Noen her som har 2 tette og en pappa som jobber MYE ?

[Anonym bruker]

Vi har et barn på litt over året og nå prater vi om å prøve på en til. Vi vil ha 2 barn og vi vil helst bli "ferdig" med det, så vi har blitt enig om at enten prøver vi på en til nå, eller så blir det ikke flere barn.

 

Pappa`n i huset jobber mye. Driver for seg selv og har dager som går fra 06 til alt mellom 18 og 23, jobber også de fleste helgene, men dog ikke så lang dag. Har for det meste vært "alene" med det barnet vi har nå, og det har ¨gått veldig greit. Har et barn som er rolig og lett å ha med å gjøre. Men så tenker jeg, "hva hvis nestemann har kolikk eller ikke er så grei å ha med å gjøre ?". Bor i 4. etg. uten heis, hvordan skal jeg få med meg en toåring og en baby opp trappa her ?

Bor i en 3-roms leilighet nå (skal flytte til større om en 4-5 år), blir det for liten plass for oss 4 ? Ungene må eventuelt dele rom etter hvert.

 

Vet ikke om det er nerver som dukker opp, siden vi har bestemt oss for en til ? Jeg har jo kjempe lyst på en til, og helst nå. Pappa`n er jo flink til å avlaste. Han blir hjemme hvis jeg skal ut med noen venninner. Når han har fri, så tar han med seg barnet ut og finner på noe. Han har ikke tenkt til å jobbe sånn for alltid heller.

 

Noen med erfaring, event. tips ?

[Babykilo]

Jeg har bare ett barn foreløpig, men mannen min jobber også en del, ikke riktig så mye som din. Sønnen vår har vært ganske vanskelig pga kolikk i starten og generelle søvnproblemer etterhvert. Nå er det mye, mye bedre. Hvis jeg får enda et "slikt" barn hadde jeg bare ikke klart det. Kanskje i og med at vi har fått barnehageplass, men allikevel. Er det ikke mulig for dere å vente litt, f.eks et år? Da blir det greiere i og med at den eldste er mer selvstendig og det blir kortere tid i en liten leilighet. Ellers kommer det nok an på hva du orker. Jeg hadde nok venta litt, men ville ha hatt søsken til ungen min.

Lykke til!

[mednr5imagen]

hei! Jeg har ei på 6, en på 4, og ei på 2,5...veneter nr 4 nå i Juli...Har også en mann som alltid har jobbet mye..har sitt eget firma nå, men har hatt en annen jobb i tilegg, litt redd for at firmaet ikke skulle gå bra.Men nå ser det ut til at ting ordner seg, så nå skal han satse fullt på firmaet..det blir deilig! Folk sier til meg " stakkar deg-hvordan går det"? Men jeg er jo ikke vandt med noe annet, så her har det gått så fint atte! også vet man at det er bare for en periode-ikke sant?Man forlanger ikke så mye etterhvert heller, så en jentetur på byen kan gjøre underverker Lykke til, uansett hva du måtte velge

[Anonym bruker]

Takker for kjappe svar : ). Jeg har vel egentlig bestemt meg, at vi prøver på en til nå. Men greit å se hva andre erfarer. Altså, at han jobber så mye er jeg vandt med og går ikke hjemme og er irritert for at han jobber så mye. Jeg vet at det etter hvert vil komme noe godt ut av den jobbingen, og at jeg tar den verste støyten med barna nå så lenge.

Hadde han jobbet så mye og aldri avlastet meg, hadde valget vært enkelt, da hadde det ikke blitt flere.

 

Han har som mannen din, nick_352343, en jobb ved siden av firmaet sitt (han leier seg inn på fulltid i et firma, samtidig som han driver med sitt ved siden av). Har drevet firmaet i 3 år nå, og det var mye penger ut hele veien. Men nå begynner det å løsne og vi ser faktisk til de pengene han tjener nå. Mange som også sier til meg "stakkars deg", men hvorfor er det synd på meg ? Jeg har da valgt dette selv : )

 

HI.

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Jeg sliter nå med at min mann er mye borte. Han har vært borte i 5 uker, og her sitter jeg igjen hjemme med Full jobb, en 1 åring, gravid og en hund som skal ha sitt med både tur og kos.

 

Mye av grunnen til at jeg er sliten nå er graviditeten og det at jeg er i full jobb. Kreftene mine strekker ikke til alt. Jeg er sliten når jeg kommer fra jobb og så skal jeg lage middag og leke med vår datter.Når hun så har lagt seg skal jeg ta vasking av klær, støvsuging og rydde litt.

 

Så NEI, jeg har sagt til min mann at fra høsten av får han ikke lov å reise mere. DA får han si stopp på jobben sin.( jobber begge i Forsvaret)

Det er ikke rett at jeg må bli sykemld på min jobb for at han skal reise og sette rmeg igjen hjemme med alt. Og mange kommer nok til å si at hvorfor jobber du fult? Men hvorfor er det jeg som kvinne som må vike ang jobb og ikke mannen noe?hehe, så her blir jeg bein hard. Når jeg er i permisjon neste år er det greit. Da kan han reise og slikt for da har jeg krefter til å ta meg av begge barna.Jeg kan sove når babyen sover osv.

Mannen min er veldig flink med datteren vår når han er hjemme , han lager middag og hjelper til med alt. Men det er i de periodene hvor han er lenge bort at jeg ikke klarer alt på slutten.

Så nå har jeg alliert meg med nabo gutten at han går tur med hunden vår hver dag.Jeg blir bare sliten gravid med vogn på tur med en hund på 40 kg.hehe.Men om 3 dager er det FERIE:)jippi

[tvilling73, 05/07]

Jeg får 21 mnd mellom mine. Er i uke 26 nå og har vært trøtt hele svangersskapet. Hun er jo 18mnd nå og aktiv, i tillegg har vi jo stor hage og hus som skal holdes. Min mann er borte 14 dager i slengen.. Men det går. Rekner med at energien skal komme og trøttheten forsvinne etterhvert. Om ett par år er jo neste 2 og hun 31/2, de får mye glede av hverandre da..

[Anonym bruker]

Jeg sier bare; du kommer langt med å ha barnehageplass til eldste. 3 dager i uken er topp. Anbefales! hvis ikke tror jeg det blir tøft for deg...

Hilsen ei med 18 mnd mellom.