Jeg er helt frustrert her jeg sitter,

[På vei igjen?]

er helt ny i dette her med baby og babyplanlegging.

Problemet mitt er at jeg ser det er flere enn meg her som sliter litt med psykiske problemer, og vi er så lei oss for at vi kanskje ikke kan få barn med tanke på min samboer sin helsetilstand.

I dag var han på konsultasjon til sin psykiater, samboeren min gav uttrykkelig uttrykk for at han ikke har kontroll over følelsene sine og tenker konstant på selvmord, og i dag tok han en overdose med piller, men det gav ikke nok effekt sa han, så han må prøve igjen med sterkere dose svarte han til sin psykiater. Vet dere hva psykiateren sa, du har det best hjemme og hver gang det skulle oppstå en krisesituasjon så vil du bli innlagt, så det fikk han ikke. Trodde dagens helsevesen skulle fange opp de som sier de vil ta livet av seg og plassere de på et sted hvor de kan passe på personen slik at han er i trygge omgivelser og kan snakke med de om problemet. Saken er også den at nå gikk psykiateren hannes på ferie i 3 uker, er hjemme igjen 1 uke hvor han kanskje får komme til for så at psykiateren går på ferie i 1 uke til. Heldigvis har samboeren time til fastlegen sin på torsdag, han kjenner samboeren min veldig godt, så han hører kanskje mer på ham enn det psykiateren gjør...er så lei meg, frustrert, oppgitt og redd for ham. Hva skal vi gjøre???

[Gjest]

Hei

Det er ikke en helt enkel situasjon du er i. Jeg har vært i samme situasjon før, med psykisk syk samboer. Det er vanskelig og fryktelig slitsomt å konstant gå rundt å være redd for at han skal gjøre alvor ut av trusslene sine om å skade seg selv på noen måte. Men helsevesenet i Norge er ikke perfekt. Innen psykisk helse må man ofte gjøre alvor ut av trusslene sine før de fanger deg opp, og det burde absolutt ikke være nødvendig.

Jeg forstår bekymringene dine om det å få barn. Min tanke omkring dette, og erfaring er at dere absolutt bør ha det bra selv før dere setter et barn til verden. Men dette er absolutt noe dere selv må finne ut. Hvordan ser samboeren din på det å få barn? Jeg ønsker dere uansett lykke til.

[På vei igjen?]

Han sier han skal gjøre alvor av truslene på torsdag da han har time hos fastlegen sin. Lurer på hva han kommer til å finne på, er helt sliten av meg her. Hvilke tabletter tar han liksom? Kan det være at han tar overdose men vet han vil overleve, bare for å få oppmerksomhet?

[Gjest]

Hmm. ikke godt å si, men ofte er det nettopp oppmerksomhet de søker. Han vil jo sikkert ha hjelp. I og med at han sier han skal gjøre det på torsdag, når han har time til legen, så tyder det jo på at han ikke vil dø, men at han sårt trenger hjelp. Håper fastlegen hans tar han seriøst iallefall, og kan hjelpe med en løsning mens psykiateren er på ferie.

[På vei igjen?]

Jeg vet ikke om jeg sa det i sted, men han tok overdose tabletter i dag, og han sa det til psykiateren sin, men hun sa vi må leve i uvisse når du går ut døren selv om du truer med å ta livet ditt. Så sa han i det han gikk ut døren, jeg har tatt det og det i så og så mange doser i dag er det mulig å dø av det, nei sa hun. Jaja da må jeg øke dosen neste gang sa han.

[Gjest]

hmm. jeg synes du bør finne ut hva han tar uansett, i tilfelle det skjer noe alvorlig. Uff, det er virkelig ikke lett dette. Mulig du kan ta kontakt med en organisasjon av noe slag..... nå vet jo ikke jeg hvilken psykisk lidelse han har, så det er vanskelig å anbefale noen. Men uansett er disse organisajonene behjelpelige med gode råd og rett og slett en god prat. De kan uansett mer om dette en jeg gjør, selv om jeg har opplevd noe lignende.

[På vei igjen?]

Kan jeg spørre hva du opplevde? Han har adhd, borderline, ocd.

[Gjest]

manisk depresiv og angst.... heldigvis er han mye bedre nå, tar hver dag som den kommer. Men jeg har heldigvis flest dager med han jeg elsker og færre og færre dager med han som gjør meg redd og trist. Vi blir foreldre i september.

[På vei igjen?]

Vi er foreldre, men han har en fantastisk evne til å holde deg skjult for barnet vårt heldigvis

[På vei igjen?]

Hva er det han gjør når du blir redd han da?

[Gjest]

Bra han har den egenskapen da.

Jeg blir ikke redd han.... han har aldri vært voldelig eller noe sånt. Jeg blir redd/engstelig for han, for hva han kan finne på (skade seg selv). Men det er heldigvis lenge siden sist. Kan vel ikke si at han er helt friskmeldt, for motgang kan gjøre han "unormalt" deprimert fremdeles, men han har vel lært seg å håndttere både angst å depresjon mye bedre enn før. Å det gjør hverdagen mye enklere for begge.

[På vei igjen?]

Det er jo bra. Ja samboeren min har sagt og truet med å skade seg selv nå. Hva skal jeg gjøre? Jeg er så sliten. Kan jo være han kan gjøre alvor av det uten at han er hos legen også for det jeg vet. Men alvorlig talt, synes ikke du det er uansvarlig av en psykiater som han har gått jevnlig til den siste tiden og bare la han gå når han sier han har tatt overdose når han kom til poliklinisk behandling i dag, og de går på ferie og kommer ikke tilbake før om 3 uker, det vil si at han ikke skal tilbake dit før om 4 uker...

[Gjest]

jo uansvarlig er d sannsynligvis. Men muligheten er jo der at psykiateren har "gjennomskuet" hans søken etter oppmerksomhet, og ikke tar det for noe annet enn nettopp det. Nå skal jo ikke jeg sette diagnosen bare av det jeg har hørt nå, men det er den tanken som slår meg. Hvor ofte prater dere om hvordan han har det? Snakker dere i dybden, eller er trusslene hans alt du hører når det gjelder dette?