Flergangsfødende: Menssmerter vs vesmerter.

[Kummin&Lillesel]

Leste akkurat i den der "dø av smerte"-tråden (og har jo forsåvidt lest det andre plasser også) - at vesmerter er litt som menssmerter - bare verre.

 

Det jeg da kom til å tenke på, var. Spørsmålet er mest til de som har født før.. For vi andre har jo ikke noe uttalelsesgrunnlag.

 

Hvor "plaget" var/er du av menssmerter, til vanlig?

Hvordan var fødselen - til sammenligning?

 

Kan det være sånn, at om man er lite plaga med menssmerter til vanlig - vil oppleve veene som mindre vonde?

 

Eller, omvendt? Vil de som er skikkelig plaga med vonde menssmerter være bedre forberedt på smertene enn de som stort sett ikke merker noe til at de får mensen?

 

Jeg kom bare til å tenke på det.

Og, klart.. Atter en gang.. Alle er vi forskjellige, også smerteterskler og opplevelsene av å føde, osv. Men, litt interessant å høre, likevel.

[Nilena]

Dette med veer/rier og hvordan håndtere det kommer selvsagt an på hver enkelts smerteterskel... Jeg selv har ordentlige menssmerter - dvs en dag på sofaen med paracet - og jeg kjente ikke forskjell på sterke kynnere og svake rier ved startet på forrige fødsel... Venter nr 3 nå og har sterke kynnere, men vet ikke om det er svake rier, da jeg synes ikke de er noe verre enn menssmerter.... Jeg har to dager til termin, så er usikker...men de kommer ikke jevnt så antar da att det bare er kynnere...

 

Uansett så er rier i åpningsfasen vonde. Selv om du er vant til menssmerter fra før så er nok riene mer intense. De er såpass vonde at du må klipe i noe og eventuelt ta smertestillende, som f.eks. lystgass... Men disse er glemt med en gang fødselen er overstått. Når man kommer til selve pressingen så er det ikke vondt lenger, men strevsomt da man må bruke alle krefter man har for å få ut babyen. Er man heldig så er det overstått med to eller tre press...

 

Ikke noe å frykte i alle fall...

[Kummin&Lillesel]

Nei, jeg er stadig ikke nervøs for fødselssmerter, jeg..

 

Kall meg gjerne merkelig.. Men.. Det der med "åå, det gjør sikkert vondt". Det har jeg ikke kommet til ennå. Jeg gleder meg ikke til fødselen, men jeg gruer meg ikke til smerter.

 

Men, det her med menssmerter/vesmerter, kom jeg til å bli litt nysgjerrig på.. Synes selv det var et interessant spm.

[Mizz-Lene]

Jeg synes det var samme type smerte, men ikke i styrke og lengde akkurat. Menssmerter må ganges opp mange ganger for å nå riesmerter. Det er sammentrekninger i livmoren begge deler, så sånn sett kan det beskrives ut fra det.

 

Det er flott å møte sin fødsel og de smertene med et åpent sinn, men det er ikke til å komme ifra at det er perverst vondt. Det er en nye type smerte jeg ikke trodde eksisterte. Dessverre tok min første fødsel tjue timer (aktiv) og jeg var kraftløs av den grunn. Håper veldig på et kortere fødselsforløp denne gang.

 

Ønsker deg masse lykke til;)

[Anonym bruker]

Ja, fødesmerter er som menssmerter bare MYE sterkere etter hvert!!!

 

Jeg er ikke mye plaget av menssmerter til vanlig, men nok til at jeg gjenkjenner de. Spesielt tidlig i fødselen sitter smerten på samme sted, bare at det gir seg jo etter ca et minutt.

 

Mine fødsler har begynt med rier i ryggen. Når de har blitt sterkere har jeg fått mer vondt under magen og nedover lårene.

 

Styrkegraden på smertene er ikke sammenlignbar forøvrig - ikke på det verste i alle fall. Min skala for smerte ble i alle fall for liten...

 

Pressriene var i og for seg ikke vonde når jeg først presset. Men det var også en ubeskrivelig kraftig trykketrang som kom. Som å måtte veeeeeldig bæsje...

[Kummin&Lillesel]

Hm..

 

Det blir spennende å finne ut hvordan det er.

Jeg synes i hvert fall ikke at det er skummelt, men spennende at jeg "endelig" skal finne ut hvordan det er å føde.

 

Og så hører man jo så mange historier.. Noen synes ikke det gjorde så vondt som de forestilte seg, andre synes det gjorde så vondt at de ville dø.. Osv. Så, jeg er ganske spent.

 

Er også litt spent på hvordan det er i forhold til det å ha mensen. Selv har jeg ikke vært plaga med menssmerter siden jeg var 15.. Jeg får bare en mild trang til sjokolade, og så begynner jeg å blø dagen etterpå.

Man kan jo håpe jeg er sånn når jeg føder også :-P

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Jeg hadde aldri hatt menssmerter før første fødsel, men etter jenta mi var født begynte jeg å få litt mer mensubehag og jeg kan skjønne at man sammenligner fødselssmerter med menssmerter.

 

Det er jo forskjellige måter å beskrive smerte på også da..stikkende smerte, pulserende smerte osv...

 

Hvis jeg ikke husker feil kan jeg beskrive rier som først svake menssmerter som bygger seg opp som en tung ubehagelig følelse i korsryggen liksom..akkurat som om man har en tung stein i korsryggområdet som roterer rundt eller noe..

 

Trodde først jeg bare hadde ligget feil jeg. Var liksom litt sånn samme følelse som å ha ligget for lenge eller no..men så skjønte jeg at ahaa!! Jeg har rier!!

 

Jaja...bare måtte få ut hva min mening om temaet var...så sånn opplevde jeg det:)

[Gjest]

Tror ikke det har noe å si. Man vet derimot at de som er kronisk plaget med smerter, ikke tåler mer smerter enn andre. Snarere tvert imot. De kan oppleves som verre.

 

Var litt plaget med menssmerter før jeg fikk barn. Ikke vært noe særlig plaget etterpå.

 

Vesmerter opplevdes for meg som sterke menssmerter, men kan ellers ikke sammenlignes. For vesmertene opplevde i allefall jeg som myyye sterkere.

 

Folk har jo som du sier, forskjellige smerteterskler. Samt at jeg tror det har mye å si at man føler seg trygg under fødsel, og at man ikke blir redd/får panikk. Tidligere fødselsopplevelser kan virke både negativt og positivt. Der tror jeg at man som førstegangsfødende har en fordel: Man vet ikke hva man går til, og man har ingenting å sammenligne det med. Alt dette virker inn på den helhetlige smerteopplevelsen man får.

[Kummin&Lillesel]

Jess, jeg håper jeg klarer å ta vare på mine tidligere erfaringer med smerter.. Har operert bort en eggstokk og sånn tidligere, og jeg husker det som "ubehagelig", enda jeg ikke fikk andre smertestillende enn paracet.

 

Jeg klarer som sagt ikke å ta til meg at det å føde gjør vondt. Ikke at riene gjør vondt, i hvert fall.. Jeg klarer å se for meg at utspilt mellomkjøtt kan gjøre vondt (eller være døyvende likegyldig, siden det er heeelt på slutten, osv).

 

Forhåpentlig finner jeg det ut om ca tre uker.

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Det gjør du:) Ikke lett å forklare dette her... Kanskje du ikke trenger mer smertestillende enn paracet denne gangen heller??

Bra du ikke gruer deg da, for det kan ikke være noe gøy!

[Kummin&Lillesel]

hehe, trenger og trenger..

 

Det viste seg vel at jeg klarte meg med paracet.. Men jeg er overfølsom for morfin, jeg.. Så sånn på det smertestillende punktet, så har jeg ikke akkurat så mange alternativer.

 

Forhåpentlig slipper jeg å ta stilling til hva jeg synes vil være verst:

sterke vesmerter

eller svakere smerter, men med oppkast og kløe i tillegg..

 

 

[Gjest]

Hva mener du, Mizz-Lene, med at det er en ny type smerte som du ikke trodde eksisterte? Ble du sjokkert over at slike smerter fantes, var det mye vondere enn du forestilte deg på forhånd? Jeg er gravid med nr. 3 nå, har termin om 4 dager. Jeg har hatt epidural fra tidlig i fødselen begge gangene før, så jeg har ikke kjent hvor grusomt vondt det skal gjøre når en fødsel står på som verst. Jeg har i journalen min på sykehuset denne gangen at jeg skal få epidural tidlig i denne fødselen også, så jeg har skulka unna disse smertene. Jeg tør ikke å møte smertehelvete!!!!!

[Gjest]

Så rart, Pooos, de fleste er tvert imot. De fleste som har menssmerter har det når de er unge før de føder barn. Når man har født blir man ofte bedre av de smertene eller man blir helt smertefri under mensen. Jeg har selv aldri hatt særlig menssmerter, så for meg var overgangen liten fra før jeg fikk barn til etter at jeg fikk barn. Jeg har aldri hørt om noen før som har fått mer menssmerter etter at de har født.

[LynxLynx]

Nå er jeg førstegangs, så jeg kan ikke svare på spørsmålet, men jeg leste et sted at grunnen til at det ble født då mange barn på vei til sykehuset i Statene var fordi gravide fikk beskjed om å ikke komme til sykehuset før riene var vondere enn mens-smertene. De som pleide å ha skikkelig vond mens dro for sein av sted...

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Jeg var dritheldig, og hadde faktisk ikke så sterke rier. Jeg er ikke særlig plaga med menssmerter, men når jeg først får dem så har jeg det vondt...derfor tar jeg en paracet med engang jeg føler at jeg får menskramper for å være føre var! Men det er faktisk ikke så ofte det skjer...og når det kommer så varer det i noen timer helt til jeg sovner. Greier i alle fall ikke være fysisk aktiv eller stå oppreist når det gjør vondt, så liker å ligge når sånn skjer,- akkurat som jeg likte å ligge mens jeg hadde rier.

 

Jeg hadde veldig uvanlige åpningsrier...de kom ikke regelmessige (kom med 6-8 minutters mellomrom), varte kun 30 sek, bygde seg ikke opp og kjentes ikke så sterke ut. Derfor trodde både jeg og jordmora at dette var kun begynnelsen, og at jeg ikke engang hadde åpning (jeg var på sykehuset grunnet vannavgang, og i Skien sender de ingen med vannavgang hjem...hadde blitt sendt hjem ved andre sykehus!). Så det som var værst under fødselen var faktisk angsten for smerten som skulle komme, og så hadde jeg vondt i korsryggen, og det var ubehagelig. Men jeg har hatt mye vondt i ryggen i løpet av barneskolen, og det var ikke noe værre enn det...savna bare sofaen til mamma som er så behagelig å ligge på når jeg har vondt i ryggen!

 

Så vi blei alle veldig overraska da det viste seg at jeg hadde full åpning etter kun 2 timer med sånne rier...de var akkurat som menssmerter, bare i stedet for å vare i minst 1 time sammenhengende var det snakk om bare noen minutter med smerte i magen alt i alt, så kan ikke si det var vondt! Var angsten som var værst, og den forsvant jo da de sjekka åpninga...må legge til at det værste jeg har opplevd av smerte er angstanfall (hadde ikke det under fødselen da),- det overgår både menssmerte og rier.

[Gjest]

Den følelsen kjenner jeg godt, angsten for smerten som skal komme. Jeg husker særlig første gangen jeg skulle føde, da riene begynte for fullt så gjorde det veldig vondt i ryggen. Jeg visste at jeg skulle få epidural tidlig i fødselen, men jeg ble veldig redd da riene satte igang for alvor. Fordi jeg tenkte at "hjelp, hvordan skal jeg klare smerter som bare blir sterkere og sterkere enn dette". Jeg var også spent på å få epidural, jeg fryktet at det kunne gjøre vondt å sette den og jeg har hørt skrekkhistorier om epidural som ikke virker og bare gir bivirkninger. Så første gangen hadde jeg veldig angst for hvor intense smerter jeg faktisk måtte igjennom. Men da jeg fikk epidural ved 3 cm åpning like etter at jeg ankom sykehuset, slappet jeg av. Resten av fødselen gikk greit, jeg fikk aldri sterkere smerter enn jeg kunne leve med. Andre gangen var jeg på sykehuset da riene ble ordentlig vonde og da fikk jeg epidural veldig fort. I den fødselen hadde jeg aldri voldsomme smerter. Nå er det bare to dager til terminen med nr. 3, så nå er det bare å vente å se når fødselen begynner. Jeg skulle ønske fødselen ikke begynte midt på natta, slik at det blir enklere å organisere barnepass ovs.

 

Jeg kjenner veldig godt til angsten for smertene "hvor vondt skal det bli?". Fordi det er forferdelig mye skrekkbeskrivelser av fødselsmerter å høre overalt, veldig påstår at smertene er så sterke (hvis du føder uten noe smertestillende) at det er helt umulig å fatte at slike smerter fins før man har opplevd det. Det er til å bli vettskremt av alle fæle beskrivelser av fødselsmerter. Så kjenner godt til den følelsen du sikkert hadde i fødselen, angst for at smertene skal gi deg ubeskrivelige og reell dødsangst.

[Curious74♥1jente&2gutter♥]

... jeg for min del var aldri plaget av mens-smerter før jeg fikk datteren min. Men fikk tildels kraftige mens-smerter etterpå.

 

Så det er forskjellig fra person til person.

[Kummin&Lillesel]

Heh, det er jo akkurat det jeg har lurt på.. Mon tro om det er sant?

Det som er så tricky med smerter, er jo at det er vanskelig å måle og beskrive..

 

Leser jo om folk som ikke synes fødselen er vond, og så blir jordmødrene helt "åånei og nei, så flink du er", og så noen som synes det er som å dø en langsom død, og da sier jordmødrene "at så ille er det jo ikke".

 

Altså.. De kan jo ikke vite det de heller :-P

 

Nei, vanskelig tema, men jeg ble altså litt nysgjerrig.

Forhåpentlig, så klarer jeg å konsentrere meg om nuet, og ikke grue meg for fremtiden i hvert fall. (Om ikke annet så kan jeg jo ende opp med å tenke: "NÅ kan det ikke bli vondere!!". :-P)