Er jeg litt hysterisk?

[Anonym bruker]

Med tanke på barnevakt og sånne ting..? Har noen venniner og sånn som jeg tror venter seg at jeg skal spørre dem om å være barnevakter, men jeg tror jeg kommer til å være veldig nøye på hvem som får lov til det. Er noen jeg absolut ikke kunne tenke meg å levere ungen min hos. Ikke fordi jeg ikke kjenner dem godt nok eller sånn eller ikke stoler på dem... Noen andre som har det sånn? Noen som har merket at de blir roligere på det da ungen er ute, eller blir man bare mer forsiktig da?

 

Har lyst til være anonym her...

[Solskinnsjenta]

Kommer nok også til å være noe restriktiv med hvem som får være barnevakt for mine tvillinger. Heldigvis gjelder det ikke så mange, så skal nok klare å vri meg unna det dillemmaet

[Anonym bruker]

Du er ikke hysterisk! Barna våre er det kjæreste vi har. Det er ingen selvfølge at gode venner nødvendigvis er de beste til å ta seg av barna våre. Jeg kjenner en som skulle ha med seg sin niese på tur. Datteren kunne han ta med seg, men bilden til broren fikk han absolutt ikke låne ...

Svogeren min røyker fortsatt inne i huset sitt selv om han har mange barn :-( og jeg har satt ned foten helt – ingen av mine barn skal overnatte i det huset, så lenge det er så røykfylt. Dette var bare et eksempel på én ting som jeg reagerer sterkt på – kunne sikkert ramset opp mange eksempler, men ønsker med dette å støtte deg i ditt syn på at ikke hvem som helst er egnet som barnevakt )

[Tredjepåplass]

Jeg har ikke latt noen andre enn oss og besteforeldrene passe barna da de var helt små, selv om de har villet... Ja, og så de i barnehagen etter hvert, da. Jeg syns at de får nøye seg med å se barnet når jeg er der. Det tenkte jeg da jeg var gravid, og det forandret seg ikke etterpå. Mine barn har vært utrygge på andre, og jeg vil ikke presse dem til å være med noen de ikke er 100% trygge på.

Forresten så har 4- åringen min begynt å gå på lekebesøk det siste halve til hele året, men det er bare i et par timer etter barnehagen. Men det er noen vi stoler helt på. Datteren min på 3 har ennå ikke vært på lekebesøk alene. Hønemor? Ja! And proud of it!

[Gjest]

Ikke for å være frekk (for jeg vet at vi alle er forskjellige), men sånn skal ikke jeg bli!

 

Jeg er glad jeg har et stort nettverk av venner og familie (med og uten egne barn) som kan hjelpe til og avlaste dersom vi skulle ha behov for barnevakt. Og at unger blir utrygge på andre ... ja det tror jeg ofte kommer av at de aldri får oppleve at andre enn mamma/pappa kan gi omsorg.

 

Også tenker jeg som så, at man skal være passe inkompetent for ikke å kunne se etter et barn noen timer. I hvertfall når ungene er så stor at de kan snakke (som de gjerne gjør i 3-4 års alderen).

Skulle det skjære seg, og ungen slår seg vrang, så får jeg heller komme å hente igjen.

 

Nei, jeg håper jeg blir flink til å bruke barnevakt, jeg. Både for min egen og ungen sin del. Det er viktig for ungene å trene på det sosiale også, og på det området tror jeg de "taper litt" hvis mor står over dem som en hauk hele tiden. (Også kan jeg bruke noen timer en gang i blant enten alene eller sammen med min mann, og fremdeles føle meg trygg på at gullet mitt har det bra).

[moota m storebror&lillebror]

Det kommer vel litt an på. Er det når bebissen er 1 mnd eller 1 år det er snakk om? Jeg var/er nok litt hysterisk der, men sånn er det bare for jeg vil være trygg på de som får låne mitt barn.

Jenta mi er 2 år og det er ikke mange jeg leverer henne til og går ifra. Spesielt overnatting.

[Anonym bruker]

jeg har nok desverre noen venninner som garantert venter seg å få lov til å passe den lille, men som jeg ikke kommer til å la passe han.. ikke fordi det er noe galt med selve de, de er gode venninner og gode mennesker, men den ene har massevis av dyr og er ikke særlig renslig, den andre er veldig liberal av seg, fester mye og har noen ymse individer til venner og er heller ikke særlig renslig... jeg klarer ikke tanken på at de skal ta i ungen min...slemt men sant

[SusyQ]

Når babyen er kommet og nyhetens interesse har lagt seg tror jeg ikke det største problemet blir for mange barnevakter..!

 

Jeg har også venninner som mens jeg er gravid har meldt at de såå gjerne vil passe, det er jeg positiv til, men tar det med en klype salt. Merker egentlig forskjell på de som sier det i "babyer er såå søte, jeg mååå få passe"-tonen og de som vet hva det innebærer og sier "om dere noen gang trenger barnevakt stiller jeg gjerne opp."-tonen.

 

De første årene må barnevakt uansett komme hjem til oss (med mindre det er besteforeldre som skal passe), og da begrenser det seg lett hvem som gidder.