Pappa har glemt bursdagen min!

[*guttemamma*]

Jada, skikkelig koselig for ei gravid og ovefølsom sjel. Han bor 2 tima unna med samboeren og ongen hennes. Han er verken senil eller syk på som helst måte, som jeg vet om da! Opptatt med husrenovering og jobben. Bror min var hjemme i helgen, så jeg hadde håpet at han kanskje nevnte det for han, men jeg har enda ikke hørt noe som helst. Bursdagen var på torsdagen. Burde jeg si noe til han når vi snakkes eller skal jeg bare drite i det rett og slett og la han leve med skyldsfølelsen? Sambo er typen til å si ifra, så jeg har sagt at jeg vil ikke være i rommet hvis han noen gang skulle finne på å si det til pappa. Syns det er ekkelt. Vet jo at når han kommer på det så vil han bli veldig skuffet over seg selv.

 

Når lillegutt på 15 mnd skulle døpes så kom de kjørende, tar 2 timer, for kun å være i kirka. Mamma og pappa hadde enda ikke gjort opp boet og ordnet med skillsmissen selv om det hadde gått 4 år, så det var litt sur stemning mellom dem. Også tror jeg samboeren til pappa på 38 år er redd for å mengde seg sosialt med andre enn hennes egen familie. Pappa er livredd for å miste henne så han har blitt en skikkelig tøffelhelt! Like før dåpen fortalte han meg at samboere følte det ble ekkelt i selskapet etter kirka, så de ble å kjøre hjem etterpå. Ble kjempeskuffa, og ga uttrykk for det. Men hva hjelper det når han ikke ville bli i barnebarnet sin dåp. Lurer på hvordan det blir denne gangen.

 

Måtte bare få lettet litt på trykket. Blir litt frustrert og lei av familien av og til. Rart hvordan noen kan skuffe en så voldsomt av og til!

[doffine]

sender deg en gediiigen klem... En far skal ikke gjøre slikt mot sine barn. Og jeg har det på samme måte som deg.

Min far har funnet seg ei furie av et kvinnfolk med mange barn... Og nå er jeg og min søster blitt utesteng på så og si alt. Det er kun hennes barn og familie som gjelder. Jeg blir 30 år i begynnelsen av august, og min pappa skal da til mallorca med henne og hennes unger. Jeg er ikke invitert med engang. Ikke min søster heller. Og på min bursdag... Hyggelig med slike fedre.

Faren din skulle virkelig skammet seg.. Er vondt når ens egne foreldre gjør slikt. En forventer ikke at de skal være så "onde" mot sine egne barn... En stoor klem skal du virkelig ha:-)))

[fairy]

Trøsteklem!

 

Pappa glemte bursdagen min for noen år siden også.. Det artige var at jeg og ekssambo var født på samme dag, og pappa husket å ringe å gratulere han!

[M&MH]

Det finnes vel verre ting for en far å gjøre enn å glemme enn bursdag. Syntes noen av dere her overreagerer noe fryktelig! Mulig han har masse å tenke på, og rett og slett glemt det. Sikkert ikke med vilje! Men du kan jo hinte litt fram til det. Den dårlige samvittigheten han får ved at han glemte det, vil nok være verre enn noe annet.

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Hei LilleM&LilleJenta!

 

Må bare si at det er klart det finnes værre ting, men at en far glemmer bursdagen til barna sine er som regel bare toppen av isfjellet. Det å påstå at man overreagerer noe fryktelig er en ganske drøy ting å mene hvis du ikke kjenner alle detaljene i en situasjon som kanskje har pågått i mange år. Korriger meg gjerne hvis jeg har misforstått deg altså, blir bare ganske engasjert i sånt da jeg ikke akkurat er objektiv i en sak som den her da jeg kjenner meg så alt for godt igjen.

 

Aldri godt å bli neglisjert, avvist eller glemt av sine egne foreldre. Forsøk å snu på det, kunne det ramle oss inn å glemme barna våre???

[Anele&Solstråla]

hadde kontakt med faren min til jeg var 11 1/2 år...det er nå 14 år siden...da ble han og hans nye kones første sønn født og de flyttet ( fra å bo i samme gate til å flytte 10 min m/bil unna). Har ikke hat kontakt siden...jeg prøvde når jeg var 16 år, skrev brev...vi møttes to ganger...men det ble mned det...synd, siden jeg har 2 brødre som såvidt vet om meg...

[Happy H]

uff d va kjipt d..

hadde nok nevnt d for han og sagt du e skuffet over at han glømte bursdagen din.

 

når d gjelder d at han ikkje ville være i barnebarnet sin dåp,så tror eg du ikkje skal dømme han for hardt.

har sjøl en far som e gift m ei som e 11år yngre. han har skuffet meg gang på gang til fordel for ho.men no i ettertid har d vist seg at han ikkje har turt ant, og han gjør alt forå holde fred i huset. får ikkje ho d som ho vil truer ho m både d ene og d andre, og lager et helvette for alle andre som bor der.

så kanskje d skjer mer mellom husets 4 vegger hos de enn du vet om?

 

vet veldig godt kossn du har d, har blitt så utrolig skuffet og lei meg mange ganger over min pappa.

Håper han snart husker deg og viser at han angrer.

 

klem

[sebbe]

jeg vet hvordan du føler det......

Jeg ble 30 for noen uker siden og hørte heller ikke fra pappa.

Ikke hørt noe etterpå heller....

[M&MH]

Det blir nok til at jeg må korrigere deg litt, ja. Hele poenget mitt var at jeg syntes kanskje man skulle se det fra hans side også. Det kunne hende han hadde glemt det, men at det overhodet ikke var gjort med vilje! Dette kan faktisk skje, og derfor syntes jeg det var ren overreagering fra mange her. Jeg bare svarer utifra det jeg leser, er det ikke det som er meningen??

 

Og tro meg, Minnies baby. Jeg har hatt en fortid med min far som jeg ikke unner mange å oppleve, MEN jeg har tilgitt og ser at det ofte kan være flere sider av saken. Prøver bare snu det litt, og ikke gjøre noe sånt noe til jordas undergang.

 

 

[MaryPopp☆2-barnsmor]

Vet du.. kjenner jeg blir så utrolig oppgitt og samtidig forbannet av å lese mange av innleggene her..

kjenner meg så utrolig godt igjen.. og jeg vet om mange fler som kunnet passe inn i de fleste av disse situasjonene!!

Og hvorfor er det fedre det er snakk om hver gang??

Hvorfor "glemmer" så mange fedre barna sine med en gang de finner/ får seg ny familie? barna fra det første ekteskapet er da like mye barna dems som de nye??

 

ja, jeg er bitter.. ja, jeg er barn fra det første ekteskapet..

 

peace out.. ARG!!!!

 

[lillemym]

Jeg syns ærlig talt ikke det er det store problemet å glemme en bursdag. Selv gjor jeg det for et par dager siden og da var det min pappa som hadde dag.

Det viktigste er at man vet at man er glad i hverandre selv om man glemmer en bursdag, presangen kan man få med en senere anledning.

[endaeintrønder]

hehe,jeg måtte bare le litt når jeg så overskriften altså,ikke vont ment!Men jeg har selv en pappa som har faktisk glemt min bursdag noen ganger også,og det skal godt gjøres da,siden jeg er født på JULAFTEN men han har kommet på det litt utpå kvelden da..men pappan min er VELDIG distre av seg da,har han kunnet glemt av seg selv,så hadde han sikkert gjort det også!

Men syns jo selvfølgelig at han burde husket på det da,med mindre han har ørti onger å huske på??Jeg har hintet litt da,de gangene han har glemt av det,og da har han blitt skikkelig flau!..Ikke greit å være mannfolk...

[Mrs Smutt & Smilende]

 

LilleM&LilleJenta

 

Fikk bare inntrykk av HI at dette var en litt større konflikt enn bare å glemme en bursdag... Derfor syns jeg det var litt drøyt å kalle det hele overreaksjon.

Ingen her som heller har hevdet at det er "jordas undergang" som du skriver (får en følelse at du bruker "store ord" men at de ikke er ment så alvorlig som det høres ut, kan det stemme??)

 

Veldig flott at du selv har tilgitt og i stand til å se flere sider. Har gjort det selv, og responsen fra de eldre gener er formidabel. Har aldri selv fått høre eller se den andre siden av saken, men tenker at man heller ikke må det for å tilgi. Gleder meg bare over at det er håp for bestefar og barnebarn å holde god kontakt.

 

Blir allikevel engasjert når det kommer til slike situasjoner, alle har sin tid for alt, og prosesser som dette tar tid. De som har kommet videre kan ikke gjøre annet enn å gi de som ikke har det tid til å komme dit også.

[M&MH]

ja, det er godt mulig jeg bruker såkalte "store ord" innimellom. Rett og slett for å få fram poenget mitt. Syntes ikke nødvendigvis HI overreagerte noe. Hun spurte vel litt om det var det hun gjorde også, om ikke jeg tar feil?

 

Jeg syntes bare svarene hun fikk var delvis overreaksjon. Selvfølgelig er det ikke bra at en pappa glemmer sin datters bursdag, det er jo ikke det jeg sier heller. Vil bare prøve å få fram at det finnes verre ting som kan skje, og at han mest sannsynlig ikke har gjort dette med vilje. Det er ikke noe vits å lage en sak større enn den faktisk er.

 

Man kommer langt med å snakke sammen, og det er kanskje det du burde gjøre, Hi?? Greit å informere han om det iallfall.