Ga min 2 1/2 år gamle gutt en ørefik idag!

[Anonym bruker]

Huff jeg brøt sammen i tårer med en gang jeg hadde gjort det og satt bare å holdt rundt han å sa unnskyld i lang tid.

 

Det som skjedde var at han er i en ekstrem trasstid.. hylskriker til meg og pappan, og nekter å høre etter uansett hvor mye vi prøver. Jeg er høygravid og fullstendig tappet for krefter pga svært dårlig form i dette svangerskapet. Jeg prøvde alt mulig for å få han til å slutte hylskrike,men han bare trasset seg videre og plutselig bare ga jeg han ørefik. Jeg er imot bruk av vold i oppdragelse av barn uansett hva de har gjort,så fatter ikke hva som fikk meg til å gjøre dette.

Etter at jeg hadde koset ferdig og fått roet ned gutten vår så knakk jeg helt sammen i armene til pappan igjen, jeg sa unnskyld til han og sa jeg følte meg som min egen mamma som har oppdratt oss med vold. (sikkert derfor jeg er så imot det selv)

 

jeg er fullt klar over at dette ikke unnskylder det faktum at jeg ga han en ørefik,men det kan forklare litt om hva som utløste det.

 

Jeg har det s¨fryktelig vondt inni meg, gråter hele tiden og har så dårlig samvittighet for prinsen min. Jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen,men fy så vondt jeg har det nå. Men ikke for å synes synd på meg selv, jeg hr det vondt fordi jeg vil ikke at min sønn skal være redd for mamman sin og være redd for å få juling sånn som jeg alltid var med min mamma.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget,men følte for å få luftet det ut litt bare tror jeg.

 

[Anonym bruker]

hvordan gir man en ørefik helt praktisk??

[Duracellgirl*prøver*]

?? Hvordan?? prøver du å være morosom? et klask på kinnet.

[Duracellgirl*prøver*]

jeg synes du burde få mer avlasting fra pappa`n.. kan virke som om du sliter nok. jeg har det også temmelig tøft om dagen,men gubben hjelper meg mer og mer så da går dagene bedre.

[the_fat_lady_sang]

Du får det ikke ugjort, men det er vel slike ting man aldrig glemmer... Man blir da litt gal av å være høygravid, få pappaen inn på planen når eldsemann blir for trassig, fjern deg fra situasjonen! Ønsker deg lykke til med nr 2, tviler ikke på at du blir en god 2 barnsmor.

[Anonym bruker]

Jeg har to tette og hun ene er i i trassalderen, og jeg har opplevd AKKURAT det du beskriver der.

Vet at du har det kjipt nå, men barnet ditt har sikkert allerede glemt det og du har alle verdens muligheter til å være den gode moren din helt sikkert er framover.

Helt naturlig å miste det en sjeldent gang, ikke døm deg selv for hardt, tenk heller framover.-)

 

Lykke til!

[Siril&Tord sin mamma]

å ha barn i trassalderen kan by på mange utfordringer, og vi foreldre "bæsjer på leggen" mange ganger hver dag. ingen mennesker er perfekte, og ingen av oss er perfekte foreldre, MEN...

 

å fike til barnet sitt er ikke bra, og som du selv sier så er samvittigheten din helt forferdelig. tror det viktigste er at du fikk den reaksjonen du gjorde, og kjente på at dette var virkelig galt av meg. tror neppe du gjør noe slikt igjen.

 

du er helt sikkert en god mor barnet ditt.

 

 

[ALIICE]

Alle vet at barn er slitsomme i trassen, kanskje du burde ha ventet med neste svangerskap. Det skal jo ikke gå ut over ungen selv om du er gravid og sliten....

Beklager, men synes du har gått kraftig over grensen her...

[Anonym bruker]

OI.... høres ikke ut som du kommer til å gjøre det igjen da... Og det er jo godt. Synes syndt på dere begge to!!

 

Har brølt på min datter... 2,5 år for ikke så lenge siden... Følte meg helt teit etterpå... hun så på meg som et spørsmåltegn... Det var jo ikke noe sååå viktig heller, det bare bikket for meg. Sa nskyld med en gang etterpå, stakkars, hun skjønte jo ikke noe

 

Jeg har vokset opp med ris, og vold mot barn.. nei, tror faktisk ikke jeg kommer til å gjøre det uansett hvor sinna jeg blir.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine svar. Jeg føler meg helt forferdelig pga dette og nei jeg kommer aldri mer til å gjøre det. pappan skal hjelpe til litt mer nå imot slutten av svangerskapet ettersom jeg er så sliten og mye syk.. det tærer på tålmodigheten.

 

Gleder meg til lille babyen er ute så vi kan startepå vårt nye kapittel i livet, kanskje blir trassgutten vår litt bedre også da når vi har mere tid til han. (da vil jo jeg være i mye bedre form igjen)

 

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

Nå er hun sikkert klar over det da, zikkzakk. Men sikkert fint for henne å vite at du synes at hun har gått kraftig over grensen.

 

Jeg tror at dersom barnet ditt overhodet kommer til å huske dette, hi, så tror jeg mest av alt han kommer til å huske at mamma ba om unnskyldning fordi hun gjorde noe hun ikke burde!

[Anonym bruker]

Ha ha, avslørte deg selv der ja.... Stakkars unge som har deg som mor!

[Anonym bruker]

Hei, jeg vil bare gi deg et trøstende ord. Bare for å gjøre det helt klart så er jeg mot enhver form for vold uansett situasjon og handling, men noen ganger reagerer man før man tenker.

 

Jeg er selv vokst opp i verdens tryggeste hjem, med gode foreldre med flotte verdier. En gang da jeg var liten hadde faren min vært på fest, og da jeg nektet og legge meg for hundrede gang (jeg var ekstremt sta og av typen som gråt til jeg besvimte når jeg ikke fikk viljen min frem til jeg var 4-5 år...) fiket han til meg. Han får fortsatt tårer i øynene og vondt i kroppen når han snakker om dette. Han sier det er den værste tingen han har gjort i livet sitt, og at det er den dårligste følelsen han noensinne har kjent.

 

Uansett, poenget er at jeg var fire år gammel og jeg husker det ikke i det hele tatt. Så, du har sagt og vist at du angrer, og jeg er sikker på at det ikke gir noe varig mèn av noe slag. Så slapp av og fortsatt din streben etter å være en god mor.

 

Etter din egen oppvekst står det respekt av det!!!

 

Kos deg med barnet og ha det fint.

[miromurren]

Kjære deg, du må ikke være så hard mot deg selv! Du har sagt unnskyld til gutten din, og han skjønner nok godt at du er lei deg for det du gjorde. Jeg tror det verste gutten din tar med seg fra denne opplevelsen er at han har fått se at du ikke er feilfri, og det mener jeg faktisk er sunt - selv om du selvfølgelig skulle ønske at det hadde skjedd på en annen måte. Men det er den måten du vanligvis behandler ham på som er viktig på lang sikt, og ut fra angeren og selvbebreidelsene dine vil jeg anta at han får masse kjærlighet og omsorg som mer enn veier opp ett feilskjær som dette! :-)

 

Det er umulig å være en perfekt mamma hele tiden. Det at du var redd for å få juling av din egen mor da du var liten gjør nok at du blir ekstra fortvilet når noe som dette skjer - men det virker som om du er veldig bevisst hva det gjorde med deg og at du ikke ønsker å føre det videre. Det er et bra utgangspunkt for å lykkes! Og husk at de fleste foreldre før eller senere opplever at de sprekker, hvis de er slitne nok - inkludert meg selv. De fleste mer enn én gang også, vil jeg tro. Det finnes nok noen få helgener som er unntatt denne regelen (jeg tror et par av dem har svart på innlegget ditt) ;-), resten av oss får prøve å lære av det vi gjør feil og gjøre det bedre neste gang.

 

Lykke til med det nye barnet - og hvis du har mulighet, få noen til å hjelpe deg de første ukene etter fødselen så du får hentet deg inn.

Klem fra mamma til to -

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Nå synes jeg vi skal stikke fingeren i jorden her.

Ingen barn tar skade av å få seg en ørefik en gang. En ting er om det er noe som skjer ofte, en annen ting er et engangstilfelle. Man er ikke en dårlig mor om en trassig liten unge får seg et klaps på kinnet.

Gutten har nok glemt det allerede. Det er ikke noe han kommer til å huske. Det er da ikke grisebank han har fått!!!

 

Nei, bare slapp av. Tenk på småen i magen og stress ned. Du er en god mor. Ikke la noen få deg til å tro noe annet. Ikke på DETTE grunnlaget ihvertfall )

Jeg vet godt hvor provoserende en gutt på 2,5 år kan være, for jeg har selv en som tester grensene mine flere ganger for dagen!!

 

Med vennlig hilsen