Hvordan "nå inn til" ei venninne som man ser trenger rettledning??

[Adalis]

Hun er vel nesten det man forestiller seg en typisk fæl stemor er, men hun ser det ikke selv. Hun blir sint om jeg prøver å ta det opp, selv om hun selv forteller om situasjoner og spør om min mening. Dette går utover ett lite barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men noe må det være. Jeg syns ikke jeg kan ta kontakt med pappaen, det vil antakelig gi siste dråpen for at det ender med brudd, siden de ofte har alvorlige kragnler ang. oppdragelse og ang. det barnet. Det er hun som er stygg mot barnet her, men hun ser det ikke. Huff.. Føler meg så grusom når jeg kan sitte og se på at barnet har det vondt. Hva gjør man?? Og hvordan "når man inn"??

[Måsa so skit på ferjo]

Hvem er den mest sårbare her?

Jo, det er barnet, det.

Jeg hadde satt ned foten overfor veninna mi hvis hun oppførte seg slik for stebarnet sitt!

 

Sett deg ned en gang dere begge har tid (FORT SOM F****).

Du kan da ikke gå å se på at hun ødelegger barnet?????

Hvis hun ikke tåler å høre det, så får det så bare være!!

[Adalis]

Hun ble sint og begynte nesten å gråte for noen dager siden da jeg prøvde å forklare. Og da sa jeg det pent! Fordi hun mente jeg ikke hadde rett, derfor ble hun sint... Alle andre rundt henne ser det, men kun jeg og ei til som tør å si noe, og hun vil fortsatt ikke høre enda dette har pågått i flere år, jeg ble kjent med henne for to år siden, og har siden da prøvd å fortelle henne at hun skader barnet ved å være slik, men hun sier at hun liker ikke ungen og kan ikke skjønne at faren er så glad i den. Jeg føler det så fortvilet, for hun blir sint på meg når jeg prøver å forklare henne noe som burde være opplagt. Jeg tenker så mye på dette, men aner ikke hva jeg skal gjøre..

[Katja]

Jeg ville snakket med faren til barnet.

Herreli for noen uttalelser: hun liker ikke barnet og kan ikke skjønne at faren er så glad i det........hun kan jo ikke være helt god?

 

Stakkar barn, tenk å oppleve sånt da, at en voksen ikke liker deg, og det er en voksen barnet er pokka nødt til å forholde seg til, det er det samme som barnemishandlig i mine øyne.

 

Jeg ville snakket med faren, fortalt hvordan du oppfatter at hun er mo gutten hans.

Vel...da blir det sikkert brudd, men det høres ut som om brudd er det beste for gutten, og da får det bare stå sin prøve.

Kanskje mister du venninna di, men det syns jeg er en bagatell, i forhold til å "redde" barnet fra en slik stemor.

 

Lykke til!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Hvis denne dama er en dårlig stemor, så er det vel 2 stykker som ikke får det med seg,- nemlig hun selv og faren til barnet. Så snakk med begge to!

[ZamZam]

Sett deg ned sammen med mann og kvinnen, ta med bøker om barneoppdragelse, film henne med barna..

 

GJØR NOE!!

 

Jeg har selv vokst opp med min mange nok slemme stemødre og det har faktisk påvirket meg og resten av søsknene mine så ta tak i det for barnet sin del.. Jeg fikk vite i voksen alder at jeg var ikke så lett å elske, men jeg var for f*** et barn som hadde mistet moren sin så det er vel ikke jeg som skal ha skylden for at stemora mi bare likte sine egene barn..

Skulle ønske at faren min, bestemoren min eller venner hadde reagert, gjort noe, men ingen har turt å si noe som helst..