når man blir gravid...

[Gjest]

er det sånn at man blir helt besatt av babyen da? puster og tenker man baby konstant i 9 måneder lissom?

 

dette er et helt oppriktig spørsmål.. jeg prøver ikke å være sarkastisk eller noe sånt, jeg bare lurer på hvordan det er. det virker som om mange her tenker på graviditet og baby hele tiden.. vet nøyaktig på dagen hvor langt på vei de er til enhver tid og hvor mange dager som er igjen til termin..

[*Vetlis*]

Tror det er forskjell fra menneske til menneske. Jeg leser og er fryktelig opptatt av nurket mitt, tenker på det 24/7 liksom. Mens søsteren min måtte holde det hemmelig en god stund pga masse greier, hu distanserte seg veldig ifra det i forhold til det jeg gjorde igjen. Jeg merket feks liv i uke 14 sist, mens hu ikke hadde merket det i uke 20 som andregangs fødende.

Jeg veit til enhver tid hvor langt jeg er på vei, mens hu må telle etter hehe!

[r r r]

Her er det nok forskjell på folk. Og det er forskjell på hvilket svangerskap det gjelder. For meg så var det slik at jeg var mye mer opptatt av dette da jeg var gravid med nr1 - da hadde jeg jo allverdens tid til å lese, tenke på og være opptatt av dette. Med nr2 i magen, jobb og nr1 å ta meg av hadde jeg ikke så mye tid til å være så veldig opptatt av det og med nr3 i magen blir det enda litt mindre. Slik oppleves det for meg i allefall - kan jo også nevne at nr1 nettopp har fyllt 4 og nr2 fyller 2 om ei uke. Hadde kanskje vært mer opptatt av graviditeten og alt om det var lengre siden sist? Men, jeg bruker jo litt tid her på bim da så helt uinteressert er jeg jo selvfølgelig ikke!

[mammat2goll]

Tenker vel mye baby, hvordan blir det å få en til, sjalusi ol. Har en gutt på 3 år fra før. Men jeg vet aldri hvor langt jeg er år noen spør...hehe...blir bare ehhh...sånn ca 5-6-7 mnd...når jeg var graid sist viste jeg vel på sekundet hvor lenge jeg hadde igjen til termin. Men de kan gå mange timer en dag å jeg glemmer helt att jeg er gravid, så ser jeg meg i speilet og shit jeg er jo gravid og har stooor mage..hehe...

[prøvekluten+3små]

jeg venter og nr tre,og her går det veldig mye i baby ja..men er en god grunn for det,jeg har vært så dårlig når det gjelder kvalme og nå bekkenløsning,så det lar seg liksom ikke så lett skyve unna heller:o)

nr to var vel det svangerskapet jeg sklei mest gjennom sånnsett,for da vr jeg i jobb+hadde en liten en på 1,5 år fra før..nr en var man seff supernyskjerrig på det meste..

 

..og..hjelper ikke akkurat på å være sykemeldt heller..blir mye tid på bim da

[Gjest]

takk for svar:) da har jeg blitt litt klokere i dag også

[mamamaren]

Føler for å supplere. For meg går det i perioder. Noen ganger leser jeg, tenker jeg og er totalt oppslukt av den lille, men langt ifra hele tiden. Når jeg er på fest, for eksempel. Når folk ser jeg er gravid, er det alt de vil snakke om, virker det som. Og det er UTROLIG slitsomt når en skal prøve å være sosial og "rekke over" flere folk. Da blir jeg så glad når jeg endelig treffer på noen som starter en samtale som ikke omhandler svangerskapet! Puh!