Min mor har fått blodpropp....

[Anonym bruker]

Skriver sjelden innlegg her, men har vært innom et par ganger for å få tips og råd.

 

Nå skriver jeg derimot et litt impulsivt innlegg, fordi jeg rett og slett sliter litt etter at jeg fikk den dårlige nyheten om at min mor har fått blodpropp. Kjenner ingen andre debattforaer på nettet, og tar derfor opp noen av mine spørsmål her, i håp om å få noe positiv input.

 

Min mor fikk altså konstatert blodpropp i leggen for en uke siden. Hun hadde da hatt muskelliknende smerter i leggen, som visstnok hadde kommet og gått en periode. En kveld fikk hun så vondt at hun ble anbefalt å ta kontakt med legevakten (anbef. pr. tlf., av min onkel, som også er lege) Legevakten antok at det kunne være snakk om blodpropp, men sa at det ikke var nødvendig å kontakte sykehuset før morgenen etter. Morgenen etter kontaktet han så Aker sykehus og mamma fikk beskjed om å dra opp dit. Der fikk hun konstatert DVT(Dyp Venøs Trombose), altså blodpropp i leggen. Det ble tatt nødvendige blodpropper etc, og etterhvert ble hun sendt hjem med beskjed om å møte dagen etter for nye målinger og tildeling av nødvendige medisiner.

 

Dagen etetr fikk hun resept på Marevan(blodfortynnende), pluss at hun må ta engangssprøyter med blodfortynnende(Må sette de på seg selv, hjemme, en gang om dagen) Hun skal nå til oppfølging hos Aker 3 ganger i uken, og skal gå på medisinene i hvertfall et halvt år.(Hvor lenge hun må sette sprøytene , vet jeg ikke, men jeg antar at dte er snakk om samme tidsrom)

 

Blodproppen var visst ganske "lang", så hun fikk beskjed om å ikke bevege seg for mye denne tiden, til blodnivået(?) har stabilistert seg.

 

Har søkt på nettet om DVT/blodpropp, og ser jo at en viss fare for hjerteinfarkt/lungeemboli(blodpropp i lungene) og hjerneblodpropp.

 

Sitter igjen og er bare veldig bekymret. Fått streng beskjed av min mor om ikke å bekymre meg. Hun har sagt at hun nå er under streng kontroll av sykehuset. Jeg - prøver- å tenke at dersom det hadde vært "verre", så ville hun ha måttet ligge på sykehuset for overvåkning.

Spør meg selv hvorfor hun har fått dette. Vet at hun bruker østrogen(Sluttet nå med dette tvert) og at hun har slitt med innsnevrede blodårer (Pga mange års røyking, måtte slutte tvert for 7 år siden pga mserter i lårene, antagelig innsnevrede årer)Vet også at hun har en protese i låret, måtte operere inn dne for 2 år siden pga slitasjegikt.(Har akkurat blitt nogenlunde frisk ift den operasjonen)

 

Noen som kan fortelle meg...at "faren" er over/liten....siden hun ikke ligger på sykehuset?Eller noen som har gode historier å dele?Har ikke sovet i natt, er mor for første gang til en liten jente på 3 mnd og er full av hormoner og uro.

 

Håper vel på at flere her inne kan dele historier der ting er gått bra....Vil for alt i livet ikke miste mammaen min....

 

Hilsen voksen jente, som føler seg maktesløs nå.

 

[Anonym bruker]

Ops, jeg har skrevet at det ble tatt "blodpropper" på sykehuset, mener selvfølgelig blodprøver......

[ejiec++]

så lenge de har funnet blodproppen, og hun nå får blodfortynnende behandling, så er nok den største faren over. Veldig mange oppdager ikke blodproppen før den har løsnet, begynnt å vandre i blodbanen for så å sette seg fast og proppe igjen en viktig blodåre til hjerte, lunger eller hjerne. Jeg tor nok, som moren din sier - at du kan slappe av nå. Hun er under oppfølging, og det er kjempebra! Kjenner flere som har vært i samme situasjon som moren din, og det har gått veldig bra. God bedring til din mor, og en klem til deg :-)

[Anonym bruker]

Tuuusen takk, det var svar som jeg ønsket å høre. Må innrømme at gråten sitter løst nå, takk igjen!

[Gjest]

Hei!

Det er ikke godt å være bekymret for noen man er glad i:(

Men tror ikke du trenger å bekymre deg. Moren din får marevan og blodfortynnende sprøyter. Dette gjør at proppen løser seg opp, samt at det ikke dannes nye propper.

Dette er et ganske vanlig problem, og så lenge man er under behandling er det liten sannsynlighet for at det skal dannes nye propper..går helt sikkert bra.

 

Ps: ikke les så mye om diagnosen på nettet, man blir lett skremt av det:)

[Anonym bruker]

Så søte dere er som svarer på dette!Men, du, Nougat, må bare spørre om en ting til....En ting er nye propper, men hva med den proppen som er der...vet at den skal forsvinne etterhvert ifm behandlingen hun får, men er det noen fare for at den plutselig kan løsne og pile opp til vitale organger, (jfr ovenfor)?

[Anonym bruker]

Heisann!

Jeg jobber på avdeling for blodsykdommer.. så har mange pasienter med dvt.. Medisinene hun står på , marevan og klexane. Sprøytene er klexane( evt. et synonym preparat..) hindrer at det blir dannet nye propper. De sprøytene står man som regel( er noen unntakk...) bare på til marevan er stilt inn. ( skal ligge mellom visse verdier.. derfor moren din skal til kontroll 3 ganger i uken.. tar blodprøver.. og legen stiller inn marevan etter resultatet...)Det er kroppen selv som "fjerner" den gamle.. sjansen for at den nå skal løsne er nok kanskje der, men liten. men bør være obs hvis hun skulle bli mer tungpusten... men når hun er under behandling så er den liten..

 

 

[Gjest]

Hvis denne proppen eller eller deler av proppen løsner vil den følge blodstrømmen å gå til lungene. Hun får da noe som heter lungeemboli. Symptomet på dette er tung pust. Men dette er en veeeeldig sjelden komplikasjon. Så lenge hun er under behandling vil dette helt sikkert ikke skje.

 

En trombe som er i en vene i leggen vil som sagt kun gå til lungen. Den vil ikke gå til hjernen eller hjerte..

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Hei!

 

Jeg fikk blodpropper i benet etter fødsel! Sprøytene skal ho mest sannsyntlig ta til marevanen har begynt å virke, det gjorde hvertfall jeg..

Så lenge ho er igang med behandling, så skal det litt til for at den skal flytte på seg..

Hvis ho blir tungpusten må ho kontakt lege, da dette er tegn på at den har løsnet og har flytta seg til lungene.. Men som sagt, det skal litt til for at det skal skje så lenge ho får behandling..

 

Det går helt sikkert bra skal du se =)

 

Og som de andre sier, den kan ikke gå til hjernen..

 

 

Og, legen kommer nok til å ta blodprøver når ho er ferdig med marevan, for å sjekke blodet.. for å prøve finne grunnen..

[Anonym bruker]

Tusen takk, begge to! Nå har jeg fått enda mer info, og føler meg desto mer beroliget.

 

Du, til deg som jobber med dette, lov å spørre om du er sykepleier...eller lege?Og et spm til; Er du også enig i at man "bare" kan få lungeemboli hvis trombose i leggen?

 

Nå begynner jeg å slappe mer av...

 

Et siste spm; hvis hun blir tungpustet, skal hun da ringe 113....og så vil hun sikkert "tidsnok" komme til sykehuset og få hjelp...?(Herregud, ledende spm herfra, er jurist selv...så jeg beeeer vel nå om svar preget av mine ledende spørsmål...jaja, det får så være...)

[Anonym bruker]

Ops, så ikke svaret til "fantasiløs", før nå......tusen takk for ditt innspill, også!

[selma07 og engel]

Hei! Jeg vet litt om hvordan du har det.. Min mamma har hatt mange blodpropper i lungene, og det er skummelt og ekkelt... Og det kan være farlig... Men nå går hun på marevan, og har ikke hatt det på mange år! Så som regel går det bra! Tror nok at du kan slappe av og stole på at legene gjør det riktige!! Men ekkelt å være redd for mamman sin!! En god klem fra meg!! Dette går bra skaldu se:-)

[Anonym bruker]

Oj, tusen takk for enda et svar!:)Og takk for klemmer:)

[Juliemamman]

Hei.

Selv hadde jeg lungeemboli (blodpropp i lungen) da jeg gikk gravid med minstejenta. Og jeg var kjemperedd for om de kunne sette seg i hjernen eller hjertet når de løsnet fra lungen. Men fikk beskjed av legen at så lenge jeg gikk på klexane/marevan så var det ingenting å bekymre seg for, og da ville det heller ikke dannes nye blodpropper.

Ville bare berolige deg litt . Det går nok bra med mamman din, skal du se, for nå får hun jo bra medisinering og god hjelp fra legene .

 

Klem

[Anonym bruker]

Hun får fin behandling nå vet du:) De sprøytene hun tar selv skal hun ikke bruke hele tiden mens hun står på marevan, vanligvis er det kun i en overgangsperiode.

 

God bedring til mammaen din!