De har gått fra hverandre..

[MammaFraSørlandet]

Min beste venninne og mannen har gått fra hverandre etter nesten 10 år. De har en gutt på 3 1/2 sammen, en gutt som jeg er fadder for. Foreldreansvaret for sønnen skal deles, han skal være en uke hos mamma og en uke hos pappa. De bor 200 meter fra hverandre, så det er ikke langt, men det er jo likevel en stor overgang for en så liten gutt. Jeg er litt bekymret, for det er en veldig sårbar liten gutt.

 

Har dere erfaring fra hvordan barn i den alderen takler skilsmisse? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe?

 

Foreldrene er begge mine venner, men jeg kjenner henne bedre enn ham.

[MammaFraSørlandet]

Ingen som kjenner skilsmissebarn?

[Nettemor m/JENTENE ;)]

Syns ikke man skal gjøre problem av alt. Bedre med to lykkelige foreldre enn foreldre som ikke er gla i hverandre mere.

 

Jeg syns det kunne vært et problem om de ikke sammarbeidet. Men her høres det jo ut som de fikser det kjempe fint.

 

 

[Tante Sofie #]

Hei!

JEg har (heldigvis) ingen erfaring, men ville bare si at det er flott at du stiller opp!

Fint at du tenket på gutten, først og fremst!

Kanskje du kan bidra som brobygger både mellom foreldrene

(for gutten) og for å lette overgangen hans og normalisere det hele i den daglig praten?

Lykke til:-)

[Fisk med CV]

Siden de bor så nærme er det jo fint om den lille kan få omgås begge foreldrene daglig til å begynne med, om så bare for en time. Slik blir overgangen litt enklere *

[MammaFraSørlandet]

De voksne er jeg ikke det minste bekymret for. Selv om begge har hatt det råtøft de siste ukene etter at de bestemte seg for å avslutte ekteskapet, så er det voksne og kan forstå hva som skjer og kommer til å klare seg bra etterhvert. De ønsket jo dette.

 

Det jeg er bekymret for er gutten. Som alle vet er det jo en myte at skilsmissebarn klarer seg så bra. Mange av de veldig små sliter med skyldfølelse eller får angst fordi de ikke skjønner hva som skjer.

[Divinity]

Enig med deg nettemor. vigtigste for unger er at de føler seg trygge. og det gjør de ikke under et tak som er fyllt med konflikter... skilsmissebarn i så ung alder klarer seg som regel utmerket godt, heldigvis Har en venninde som ble skilsmissebarn i 6års alderen (vi har vært "bestiser" siden vi var 3) og hun taklet det kjempefint, var værre for storesøsteren som gikk på ungdomsskolen.. Så ikke ta sorgene på forskudd. Prøv å forholde deg til foreldrene og ungen så normalt som mulig, så vil småen også se på dette som helt normalt.

[knærtebærte]

Hun bor vel ikke i bergen vest,venninnen din?Kjenner en som er i akkurat sammen situasjon....ikke noe kjekt for noen parter.Det kan jo bli forvirrende for gutten å bo en uke hos mor og en uke hos far.Men det kan jo gå som smør også....en må vel bare prøve det for en periode og så se hvordan gutten takler det.Siden du er bestevenninnen så er mitt råd til deg å være der for henne omtrent 24/7 den første tiden.Kan være tøft for henne den uken hun er alene og omtrent kan se sønnen hver dag allikevel....