeeget rart på han som ikke hadde ro i kroppen..

 

sånne situasjoner HATER jeg, for har det vært hjemme har jeg bare knipsa eller satt han i gangen. Men ville jo liksom ikke starte noe grineprosjekt med hyling der liksom. så det endte med vi dro tidlig. de andre bare så langt etter oss da vi dro. Ble helt svett jeg..

 

så nå sitter jeg her og føler meg elendig.. hva de andre foreldra/ansatte tenker.. nemlig for en dritunge.. eller for ei elendig mor som ikke klare kontrollere ungen sin..

[Anonym bruker]

kanskje han har noe konsentrasjonsproblemer.. adhd eller noe?

[Anonym bruker]

jo han har konsentrasjons prob ja, ved samlinger ol så bruker som regel en voksen sitte sammen med han. ikke adhd nei.

 

Føler vel egentlig dette går mest på meg, at jeg ikke takler han riktig. At jeg bør være mer streng/sint. For når faren hever stemmen(dålig gjort at mannfolka har den dype basstemmen som kan virke veldig effektivt..)så hører han etter, men når jeg gjør det samme(så godt jeg klarer..hehe) så bryr han seg ikke så mye nei. Skulle hatt meg et oppdragerkurs kanskje.. hehe

 

sos nanny kom hit..

[tresøtesmå-torødogenblå]

du bør i hvertfall slutte å knipse ham når han gjør noe "galt".

[Anonym bruker]

Du trenger vel oppmuntring og trøst, men her kommer forslag til handling. Jeg tror nemlig du må tenke nøye gjennom hvordan du setter grenser for barnet ditt.

 

1. Hva mener du med "knipsing"? Og "sette på gangen"?

2. Hvorfor har du metoder for grensesetting som du ikke kan bruke utenfor huset?

3. En 2,5 åring er gammel nok til å lære seg å sitte stille mens de andre spiser. Du kan stille KRAV til ham om det. Men så må du ta JOBBEN MED Å FØLGE OPP KRAVENE. Og mht til å sitte ved matbordet kan det innebære at du må sitte ved siden av ham og fysisk hindre ham i å forlate bordet hvert eneste måltid de neste 4 månedene. Og muligens lenger. Men han lærer det og så holder det kanskje etterhvert at du minner ham på at han må sitte der (uten at du trenger å stå/sitte ved bordet selv og fysisk hindre ham i å forlate det).

4. Det er neppe noe galt med ungen din. Du har ingen drittunge. Du har en aktiv gutt, og han kan komme langt i livet hvis han bare får brukt energien sin positivt. Du må bare innse at det du gjør ikke fungerer, og som ei GOD MOR (som du sikkert er) må du ta skjeen i en annen hånd og ta den jobben det er å hjelpe en aktiv gutt til å tilpasse seg vanlig oppførsel.

5. Og ikke glem, kravene du stiller MÅ FØLGES OPP også når dere er UTE. Ikke bry deg om podens raseri (det slutter han med når han skjønner at det ikke funker) - og IGNORER velmenende voksne som forpurrer ditt arbeid med innspill som "han kan jo få lov, han er jo så liten". Kjør på, vennlig, men bestemt. Hvilke krav du kan stille til barnet og når, vet du best selv.

 

Lykke til -

 

Hilsen svært kjærlig, øm, vennlig, omsorgsfull, men også meget bestemt guttemamma.

[Anonym bruker]

Jeg er den bestemte guttemammaen som skrev innlegg over.

 

Jeg tillater meg å føye til at jeg IKKE er imponert over faren som hever stemmen.

 

Det er faktisk ikke nødvendig. Hvorfor kan dere ikke ta jobben med å gå bort til barnet, ta det i armen, sette dere på huk og snakke ordentlig?

[Anonym bruker]

.... og hva når alle de fabelaktige rådene du gir, som fungerer så godt på ditt eget barn, ikke fungerer på andre?

 

Det som fungerer godt hos oss, er å gå bort til barnet, ta det i armen, sette oss på huk.....OG heve stemmen!

 

Hilsen en annen guttemamma.

 

 

[Gjest]

Å heve stemme og knips barn fungerer ALDRI på sikt!

Dette er fakta.

 

Prat med barnet , gi mye ros og prøv å snu situasjonene med å ikke gi han den oppmerksommen med kjefting, knipsing +++

 

Det går mye bedre inn til et barn når dere ser det i øynene å prater med en stemme som man faktisk gidder å høre på.

 

Tro meg , på sikt vil det fungere mye bedre.

Jo mer dere kjefter, knipser og roper ...jo mer umulig vil barnet bli.

Jeg har selv gjort disse tabbene og snakker av erfaring.

 

Lykke til:o)

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke det vil hjelpe å fysisk holde barnet fast ved matbordet.

Da tror jeg heller det vil bli værr og han kommer til å assosierer mat-spising med noe som er veldi uhyggelig.

 

Om sønnen vår nekter å sitte ved bordet å spise fint , å til stadigheter bare vil leke med maten å gå ned av stolen ... så får han ikke mere mat og må gå fra bordet å f.eks på stuen.

Da får han ikke springe rundt bordet å leke å småspise når det passer han.

 

På sikt så ser de at det kanskje heller er hyggelig å sitte i ro sammen med de andre og ikke må forlate alt.

[Gjest MMJ]

Han skjønte vel det at du ikke ville knipse han, så da fortsatte han "trygg" uten å være redd for at du skulle påføre han smerter.

 

Skjønner ikke folk som knipser, slår eller bruker annen vold mot barna sine. Knipser mannen din deg hvis du ikke gjør som han sier?

 

Når barna ikke hører etter synes jeg man skal ta dem til side og snakke med dem, gi dem valg: Enten går vi hjem ellers så må du oppføre deg. De skjønner sånn i den alderen.

 

Ingen har 100% kontroll over barna sine, i allefall ikke i den alderen, men tror ikke du kommer til å opnå mere kontroll ved å knipse...

[Gjest MMJ]

+ ved å heve stemmen, det eneste dere oppnår er at han blir REDD, han skjønner ikke hvorfor dere skremmer han!!''

 

Har hevet stemmen selv 2 ganger, og jeg føler meg som verdens største IDIOT etterpå, tulla står og ser på meg som et spørsmpltegn+hun blir redd. Man vil jo ikke skremme ungene, man vil lære dem forskjellen på rett og galt.

[virra]

Jeg har også en aktiv gutt med meget selektiv hørsel. Og har forskjellige måter å reagere på i ulike situasjoner. Noen er nok pedagogisk riktige og andre er bare mennesklige. Jeg kan nemlig sprekke og brøle "kan du ikke høre på mora di for en gangs skyld!" Har lest mange linker som dette og alle fremstiller seg så pedagogisk riktig, men jeg er bare et menneske...

 

Her er et utvalg av mer gjennomtenkte reakjoner. Du kan jo se om noen av disse passer for gutten din:

- Gjør han ufarlige ting han ikke har lov til har jeg en telle til tre-regel. Jeg forteller han hva jeg vil han skal gjøre og hva jeg gjør hvis ikke. Eks: Det er ikke lov å klatre der, kommer du ikke ned før tre, så løfter mamma deg ned.

- Blir han helt vill og tre-regelen ikke hjelper tar jeg han ut av situasjonen, holder han inntil meg (gjerne hardt hvis han protesterer) og forteller ham hvorfor og hvordan jeg vil ha det.

-Gjør han noe som kan bli farlig (eks løper mot veien) Både knipser jeg og hever stemmen. Den brå lyden av et knips eller STOPP, får selv min lille turbo til å reagere. Jeg knipser nemlig i fingrene.

- Trass overser jeg, så det gidder han nesten ikke lenger.

 

Lykke til og la ikke noen fortelle deg at du er en dårlig mor. Barn er ulike og reagerer på ulike måter. Jeg får også rare blikk når gutten henger i toppen av alarmen ved butikkutgangen eller danser seiersdans når jeg blir streng i stemmen. Men jeg vet at han er en snill og god gutt, han har bare en god porsjon "maur i rompa"...

[englegull]

Veldig bra, virra!!:-)

[mortiltreskjønnegutter]

Hvis du føler du trenger hjelp så vil jeg råde deg til å prate med de ansatte i bhg, gjerne den som er ped. leder. Også ville jeg snakka med helsesøster, hun er der selv om barna er 2,3 eller 4 år. De har mange goderåd.

[Anonym bruker]

Så om barnet ditt løper mot veien , så tar du han til sies å knipser han! tror ingen pedagoger anbefaler det....

 

Det er utrolig viktig at man forklarer barna hvorfor de ikke får løpe ut i veien, hvorfor de ikke skal slå andre+++ Det klarer de faktisk å forstå mye bedre enn at man roper og knipser.

 

Man må gjerne gjenta det en del ganger, med det skulle da bare mangle, det har jo med å lære å gjøre.

Så småe barn har ikke samme evne til å se konsekvensene av ting....eks. at en bil kan komme i full fart å kjøre på de.

 

Tror ikke et barn skjønner en sprøyta ting om hvorfor han blir knipset så fort han nærmer seg veien.

De må jo få fortalt hva faren er . Det er jo sånn de kan lære å forstå og lære ting.

 

Komuniser med barna i stede for å bruke makt hele tiden.

Når man holder fast et bsrn fordi det gjør noe de ikke skal, så vrir de seg og hyl skriker gjerne.

Da skal jeg love at ikke en sprøyt av det dere sier til barnet går inn! Ergo han kommer til å gjenta det gang etter gang....

 

Ta det gjerne til sies, men husk å forklar ting, sette ting i perspektiv .

Det eforstår de:o)

[Anonym bruker]

hvis du leser i gjennom innlegget over så tror jeg hun mener at hun knipser i fingrene sine for å skape en høy lyd. Og ikke på selve gutten. Kan var jeg som tenker feil...

 

[Anonym bruker]

Herregud...så dramatisk...en 2 åring er for gudsskyld bare et barn...jeg syns det er mere urovekkende at barn ikke tør å " slå seg litt løs".

Dessuten kan dette her skje med hvem som helst, når en to åring har bestemt seg for noe, er det ikke enkelt å snu på det, neste gang er det kanskje din sønn som sitter som et lys, mens et av lysene denne gangen herjer rundt.

Min gutt som er 2 år og tre mnd er veldig rolig, men jeg kunne aldri sett stygt på deg fordi din gutt satt urolig...kunne like gjerne vært min...

[HalvMaraton]

Ser at du har fått endel råd på hva man kan gjøre i situasjoner når han gjør ting han ikke skal. Jeg personlig ville i akkurat denne konkrete situasjonen plukket med meg ungen, og gått litt unna de andre sånn at vi kunne prate litt, og han kunne prøve å roe seg ned.

 

Men det jeg egentlig ville si deg er at du kan prøve å tenke litt over HVORFOR han oppfører seg sånn, ikke bare hvordan du kan stoppe det. Er det noen ting i hverdagen deres som må rettes på, er det noe han trenger som han ikke får (oppmerksomhet, kos, søvn etc). Jeg tror ikke på "metoder" for å "trene" barn, selv om jeg skjønner at det noen ganger trengs for å overleve til oppførselen bedrer seg. Så kanskje du kan prøve noen av rådene du har fått her, men også tenke over om det er noen grep som kan tas i familien for at ting skal bli lettere/bedre for ham?

 

Kan ta et eksempel på hva jeg mener: i noen familier hører ungene mer på far enn mor fordi far ikke viser mor nok respekt. Hvis far ikke hører etter på mor, så gjør ikke ungene det heller. For å få det bedre i en sånn familie må far vise at han hører etter når mor snakker og at han respekterer hennes mening. Det blir en annen måte å angripe problemet på enn å bruke timeout eller knipsing. Bare et eksempel altså, jeg sier ikke at det er sånn hos dere. Skjønner du hva jeg mener?

 

Og jeg mener IKKE du er en elendig mor, for å ha det helt klart

[malias]

Hei du!

Jeg har en vilter liten gutt jeg og;)Han må sitte i sele i stolen sin både i samling og ved bordet,men det fungerer da bra.Han skjønner da at han ikke kommer noe vei,om han kaster eller griser med tingene på bordet så drar vi stolen unna og da når han jo ikke:)Og da slipper vi å si så mye og han slipper å få så mye nei..De er fortsatt små og skjønner ikke konsekvensene av ting.De er jo bare vanvittig nyskjeriige på hva som skjer om de heller krem i bollen:)haha...

Skjønner godt følelsen av at folk stirrer,men de fleste skjønner nok d hvordan det er for deg..det finns ingen fasit,må bare prøve deg fram og finne en metode som er like lett å styre ute som inne.Vi er bare mennesker og syns det blir galt om vi kun ska være pedagoger,ser det er mye kritikk og usaklige anklagelser her inne,synn det for jeg vil iallefall ikke spørre om råd her inne:(

Om du vil diskutere mer med en som mange ganger føler seg som en elendig mamma,så bare si fra...jeg har msn.

[Lylja]

Heisan,

 

Jeg kjenner meg også godt igjen i den situasjonen med at alle ser på oss og den viltre gutten vår. Men jeg har sluttet å føle meg flau. Jeg tror faktisk halve jobben er gjort der. Når jeg blir stresset og følelelsesmessig "påvirket" i slike situasjoner, blir det bare enda verre. Ihvertfall ikke bedre. Dvs hvis jeg lar meg bli stresset håndterer jeg slike situasjoner verre. Desuten så tror jeg at du selv føler det verre enn hva andre mener..

Alle barn er forskjellige og det kan, som nevnt av andre over, være utallige mange årsaker til at barn er som de er.

 

Som eksempel kan jeg nevne at vi nylig oppdaget at sønnen vår har nedsatt hørsel på begge ørene. Hvilket betyr at han rett og slett ikke alltid har hørt oss. Men igjen er det grunnen til at vi nå må snakke høyt til ham...

 

Som tips ellers kan jeg bare si hva som stort sett funker for oss. Snakke med han på en rolig måte og forklarer ham hvorfor. Det holder jo ikke å gjøre det 10 ganger, men men kanskje 99? Noen ganger er det også så mye som skjer rundt oss, at det er vanskelig for han å konsentrere seg om det mamma skal si. Så da tar jeg ham med meg til et rom hvor vi kan være litt alene og snakker rolig med ham der i stedet. Faktisk så har slike samtaler blitt litt koselige, de blir ikke preget av straff eller skam, men heller en oppklarende stund for både sønnen min og meg. Hvis han er sint, så spør jeg han hvorfor. Etter litt om og men, så får jeg som regel et svar på det. -Og da kan vi jo løse den vonde situasjonen sammen. I tillegg ser jeg at han etterhvert lærer mer og mer av av disse samtalene. Han lærer noe av meg, og jeg lærer noe om han.

En annen ting jeg har merket er at hvis noen snakker "hardt" til ham reagerer han med å bli enda mer utagerende. Sikkert fordi han blir usikker av det.

Desuten tror jeg ikke på høylydt kjefting. Roper du til barnet ditt, vil det kanskje rope tilbake til deg? Ved å være en kjeftete og høylydt mor, legger du jo selv lista for hvordan kommunikasjonen skal være mellom deg og barnet ditt. Vi skal hjo helst gå foran med et godt eksempel.. men det var en digresjon og min helt egen mening