Helt ærlig, hva hadde dere gjort med dette?

[Learning to fly]

Jeg føler meg velidg "dum" med dette problemet, jeg vil justere ned det vi gir i gaver til svigerfamilien, slik at det samsvarer med hvordan vi gjør det med min familie.

 

-I min familie gir vi KUN bursdagspresanger til tantebarna, til de voksne bare runde dager. Vil tantebarna ha penger til bursdagen sin, er 150.- nok.

-Etter konfirmasjonen gir vi kun en symbolsk gave til jul. De har da fått en større pengegave ved konfe-alder.

 

I mannens familie, så gir en gaver til ALLE, barn, søsken, foreldre, besteforeldre, tanter osv og det til alle anledninger. Gir en pengegaver så er det flaut å gi under 200.- Og nå vil alle barna der KUN ha penger...((

 

Jeg synes det er slik "gavehysteri" at jeg blir irritert. Jeg venter ingen gaver til meg selv, men blir "lesset" ned av mannens familie, får ingen av egen (og det er avslappende og greit!).

 

det er kjekt å få gaver, det er ikke det, men vi lever i ett samfunn der vi ikke "trenger" det vi får (vil ikke være utakknemlig altså!!!), så det blir jo ofte skapfyll. Ungene får bare mer og mer leker, eller mer og mer klær (enda de har nok av alt i grunnen). Synes det hadde holdt med å bli husket på ved att noen ringer og sier "gratulerer med dagen, har du hatt en fin dag?".

 

Så spørsmålet blir egentlig, skal jeg "tørre" å gå ned i sum på gavene til den andre familien? Mannen mener det er helt ok, men jeg føler meg som en rotten inntrenger i familien da som "ødelegger" skikkene dies...

[Pittamitta]

Det er ikke skikken DERES du skal tenke på.Du og mannen din lager egen "skikk" nå som dere er familieSå dette er ikke noe du må ha dårlig samvittighet for.Men blir det på snakk med hans familie,så ville jeg ikke sagt noe om at "vi gjør det fordi at slik gjør vi det i MIN familie",men somsagt at dere gjør det på deres måte.

[bever]

Vi gjør stort sett som dere. Vi gir bare til barna, rundt 300 til bursdager og 500 til jul. Ingen forminsket gave om det har vært konf eller dåp. Vet at enkelte gir voksne også, men vi har sagt at det vil ikke vi. (Vi er dem med best råd...) I stedet gir vi en håndrekning til dem som trenger det utenom, spesielt hans uføretrygdede mor.

[Gjest_1001]

Da vil du ikke høre hva som er vanlig hos oss.

 

Her er det vanlig at barna i familien får stooore gaver til jul og bursdager. Fra meg og min samboer fikk sønnen vår for 1500-3000 kr nå til sin første jul og bursdag.

 

Dette er vanlig i begge våre familier. Jeg fikk for noen tusenlapper av min mor, og barnebarnet (min sønn)fikk for ca 1500 kr av henne. Samme med svigermor. (svigermor brukte forresten 2500 kr på gave til meg til jul!)

 

Andre veien, bruker jeg og min samboer ca 500 kr på mødrene/fedrene våre. Og 300 kr på mine søsken.

 

Pluss en hel haug med annen slekt.

 

Kun nærmeste familie får gaver til bursdager. Men "alle" får til jul.

 

Forrige jul brukte jeg og min samboer nesten 10 000 i gaver. Derfor har jeg begynt å kjøpe mange av julegavene allerede nå denne gangen...

 

Jeg synes jo det er masse masse masse masse penger. Å bruke. Men jeg er vokst opp med dette hele livet mitt, samme med ham. Så da er det vanskelig å gjøre noe annet.

 

Men i vår familie så er det også slik at de store gavene (de du ønsker deg lenge, sykkel, snowboard, ski, barbieslott, osv) de kommer kun enten på bursdag eller julaften. Ville vi ha leker eller ting utenom, måtte vi spare selv.

[Gjest ->>-]

Om hovedårsaken til at du ikke liker gavegnålet er antimaterialisme fremfor dårlig økonomi, synes jeg et greit prinsipp er å gi utelukkende idealistiske gaver til alle man ikke mener mangler noe; donasjoner til redd barna, geiter i somalia, blindeforbund i timbuktu, you name it.

[brumlemor]

Kjenner meg veldig godt i gjen. Vi var i samme situasjon for noen år siden, men så fikk bror til mann min dårlig økonomi og vi tok en diskusjon på gavehysteriet. Og vi er nå der du ønsker å være. Og alle er fornøyd med det. Jeg ville bedt din mann ta en diskusjon med sine foreldre og søsken,

[lilja70]

Jeg tror nok jeg ville trappet ned, om jeg følte som deg, men jeg ville snakket om det, så alle hadde mulighet til å trappe ned deres gaver i samme rennet, ellers blir det fort pinlig.

 

"I år har vi så lyst å bruke penger på ... , og tror vi blir nødt å trappe ned alle disse gavene. -Håper ingen føler seg snytt for det, det blir jo rene byttekulturen uansett;-) -Hva om vi satte et tak på gavene i år? -Hadde det vært dumt?"

 

-Eventuelt kan du få ham til å nevne det, men de kommer nok til å ta det for gitt at du er kilden uansett, om de ligner det minste på min familie, så jeg ville bare tatt det selv, like godt først som sist.

[Bettybu]

Vi har satt et tak på det vi mener vi kan ha råd til. Visst andre gir mer/mindre er det opp dem!

[Adalis]

Vi sliter litt med det samme, bare andre veien. I mannens mins familie gir ingen voksne julegaver. Barna gir heller ikke til noen voksne. Det er ikke jeg så glad for, husker når jeg var liten hvor stort det var å lage gave til feks bestemor og gi den til henne, og se hvor glad hun ble. Så vi kommer til å bryte den skikken, og vet det vil bli mislikt, men det gir jeg f i. Jeg mener at både unge og voksne får gaver til jul, ingen blir holdt utenfor. Men, jeg mener også at det skl være små, personlige gaver. Max 200kr, og da mener jeg MAX!! Vi har ikke så god råd, og vi sliter med penger i mange måneder etter jul, så vi skal antakelig trappe ned prisen på gaver til max en hundrelapp. Men nå er jeg veldig for selvlagde gaver jeg da. Gjerne spiselige, en kurv hjemmelaget drops, syltetøy eller noe lignende. Feks male ett syltetøyglass og fylle med polkagriser. Ang. å gå ned i sum på gavene som du nå spør om, jeg vil si jeg synes du er rar om du ikke gjør det jeg da.. Alle har forksjellig økonomi, og jeg må si det viktigste er å finne en gave til akkurat den personen, enn ¨å lete gave etter pris. Lykke til da, er nok ingen som vil bli sure! )