Gå til innhold

hva sier din moral er riktig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

(dette er ikke en sann histore)

 

du er ikke sammen med pappaen til barnet deres. pappaen har vanlig samvær 1 dag i uka og andenvær helg, men han ønsker mer etter vært.

dere bor begge to i oslo.

 

du har lyst til og studere, men skolen din er i bergen.

denne skolen vil gi deg bedre lønn og lettere jobb så du vil da få bedre murlighet til og forsørge barnet ditt siden.

men barnet vil da få mindre murligheter til og møte pappaen sin.

 

den jobben du hadde før du fikk barn kan du ikke gå tilbake til siden det er skiftjobbing og du er jo aleneforsørger.

 

hva ville dere ha gjort? og hvorfor?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg ville ikke ha dratt til bergen, men det er fordi jeg nå vet hvor vanskelig det er å aldri ha barnefri noen gang..

bor selv 60 mil unna familien, og selv om vi er 2 stk om omsorgen her, så blir det slitsomt..

i tillegg som du sier ser barnet mindre til pappan sin, og jeg mener det er viktig å få godt forhold til han og i så liten alder....

Skrevet

Jeg hadde blitt......., fordi jeg mener at ethvert barn har rett på kontakt med sin far og omvendt. Hvem er jeg som kan ta fra dem det?Da fikk far heller støtte bedre opp økonomisk, og kanskje kunne vi ha 50 -50?

Skrevet

Det hadde nok kommet an på hvilket forhold barnet hadde til den andre forelderen, og i noen grad på barnets alder.

 

Men om jeg og kona skulle gå fra hverandre nå, ville det ikke vært aktuelt å flytte langt (type mer enn en time reisetid) om vi ikke begge var villige til å gjøre det. Da måtte det blitt et annet studium eller at også den andre forelderen var villig til å flytte til mitt studiested.

Skrevet

Kommer ann på hvor gammel ungen er og hvor mange år skolen skal ta.

Skrevet

la oss si at barnet er 2 år og studiet tar 2 år

Skrevet

Vel, funnet en lignende utdannelse i oslo og heller tatt den der. Det finnes alltid andre løsninger, alt er ikke enten eller. Enten den ene utdannelsen i bergen eller et liv med dårlig lønn og skiftjobb.

 

 

Skrevet

du jukser!

Skrevet

Ville tatt et annet studie.

Skrevet

Kan jo fortelle min historie jeg da:

Helt fra jeg ble gravid var jeg ærlig med barnefaren om at jeg skulle ta utdannelse, og at det ikke var mulig der jeg bodde.

Når barnet var rundt 1 år, tok jeg henne med og flyttet til en annen kant av landet for å studere, var der i 3 år.

Han hadde barnet mye i ferier da vi var "hjemme", og hadde noe lengre samvær utenom dette også.

Når vi flyttet tilbake etter endt studie, flyttet han vekk. Ingen grunn til det, han ville bare komme seg bort.

 

Jeg har nå en god utdannelse og god jobb, og har ingen problemer med å forsørge min datter.

Og jeg har heller overhodet ingen som helst dårlig samvittighet for valget jeg tok den gangen.

 

Så da skjønner du vel hva mitt svar på spørsmålet ditt er!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...