Er det feigt å...

[Fiolinen]

utsette utdanning til barna blir større og mer "uavhengige"?? Der er to og fire..

Jegtenker å begynne på sykepleie, emn da må jeg pendle tre timer hver dag, og med en samboer som jobber mye borte, samt besteforeldre som alle fire er i fulle jobber, og med en aktiv fritid, så tror jeg rett og slett det koster mer enn det smaker. Småbarnstiden går så fort...

jeg jobber nå som tilkallingsvikar innen helse/omsorg, og styrer selv hvor mye jeg vil jobbe. Jeg er veldig fornøyd med dette, det fungerer fint for oss. Men får selvsagt ikke fast arbeid,da jeg ikke har utdannelse...

Jeg syns likevel det er nok å jobbe tre dager i uka, når far i huset er borte..hva da om jeg skal studere 100%, pluss lekser og trøøtte barn osv...

Jeg har egentlig besatemt meg for å droppe hele utdanninga noen år, evt begynn enår barna er kommet på skole..da er de større og skjønner mer hva som skjer.

Jeg ønsker liksom ikke å putte dem i bhg 100% når de e så små.....

Er jeg feig eller tror dere jeg gjør det rette? Jeg er bare 26, så jeg har jo tiden foran meg jeg også...

[En_av_hver]

Det er selvfølgelig en proiriteringssak, men for meg høres det veldig fornuftig ut å vente :-)

[klg,2 boys now:)]

syntes det hørtes ut som en god plan.ligger kansje litt mere tilrett for at du kan satse 100% om noen år.barna vokser så sinnsykt fort.

[Gjest]

Ikke la deg presse til noe du føler er feil. Ta din tid til utdanningen, da får du mye mer med deg, mindre dårlig samvittighet og gladere unger enn om du stresser deg gjennom tre år med skole og små barn! Det er null skam i å vente litt!

[Silje og Vaniljebollene]

Jeg syns det er godt å tenke litt på barna også. Kanskje det er bedre for dem at du er mest mulig tilgjengelig? Så hvis ikke du er skikkelig gira på å studere NÅ, er det vel like greit å vente.

[Gjest]

syntes det høres ut som du har bestemt deg og tatt et rett valg for din situasjon. det er aldri ett fasit svar, man må bare gjøre det man føler er best for en selv og sine )))

 

og du er langt fra feig!

 

masse lykke til! (er forresten 30 og skal igang med min høyere utdanning nå, så det er aldri for sent )

 

 

[Fiolinen]

Jeg vil at de skal huske fra de var små at jeg var der for dem, at de ikke måtte tilbringe hver eneste dag i bhg, fra den åpnet til den stengte..

Jeg tror ta om jeg begynner, kommer jeg til å gå med konstant dårlig samvittighet for de små..karriere er egentlig ikke noe must for meg, men jeg må før eller siden på skolebenken igjen..

[Frøken Johansen og jeg]

Tror jeg ville satset på å begynne med utdanning så fort som mulig. Det blir faktisk ikke noe enklere når barna blir større. Da trenger de hjelp til skolearbeid, har mange fritidsaktiviteter som skal følges opp og de legger seg også senere om kveldene når du kommer til å trenge ro til dine studier.

 

Jeg var 23 år når jeg begynte på sykepleierutdanning, da var eldstejenta mi 1,5 år. Jeg hadde også 3 timer pendling hver dag. Midt i 2. studieår fikk jeg mellomste jenta mi og tok ett års pause. Var ferdig når barna da var 5 og 2 år.

 

Det var en travel tid, det kostet meg alt av sosialt liv disse årene. Barna fikk all min tid når jeg var ferdig for dagen, studier og oppgaver ble gjort på kveldstid fra 19.30 til 23. Det krever mye disiplin å studere når man har barn.

 

Nå er det 10 år siden jeg begynte på utd, har ikke angret på at jeg gjorde det mens jeg var yngre og barna mindre. Jeg hadde ikke orket å begynne i dag slik hverdagen er nå med større barn.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for:)

[Nettemor m/JENTENE ;)]

Jeg har tatt bachelor utdanning , begynte da elste var 1 år og var ferdig da nr 3 ble født. Å være student og mamma er mye lettere enn å jobbe 09 til 16. Du er mye friere når du studerer.

 

Så hadde jeg hatt en mann som jobbet mye og lite mulighet til barnevakt ville jeg heller studert enn jobbet fulltid.

 

Men spørs hvor flink man er å prioritere og hvor motivert man er.