Gå til innhold

trenger deres tanker på krangelen vår!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi krangla i flere timer i natt, og i dag er jeg trøtt som en strømpe. Krangelen begynte med at vi skulle planlegge pappapermen. Vi har en sønn på 4 månender så det er sannelig på tide at vi finner ut av når jeg skal tilbake på jobb.

 

Samboeren min nevnte at det finnes noe som heter ammapauser fra jobb, og jeg spurte hva han visste om det. Han sa ikke mer og jeg spurte om igjen til han ekspoderte i sinne, og sier at det bare er mas og "gneging" på meg hele tiden, og at jeg burde forstå at når han ikke sa mer så hadde han ikke mer å si om den saken, det betydde at han ikke visste mer. Han ønsker å forbeholde seg retten til å fortelle meg det som passer han, når det passer han. Han ble også sint for at jeg ville diskutere permisjon i går, og sa ikke hva han mente om saken før vi begynte å krangle. Da sa han at han det ikke passet han å snakke om dette i dag, og at jeg nå presset han til å snakke om dette på et tidspunkt som ikke passet han. Hvorfor han ikke kunne si dette da jeg begynte å snakke om det om morgenen, ville han ikke svare på.

 

Krangelen endte slik våre krangler alltid ender, med en diskusjon om hvordan jeg tar avgjørelser. Han mener at jeg vingler for mye og bruker for lang tid, og at jeg tar beslutninger på egen hånd som omfatter hele familien, eller at jeg tenker mest på meg selv når jeg tar beslutninger. Det han reagerer mest på er at jeg spør han om råd, men sjelden følger de rådene han gir. Jeg forsøker å forklare han at hans synspunkter gir meg perspektiv på saken, og hjelper meg å gjøre opp min egen mening, selv om jeg ikke velger å gjøre det han sier, når det gjelder en sak som i hovedsak angår meg.

 

Har samboeren min rett i det han sier? Jeg synes han oppfører seg utrolig barnslig, når han ikke kan si sin mening fordi det ikke passer han å snakke om det på det tidspunktet, og at han forventer at jeg skal følge hans råd til punkt og prikke dersom jeg ber om råd fra han.. Er jeg på villspor? Blir takknemlig om noen gidder å dele tanker om denne saken.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Oi, det var som å lese om min egen sambo jo!

Han er oxo slik, og det ender alltid med en krangel der temaet plutselig er hvordan jeg oppfører meg, hva jeg gjør og sier osv.

Ganske så slitsomt.

 

Men du har rett. Han er utrolig barnslig når det kommer til stykket. Han kunne f.eks heller ha sagt at "Det er noe som heter mammapauser, men jeg er ikke sikker på hva det er for noe" isteden for å bare stoppe opp og bli sint for at du prøver å få ut av han om han vet noe mer om det.

 

Kanskje det er på tide å lufte dine følelser til han??

Skrevet

Høres ut som om din samboer ikke er så veldig trent i det å diskutere, mens du kanskje er typen som liker å snakke grundigere igjennom ting til dere har kommet frem til en løsning.

Ofte ligner man foreldrene sine på akkurat det punktet.

Din samboer kommer kanskje fra et hjem der de ikke har snakket så veldig bra sammen?

Frustrerende for deg som kanskje kommer fra et hjem der du er vant til åpen kommunikasjon? Nå er dette bare noe jeg tenker kan være årsaker til problemet deres....

Du får korrigere om det er feil.

Uansett ville din samboer vinne mye på å åpne opp for en diskusjon.

Kanskje han rett og slett må trene seg litt?

Skrevet

og dette frustrerer så mannen i så stor grad at han etterhvert føler seg litt maktesløs i diskusjoner. For vi jenter tror jo gjerne vi er eksperter på barna, og at våre meninger veier mye tyngre enn farens. Og du bør ta på alvor at han føler at du på egen hånd tar avgjørelser på vegne av hele familien

 

Det er selvfølgelig ikke bra at mannen din ikke kan kommunisere. Har det alltid vært sånn? Kan hende kunne dere ha nytte av noen timer til rådgivning, med fokus på å forbedre kommunikasjonen. For vær klar over at selv om du føler at han er dårlig til å kommunisere, føler kan hende han at det er du som er vanskelig å kommunisere med. Selvfølgelig er det (ut fra innlegget ditt) mannen din som må jobbe mest med å bli bedre til å kommunisere, men hovedfokus bør være på å forbedre kommunikasjonen dere i mellom.

 

En siste ting. Å krangle halve natten fører sjelden til noe konstruktivt. Da er det bedre å bli enige om at man er uenige, og om at man kan ta det opp igjen ved en bedre anledning.

Skrevet

Tusen takk for svarene her! Det er nok mye rett i det dere har skrevet, og fått meg til å tenke litt annerledes rundt det :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...