Og der kom babyfeberen tilbake... i alle fall litt...

[-Mariposa-]

Helt siden sambo og jeg fant ut når vi skulle ha barn forsvant det store "babysuget". Det var som om jeg kunne slappe helt av fordi jeg visste sånn omtrent når det skulle skje og det ikke var noen grunn til å stresse. Nå som sambo har ombestemt seg kjenner jeg at noe av de gamle følelsene kommer tilbake. Når man sitter og blir deppa når man leser om kjendisene og deres unger så er man kanskje litt rar? "Jøss, skal Vår Staude ha sitt 3. barn.. å så fin mage hun har", "Datteren til Tom og Katie er jammen nydelig.... *sukk*".

Var på Fløyen en tur i går og gikk forbi en familie (støtte faktisk på dem flere ganger i løpet av turen) med den dritkjekke faren som bar på sønnen sin på ca 1 år. Han må ha trodd jeg var gal som jeg stirret på dem...

 

Nå er det nesten som jeg gruer meg til å treffe venninna mi som er gravid... Æsj, hva skal man gjøre med sånne tanker?? Jeg skal jo ikke ha noe barn nå uansett, så hva er det jeg stresser med?

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Been there, done that... Du er i allefall ikke alene om aa vaere sproe! Forstaar deg saa inderlig godt! Jeg har bare ikke hatt noen pause i babysuget, som du kaller det. Det er konstant og svirrer rundt alt jeg gjoer og tenker.. Og jeg har ikke engang nermet meg den misnte plan engang enda! Slitsomt ja!!!

[-Mariposa-]

Godt å høre jeg ikke er alene om å være sprø! Hva skal man gjøre med seg selv? Jeg håper det ikke fortsetter like ille, ellers blir jeg veldig deppa tror jeg.

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Jeg har også babysuget konstant.. Men det er av og til mer og av og til mindre.. Jeg prøver å falle til ro med at jeg skal ha barn om 2-3 år, men enkelt er det ikke. (vi har ikke blitt enige om noe, men jeg vil ha barn innen da..) =)

[-Mariposa-]

Det har heldigvis roet seg litt de siste dagene:) Men det kommer nok tilbake i bølger.

I går så jeg ultralydbilde av den lille babyen til min gravide venninne. Hun har ikke vært så veldig opptatt av graviditeten (mer jeg om en annen venninne som skravler i vei), men i går når hun viste bildet så strålte hun. Hun hadde tatt bilde av ultralydbildet med mobilkameraet og hadde det som bakgrunn. Jeg fortalte det til sambo og sa at det hadde jeg også lyst til. Jeg tro han misforsto meg litt for han begynte å bable om masse tekniske greier om hvordan overføre bilder og at det burde være mulig og bla bla bla. Det jeg mente var jo at jeg gleda meg til det var MIN tur å ha ultralydbilde å vise fram, men han er så teknisk opptatt noen ganger at jeg blir litt matt...

Etterpå drev han og kikka litt på forskjellige bakgrunner på datamaskinen (standardbakgrunner i Linux) og så kom det plutselig en bakgrunn fram som var lyseblått med masse hvite skyer, skikkelig barneromstapet. Han syntes det var helt forferdelig. Jeg bare lo av ham og sa han fikk beholde det så han ble vant til synet, he he. Jeg tror ikke han synes det var noe morsomt, men jeg moret meg litt da. Han må da tåle såpass!