Noen som er/har vært i samme situasjon?

[♥♥ M ♥♥]

Jeg er så usikker på følelsene mine til samboer. har vært sammen i 8 år. og vi har siste året kranglet masse. og følelsene mine har bare dabbet av mer og mer for hver dag. jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. har en sønn på 2,5 år og vi bygger hus. søren og. tror ikke jeg klarer å være alene mamma heller.

hvis dere har vært i samme situasjon, åssen endte det?

vi skal til terapi på onsdag..

[snartgift.no]

Vi har også vært sammen i 8 år. Har hus, båt og 2 biler, en datter på snart 4 og en planlagt baby på vei... Herregud, nå har jeg vært på en veldig lang kjøretur og vurderer sterkt å finne meg leilighet.. Men jeg er veldig i tvil. For det må være tøft å være alene! Men akkurat nå skulle jeg ønske noen andre kunne ta over livet mitt for en stund og levere det tilbake når alt har ordnet seg. (hvis det skjer...)

Vi hadde en sinnsyk krangel i natt etter han kom fra fest, og jeg blir kvalm bare jeg tenker på ham i dag!!

 

Har dessverre ikke noen erfaringer å gi deg, men ønsker deg lykke til videre. Klem.

[♥♥ M ♥♥]

uff hørtes ikke bra ut. de sier jo at det alltid ordner seg. MEN det må være knalltøft å være alene mamma. søren og.. alt blir stress. hva med huset liksom? er jo ikek ferdig bygget en gang.ingen av oss har råd å sitte med det alene.

det verste er at hvis vi går fra hverandre har jeg skikkelig angst for å ikke treffe en ny mann. er redd for å leve i ensomheten resten av livet.

og redd for åssen jeg vil reagere når han finner seg en ny dame.. med tanke på at hun da blir stemor

[snartgift.no]

Ja, det er skikkelig stress. Tenker på alle jeg kjenner som er alene/ har brutt ut av forhold. Får faktisk mer respekt for dem nå siden jeg skjønner hvilket dillemma det må være... Tenker mye det samme som deg. Alenemamma med 2 barn - er jo "dømt" til å leve i ensomhet.. Har ikke lyst at barna mine skal måtte forholde seg til en stemor heller, ingen elsker sine andres barn så mye som sine egne. Og tenk hvis sambo får flere barn og mine da kommer i 2. rekke... Huff!!

[♥♥ M ♥♥]

jeg vet.. er grusomt.. masse tanker og masse å måtte forholde seg til.

og hvis jeg evt. får ny mann, så vil jeg nok ha et barn med han. og da får barne forskjellige besteforeldre uff. men samtdig.. jeg vil ikke sitte som gammel og angre på at jeg sløste bort livet mitt på en jeg ikke elsker. vil jo leve lykkelig. livet er ikke såå langt

[Gjest]

Vi var der du er ifjor, da vi hadde ett barn på to år. Vi gikk i terapi, og opplevde at ting ble VERRE av å gå der. Det ble så mye fokus på det som var negativt, resulterte i at vi bare gikk og tenkte og fikk bekreftet de negative tingene. Etter å ha gått der 6 ganger i en time eller halvannen hver gang, tok vi en pause fra terapien over sommeren. I løpet av sommeren bestemte plutselig min samboer seg for at han ikke ville mer. Jeg fikk totalt sjokk, hadde nok innerst inne trodd at det meste var opp til MEG. Jeg ble helt fra meg, og klarte på mirakuløst vis å få ham med på at vi skulle prøve litt til. Vi dro på sommerferie, og ting var igrunn ganske fint. Jeg følte meg etterhvert trygg på¨at han faktisk MENTE at han ville forsøke på nytt. Han sa at han ble overrasket over reaksjonen min, han hadde vært så sikker på at jeg skulle være enig i at vi skulle sette strek.

 

På høsten/vinteren ble jeg, litt uplanlagt, gravid igjen, og vi skal ha barn nummer to nå rett rundt hjørnet. Hele problematikken har jo kommet litt i bakgrunnen pga det, og jeg har snakket med ham om at jeg er redd for at problemene vil tårne seg opp igjen når barnet er født. Men jeg føler at vi vet mer hva vi går til nå, ingen av oss har lyst til å være "skilte" foreldre, og vi er villige til å satse ganske hardt for å få familien vår til å henge sammen. Så etter at baby kommer ut, er det full fokus på at ting skal fungere.

 

Tror det er viktig, spesielt i en sånn fase som dere er i nå, med bygging av hus/oppussing osv at man holder hodet litt kaldt. Det tar på å slite seg ut med utfordringene huset byr på, samtidig som man er rimelig ferske småbarnsforeldre. Er ikke for ingenting at det heter seg at det å få barn er den største krisen et forhold kan gjennomgå. Og når dere nå skal i terapi - forsøk å tenke på de positive tingene også - prøv å gjøre ting dere pleide å gjøre før, tenk over hva dere likte å gjøre sammen osv. Ingenting i veien for at barnet blir med på det nå! Man må ikke glemme de tingene man likte ved hverandre, og er det ting man trenger gjøre for å bli minnet på dem, eks ta en helgetur et sted, så gjør det! Dyrk de felles interessene dere hadde før, som nå kanskje er kommet helt i bakleksa.

 

Lykke til, håper alt ordner seg! Er sikker på at dere innerst inne er kjempeglade i hverandre, dere bare føler dere litt forbigått og er litt tåkete av alt styret med hus og barn.

[Gjest]

Jeg vil bare aller først si at jeg tror det vil ordne seg etterhvert, terapi syns jeg hjelper veldig og dere holder faktisk på med husbygging, har barn osv.

Ta dere en ferie, bare dere 2 =)

 

Anyways, så skal jeg si litt om de tingene dere tenker over her om det å bli alenemamma...... OM det skulle gå den veien, noe jeg håper og tror at det IKKE gjør

 

Har selv hvert alenemamma med min eldste sønn.

-Ja det er tungt, men for min del var det lettere siden jeg ikke levde i det dårlige forholdet vi hadde.

 

-Stemoren (jeg har nok vært veeeldig heldig) til eldstesønnen min er HELT fantastisk! Hun er blitt en av mine bestevenniner, dem har sønnen vår annenhver uke.

 

-Jeg & far til eldstemann er blitt veldig gode venner nå, fungerer SÅ mye bedre som venner enn som kjærester.

 

-Man får økonomisk støtte de første årene.

 

-Det er ikke noe prob å finne seg en ny partner selvom man har barn. Jeg tenkte at det er jo INGEN som vil være med ei som har barn fra før, men det har vært overraskende positivt der altså. No problemo =)

 

-Forskjellige besteforeldre får dem, men min eldstesønn ser på minien sine besteforeldre som sine egne besteforeldre.

Så han har dobbelt opp med alt, og masse extra tanter & onkler. Kan tro han er fornøyd! hehe.. Han er faktisk på ferie til svigermor nå. 1,5 uke har hun begge guttene

 

Dette var bare litt positivt om det å bli alenemamma, OM det skulle skje.

Men jeg tror ikke det vil det, dere har vært sammen i mange år og man opplever mange kriser.

Dere kommer nok styrket ut av denne krisen også skal du se

 

Mange gode klemmer og lykke til!

[♥♥ M ♥♥]

Tusen takk for svar. God det finnes positive sider ved å være alene mamma også.

Men jeg vet ikke hvordan dette skal gå.

jeg ble faktisk spådd i tarot. fikk da beskjed om at begeret var tømt og at jeg var vokst i fra og at det var på tide å vende om og legge fortiden bak seg. at jeg måtte lete etter lykken.

og alt det andre hun sa stemte i tillegg. så det er jo litt skummelt..

[Gjest]

DET ville jeg ikke lagt så vekt på, Tarot-kort og spåing passer alt ettersom er min mening. Akkurat nå trengte du høre det, for det er sånn du føler det, men det er farlig om du lar det styre. Uansett, lykke til!!!

[Newton & Prinsessen på erten]

Det blir gjerne slik at hverdagen "spiser" forholdet.

 

Prøv å kartlegge rutinene deres (omtrent som når man setter opp et budsjett). Da vil dere finne tid som vanligvis ville forsvunnet i dragsuget.

 

Jobb med forholdet.

Snakk sammen, vær åpne og si hva dere tenker og føler.

 

Har dere gått noe parkurs eller lignende?

 

Kanskje dere burde tatt et samlivskurs som går på kommunikasjon?

 

 

 

 

Mange forhold som går dunken fordi man tror at ting liksom skal gå av seg selv og at man ikke trenger snakke sammen og jobbe med forholdet.

[♥♥ M ♥♥]

ja, vi skal begynner i parterapi nå på onsdag.

grunnen til at vi sliter er at sambo sitter masse på data, det har han gjort siden dag 1. og i 8 år har jeg prøvd å forklare at det er for mye., han er også ganske lat, liker ikke være med på turer osv. han har liten tålmodighet og blir lett sur. han har medlemskap i sats. det har han hatt i over 2 år og trent ca 5 ganger. han har lagt på seg fordi han drikker masse cola og sitter mest i ro. har prøvd å få han til å skjerpe seg med det. faren kjøpte sykkel til han så han skulle sykle til jobb. det gjorde han en gang. ellers så krangler vi hele tiden. og han går meg på nervene. jeg er sliten og stresset. og har også blitt en person som er mer utålmodig og blir mye lettere sur og stresset nå enn før. liker ikke den nye meg. vi har hatt problemer i flere år. men har toppet seg virkelig nå. og jeg føler at følelesene mine renner ut som sanden i et timeglass. når jeg tenker på han kjenner jeg kun irritasjon og stress. jeg sover ikke om natten eller noe. dette sliter på meg. vi prøver å snakke om det. men følelsene mine er jo ikke lett å gjøre noe med

 

 

[mammatiltulla]

Ja, har vært i samme situasjon. Vi hadde nettopp kjøpt leilighet og har en god del lån. Visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det.

 

Jeg endte med å skrive et brev til ham, der jeg fortalte ham hvordan jeg følte. Mye bedre, for du får ikke alltids sagt det du skal si under diskusjoner. Etter det har følelsene igrunn bare kommet tilbake.. Vi har det mye bedre nå, og har bestemt oss for å fortsette å holde sammen..

 

Håper alt ordner seg for deg! Dersom dere krangler mye er det jo ikke bra det heller, særlig ikke dersom sønnen din hører. Kanskje tenke over HVORFOR dere krangler sånn, og fortell ham hvordan du har det.. Gi ham kanskje et ultimatum..

[♥♥ M ♥♥]

Takk for svar..

jeg har faktisk skrevet et langt brev til han i dag. foreslår at vi kanskje er litt fra hverandre mens vi går i terapi. blir litt mye nå med krangling så kanskje vi har godt av litt tid fra hverandre. men spørs om han godtar det. ja, vil ikke sønnen min skal vokse opp med foreldre som krangler. vil ikke han skal se oss krangle..

[♥♥ M ♥♥]

Da har han lest brevet. og ble veldig lei seg...

[Gjest]

uff.... hvordan går det nå da??

[Nettemor m/JENTENE ;)]

Har vært i den situasjonen for lenge siden. Vil ikke skrive noe mere om det enn at

 

1. Det er mye lettere å være alenemor enn å leve i et dårlig forhold. MYE LETTERE!!!

 

2. Det finnes masse fine gutter der ute som ikke lar seg hindre av at du har 1-2 eller 5 unger. Så ikke vær så negativ.

 

Skjønner ikke hvorfor det er så ille å bryte ut av et forhold man ikke har det bra i.

Mener ikke at å bryte er det første man skal gjøre men har man 1 dårlig år bak seg er det bare å gå...

[♥♥ M ♥♥]

Ja jeg tror nok du har rett. har gått et år nå som var veldig dårlig. ikke lett disse kjærlighets greiene. vil ikke forhaste meg heller liksom..

[♥♥ M ♥♥]

Flere?

[Gjest]

men hvordan går det nå etter han leste brevet?

[♥♥ M ♥♥]

hm, er ikke så mye nytt. jeg sliter med følelesene. tror jeg er litt unormal. jeg orker ikke kroppskontakt, hverken en klem eller et kyss.. får skikkelig dårlig samvittighet. men dette kan vel ikke være normalt?

[Gjest]

Jeg hadde det slik med far til eldstemann i slutten av vårt forhold da, jeg så ikke på han enn noe mer som en venn... Og da blir det jo helt feil å være intim med han lissom :/

Så jeg skjønner følelsen din..

[♥♥ M ♥♥]

Uff, er så dumt. ikke noe kjekt i det hele tatt. men kan det løse seg når jeg har så lite følelser liksom? kan de plutselig bare dukke opp igjen?

[Gjest]

Man kan faktisk styre følelsene sine, hehe...

Viljen kommer først, følelsene etter.

Om du bestemmer deg for at dette er mannen du elsker, det er han du skal bygge huset med og leve resten av livet ditt med og stiller deg positivt ovenfor han så tror jeg det vil ordne seg etterhvert.

Litt vansdkelig å forklare, men det er noe jeg lærte hos rådgiver

 

Bestem deg for å bare gjøre positive ting ovenfor han.

Selvom du ikke vil holde rundt han f.eks er det kanskje det du bør gjøre.

 

Jeg vet ikke hva du skal gjøre jeg, og det jeg sa over her er nok ikke lett... Men noe å tenke over hvertfall

[♥♥ M ♥♥]

Har faktisk hørt det samme. men kjempe vanskelig. spørs om jeg klarer det. føler liksom ikke noe.

og betyr det liksom at man kan lære seg å like alle mennesker bare man bestemmer seg for det? hehe

[may-mom-05]

Får helt vondt inne i meg når folk er i en slik situasjon som det. Kjærlighet er liksom noe av det beste man kan oppleve - men det er kompelisert også.

Håper virkelig det ordner seg på ett eller annet vis, at dere uansett forblir venner:-D