Hva om den lille ikke er "frisk"??

[Dotten]

Vet det er mange her inne som har slitt lenge med å bli gravid. Er selv i min 11. pp.

Hva om du endelig blir gravid (om det er din første eller en attpåklatt), men får beskjed på ul at den lille enten har f.eks. ryggmarksbrokk, Down syndrom e.l. Ville dere valgt den bort, og tatt sjansen på å bli gravid igjen snart, eller beholdt "for sikkerhetsskyld"??? Vi som drar på åra har jo større sjanse for å få barn med Downs.... selv om det er flest unge mødre som faktisk føder Downs barn (Sikkert mye fordi de ikke får like "grundig" undersøkelse for nettopp den type "feil").

 

Har noen tenkt tanken?? Jeg selv ville nok ikke klart å ta abort, så lenge den lille var levedyktig, og ikke ville dø så fort den ble født! Har selv en storebror med Downs, derfor ville det vært omtrent umulig for meg å velge den bort..... Ville jo ikke byttet bort broren min med noen!!!!

[martine68]

Hei på deg Dotten. Jeg har tenkt tanken mange ganger og vet at det egentlig er litt dumt å satse på å få et barn til. Jeg har en seinabort bak meg og vet hvor vondt det var. Ungen var ikke levedyktig så valget var for så vidt enkelt. I tillegg så ble størstejenta vår født med hjerneskade pga noen antistoffer jeg har i blodet. Men så fikk vi et friskt barn ettepå. Det betyr jo at mine antistoffer ikke trenger å skade barnet. Det er nok derfor jeg er her inne nå. Jeg tror jeg kan få et friskt barn til. Usikkerheten rundt antisoffer vil jeg ikke få avklart før etter en fødsel, mens andre defekter kan avdekkes tidligere. Vi er derfor enig i at ved kromosomfeil velger vi abort fordi vi allerede har et funksjonshemmet barn. Jeg sliter idag veldig når jeg ser at de andre barna ikke vil leke med min datter. Jeg tror at et den sorgen man føler av å se sitt barn slite faktisk er verre enn å sorgen ved å ha valgt bort et funksjonshemmet barn.

[fremtidoghåp]

Vi vil beholde. Jeg personlig mener at jeg har ikke rett til selv å bestemme om barnet mitt skal leve eller ikke. Men jeg skjønner selvsagt at for mange er dette tøffe valg. Skjønner også veldig godt som Martine skriver, at det er en stor sorg å se sitt eget barn slite og bli holdt utenfor i lek.

Hvis/når jeg blir gravid vil jeg ta tidlig UL for å få vite mer. Skulle barnet ha Downs, er det greit å være forberedt. Men det er klart, jeg håper selvsagt på et friskt barn. Jeg er selv nokså alvorlig, kronisk syk (har ME), og har svært lite krefter. Mye ville derfor falle på mannen min. Nei, jeg håper på mange friske 2008-babyer for alle oss her inne! :-)

[Dotten]

Hei! Skjønner deg veldig godt. Selv om jeg har en bror med Downs, har jeg jo tenkt tanken jeg også, at jeg vet ikke om jeg ville klart å bære frem et lite barn som ville trenge mye hjelp hele livet (og tanken hva som skjer med barnet når man selv blir gammel og ev. dør). Mye av de samme tankene og opplevelsene som dere opplever, med at barn ikke vil leke med datteren din, er også klart en ev. avgjørende del. Klart dette er utrolig vondt, og river i et morshjertet.

Men innerst inne, tror jeg alikevel at jeg ikke ville klart å ta abort. Dette er en situasjon som er umulig å sette seg inn i, før man er midt oppi situasjonen selv....! Håper vi slipper å komme i en sånn situasjon, men tanken vil jo alltid være der, til den lille kommer ut til oss.

Man har jo heller aldri muligheten å beskytte barnet sitt 100 % mot ev. skader etter at det er født, som også kan gi alvorlige mén/død.

Ønsker dere masse lykke til, og håper der snart får en sterk liten spire

[Dotten]

Dette svaret var til martine68

[Dotten]

Hei fremtidoghåp! Takk det samme. Håper jo klart også på et frisk barn for meg selv og oss alle her inne. Men siden jeg også "drar på åra" og har allerede et familiemedlem med Downs (vet ikke om dette er direkte arvelig da), så vil jeg neste gang om jeg er så heldig å bli gravid igjen, be om en tidlig UL, i så fall for å være forberedt! Går jo ann å be om en duo-prøve fremfor fostervannsprøve, som kan ende i en spontanabort, selv om prosentsjansen ikke er så stor for det.

Håper det at du blir gravid (nå snart selvfølgelig ... he, he), gir deg masse ekstra krefter til å være der for den lille, selv om sikkert pappan ikke har noe i mot å ta de tyngste oppgavene.

Masse lykke til, og håper vi alle snart går med en kul på magen

[Cmoi]

Hei

 

Disse tankene svirrer jo oppi hodene våre hele tiden. Hos oss har det vært et diskusjonstema, hvor vi begge er enige om at vi ikke ville båret frem et barn hvor vi visste det ikke var friskt. Mange vil kanskje synes dette er egoistisk, vi mener at nå bår vi begynner å dra på årene så er verken overskuddet eller tiden så god. Har fra før 2 friske jenter, de har krevd sin del opp gjennom oppveksten, og jeg vet at et barn med event. kromosomfeil vil kreve neda mere og det er vi ikke klare for. Har stor respekt for de som likevel velger å bære frem barn de vet ikke er friske.

Tror og håper at vi klarer å få friske barn, hvis ikke så er det vel en mening med det også.