Anonym bruker Skrevet 24. juni 2007 #1 Skrevet 24. juni 2007 Jeg bor nå med en mann jeg ikke vil dele resten av livet med, det har vært mye opp og ned men nå vet jeg at det beste er å komme seg videre med livet. Vi har prøvd å reparere forholdet, han syns vi har det fint men jeg er ikke enig. Så nå har jeg bestemt meg. Men istedenfor å kaste inn håndkledet nå så har jeg bestemt at jeg skal vente i 1 års tid. Da blir jeg nemlig økonomiskt tryggere, og har større sjanser for å kunne kjøpe egen bolig istedenfor å ende på leie markedet. Vil helst at barna skal få det stabilt også etter bruddet, og at jeg skal kunne lage et nytt hjem der vi kan trives. Så jeg blir her til jeg er sikker på at fremtiden blir god nok for barna. Vil ikke la de oppleve samlivsbrudd og så måtte flytte fram og tilbake fra en leid leilighet til en annen. Det som er litt merkelig, er at etter at jeg bestemte meg for dette. Så har stor del av frustrasjonen mot mannen min forsvunnet, hans stadige fravær gjør meg ikke så mye lenger. Nå ser jeg på meg selv som alenemor men har samtidig friheten til å kunne gå ut en sjelden gang for å handle tøy, mat osv. uten å ta med barna. Bruker ikke mer energi for å sørge over at parforholdet ikke er slik det bør være, sørger ikke lenger over at faren har begrenset interesse for barna. Fordi jeg vet at om en stund så får vi det bedre. Uten han. Så foreløpig så er jeg her KUN pga barna. Har jeg blitt gal ? Eller er det ikke fornuftig å være sikker på at jeg kan forsørge barna etter bruddet ?
Libido- Skrevet 24. juni 2007 #3 Skrevet 24. juni 2007 Hva hadde du sagt, om mannen din plutselig forlot deg, og du fikk høre at det var planlagt for et årstid siden. Han måtte bare legge seg av litt penger først..
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2007 #5 Skrevet 24. juni 2007 Jeg vet, det er jo litt kaldt å oppføre seg slik. Men alternativet er å flytte ut herifra med barna, leie en bolig og slite økonomiskt og sannsynligvis aldri få råd til en egen bolig. Og det blir tøfft nok å klare seg med mange småbarn så man ikke skal bekymre seg over at man har tak over hodet de neste årene. Er jo ikke som han ville blitt overrasket over at forholdet skrantet. Er sikkert vanvittig egoistisk nå, men han har vært egoistisk i så mange år at det er nesten jeg ikke bryr meg. HI.
Gjest Skrevet 24. juni 2007 #7 Skrevet 24. juni 2007 *ler*...vil kalle det skikkelig planlegging, jeg =0) GO GIRL =0)))
BettyBoob Skrevet 24. juni 2007 #8 Skrevet 24. juni 2007 Synes det hørtes fornuftig ut jeg! Så lenge du klarer å være i forholdet i 1 års tid til så
Sjefsmegga Skrevet 24. juni 2007 #9 Skrevet 24. juni 2007 Nei, finnes en viss fornuft i det...kynisk vil kansje mange si..men du er neppe første
Gjest Skrevet 24. juni 2007 #10 Skrevet 24. juni 2007 Smart jente det! Ta vare på dine barn og deg selv.
-Hengebuksvinet- Skrevet 25. juni 2007 #12 Skrevet 25. juni 2007 Har aldri hatt noe tilovers for falske mennesker, og denne var drøy. Hvorfor ikke heller sette seg ned og kommunisere med mannen? Han er ikke et møbel, som du bare kan ta avgjørsler over hodet på. Han er nok også opptatt av barnas beste, og så kan dere ut fra dette finne en løsning i fellesskap. Som å bo sammen som kompiser. Om du presser det gjennom på din måte, håper jeg nesten han får hovedomsorg. For å oppføre seg så uhederlig omkring et brudd, er helt uakseptabelt.
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2007 #13 Skrevet 25. juni 2007 mange som har levd som deg i flere tiår til barna har flytta ut også...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå