Anonym bruker Skrevet 25. juni 2007 #1 Skrevet 25. juni 2007 Hei hei alle sammen, gratulerer til alle som er gravide og har kommet til 2.trimester. Nå er jeg nåd 15+2 og begynner å glede meg over det. I desember i fjor ble tvilling guttene mine født veldig prematur, den ene kom i uke 24 og den andre i 25 og ingen av dem overlevde etter de 2 dagene de fikk oppleve på denne verden. Med en gang jeg mistet dem ville jeg ha barn med en gang, men etterhvert fant vi ut at det gjør ikke noe om vi venter litt. Men allerede etter andre pp begynte jeg å bli kvalmen og testen viste positiv. Jeg startet i ny jobb i slutten av mai og nå må jeg fortelle det til sjefen i tillegg er jeg vikar for ei som skal ut i permisjon. Men dette skal gå bra, håper jeg. Har ikke sagt det enda i og med at jeg selv ville se om ting gikk greit, så håper jeg bare at sjefen er grei med det... Er så spent på UL, håper alt er fint, denne gangen blir det bare en:) Lykke til alle sammen
strekkmerketrollet Skrevet 25. juni 2007 #2 Skrevet 25. juni 2007 så trist å lese om guttene dine men så bra at du er gravid igjen håper virkelig at alt går bra denne gangen! Lykke til! *klem*
Mamzen Skrevet 25. juni 2007 #3 Skrevet 25. juni 2007 Gratulerer med ny baby og så leit med dine to gutter. Vet du grunnen til for tidlig fødsel? Uansett ønsker jeg deg lykke til videre, håper alt går fint denne gangen!! Vi seesvel videre her inne på 2. tri, jeg er kommet til uke 23.
Focusina Skrevet 25. juni 2007 #4 Skrevet 25. juni 2007 Hei. Her har du ikke fått mange svar ennå - kanskje fordi det er vanskelig å finne ord til deg.. Først vil jeg si - gratulerer med ny graviditet. Håper inderlig at det går kjempe bra denne gangen, at du når tiden er inne holder ett friskt lite barn i armene dine. Håper vidrere at du får god oppfølging og at du får hjelpe til å takle følelelsene i deg. Etter å ha opplevd noe så vondt.. er det klart at det kreves styrke til å gå videre. Nettop derfor beundrer jeg det snev av positiviitet jeg leser mellom linjene dine, til tross for den tragedien som rammet dere. De sier at tvillinggraviditet og fødsel har en stor risikofaktor i seg selv. Derfor er det bra for deg at du nå har ett barn i magen, oddsene er bedre for at du skal gå svangerskapet ut. Da jeg ble gravid denne gang, trodde legen at det var tvillinger, ettersom magen var så stor. men det er bare en der inne. Legen pustet lettet ut da hun så at det bare var en.. Hun hadde selv mistet tvillinger som deg. Det var da hun fortalte at det er mange som er så uheldige... Lykke lykke til kjære deg, håper lykken står sterkt i framtidens vei.
Gjest Skrevet 25. juni 2007 #5 Skrevet 25. juni 2007 Takk for alle svar, jeg mistet dem sikkert på grunn av at fostervannet gikk på den ene i uke 18... egentlig vanskelig å si hvorfor det gikk som det gikk. Tørr nesten ikke å glede meg, pga av det så skjedde , pga av ny jobb, nå venter vi på at gravstenen til guttene blir satt opp, mye så skjer på en gang. Håper bare ikke folk dømmer meg på jobb eller noe... men må jo takle det, har jo klart meg gjennom verre ting... Men som sagt er jeg spent på UL:)
nikoline, prinsen og prinsessa Skrevet 25. juni 2007 #6 Skrevet 25. juni 2007 ja ble helt på gråten når jeg leste innlegget ditt. jeg er selv nå i uke 24 og følte derfor innlegget ditt "traff" meg litt.. måtte ha vært utrolig tøft for dere.. Levde guttene lenge eller var det ingen håp? ønsker deg kjempelykke til. går nok bra denne gangen, da det mest sannsynlig er kun en inni magen din.. kjempelykke til
Gjest Skrevet 25. juni 2007 #7 Skrevet 25. juni 2007 om noen er interessert eller nyskjerrige har jeg lagt ut hele historien min under Vi mistet vår baby debatten - "Mistet begge to" Foressten noen råd til jeg skal fortelle det til sjefen om 3 uker, vil han forstå at jeg ventet med å si det? Gruer meg litt...
noralill Skrevet 25. juni 2007 #8 Skrevet 25. juni 2007 Lykke til! Sender positive tanker til deg. Mistet selv en prinsesse i april i fjor pga vannavgang som skyldes streptokokk B infeksjon... Er nå kommet til uke 24 og øyner håp denne gangen!
Gjest Skrevet 25. juni 2007 #9 Skrevet 25. juni 2007 Alexander levde kun 7 timer, han hadde hatt lite fostervann og Sebastian i 2 dager, i tillegg ble han født på julaften så der var et håp må jeg innrømme, stor og frisk gutt:) men i og med at han var så prematur så fikk han hjerneblødning grad 4 og det kan ikke reddes.
Mamzen Skrevet 25. juni 2007 #10 Skrevet 25. juni 2007 Bare fortell sjefen din det du har fortalt her, at du ville se om den første tiden gikk fint. Sjefen forstår det helt sikkert!! Selv har jeg grudd meg alle gangene jeg har vært gravid til å fortelle det, men alltid har dete gått mye bedre enn forventet:) Bare fortell det, så er du ferdig med det!
annka-fødeklar Skrevet 25. juni 2007 #11 Skrevet 25. juni 2007 Hei. Ville bare si at jeg føler med deg. Mistet selv gutten min som var prematurfødt, var så heldige at vi fikk beholde ham i nesten to år. Det er klart en belastning å være gravid igjen nå selv om det har gått 4 år siden. Sitter liksom å sammenligner svangerskapene og er redd for at det samme skal skje igjen. Nå har skuldrene begynt å senke seg litt heldigvis=), er 16+4 nå. Jeg begynte også i en ny jobb nå og sa ifra til arbeidgiver ganske tidlig, da er jo forståelsen større om det skulle skje noe, det gikk helt greit. Møtte stor forståelse. Lykke til, det går nok bra.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå