fyttikatta

[fleXibel]

Ang min far er det en laaaang historie..

Bla,

* farfar drev med åpenlyst forskjellsbehandling av meg og mine gjevngamle søskenbarn..jeg var tydeligvis ei han ikke var så begeistret for og la ikke skjul på det i ord og handling..min far sa ingenting..

* Min far giftet seg med ei.. hun var i begynnelsen snill og søt, men snudde så på flisa og ble rett og slett ond.. de tingene hun sa og gjorde mot meg gjør vondt å bare tenke på.. han sa i fra av og til, andre ganger jattet han med henne... men uansett hvordan hun var så ble han med henne. (jeg bodde hos far)

* Jeg bestemte meg til slutt at jeg måtte sette ned foten, dumsnill som jeg var så gav jeg hans nye kone ny sjans gang på gang og hun slo vekk all nybygd tillit så fort det kom opp. Så jeg sa stopp..ikke mer.. (da hadde jeg flyttet hjemmefra) jeg fortalte min far og hans familie at jeg ønsker ikke lengre å bruke tid og energi på å omgås denne kvinnen..jeg hadde ikke ork lengre til å lappe "sår". Dette ble ikke respektert av min far som da begynte å kalle meg de verste ting kun fordi jeg nå hadde gitt opp og ville fortsette mitt liv uten henne i bildet.....

* min far holdt sjult for kona at han fortsatt hadde kontakt med meg og tok kontakt kun når han var på jobb.. kontakten ble mindre og mindre..

* Jeg hadde nettopp kommet meg unna et dårligt forhold og hadde karret meg på beina i en ny hybel, min mor som ikke har så god råd hadde støttet meg med husleie. Jeg hadde ikke penger til mat, kun 15kr på kortet og ventet på svar fra sosialen om krisehjelp.. men var så sulten.. så jeg tok kontakt med min far og spurte om å låne 100-200kr til mat... svaret var nei.. hvorfor?? Jo fordi jeg var ikke venn med kona hans.. hadde jeg vært venn med henne hadde jeg derimot fått lånt litt te mat, men siden det ikke var tilfelle måtte han svare nei....

 

 

Og ikke nok med det.. nå noen år senere så er jeg blitt gift og mamma...

Min far har hverken

gratulert,

kommet på besøk,

gav noe gave da hun ble født, til dåpen ELLER til 1 års dagen

ELLER ringt, sendt melding, skrevet brev eller noe form for kontakt ...for å høre hvordan veslajenta har det,,,

 

Og alikevel går han rundt å skryte av at han har blitt bestefar..

 

 

Så kan trygt si jeg er bitter..

 

 

[fleXibel]

dytt

[ana baroma]

Huff, for en historie!!

At han går rundt og skryter av å være bestefar er jo bare patetisk, og viser at han enten ikke har vett i hodet, eller at han faktisk savner deg og den lille. Eller at han vil flotte seg med bestefartittelen, men glemmer at for å bli en bestefar, så må man stille opp:/

Han har vel havnet i en gal kvinnes klør, hun har gjort sitt ytterste for å ødelegge og manipulere, og dessverre er det svært lite du får gjort. Det er bare han som kan ta tak i eget liv.

Jeg skjønner at du er bitter, jeg håper at du en dag greier å legge bitterheten bak deg, fordi det er bortkastet energi. Og du trenger ikke å bruke krefter på en mann som har sviktet deg så totalt og fullstendig!

 

[fyttikatta]

Det er intressant å høre historien fra deg som stedatter og datter.

 

Det er garantert vonde følelser fra begge sider.

 

 

Jeg er selv stemor som ikke er aksptert av den ene voksne stedattra mi. Vi har aldri kranglet eller utvekslet vonde ord ,men hun vil bare ikke godta at faren hennes giftet seg på nytt.Da var hun 21 år, så alder har ingen betydning for om man blir akseptert eller kke.

 

[fleXibel]

Såpass....

 

Jeg og stemoren min var gode venner først.. helt til hun snudde på flisa og kom med løgner om meg og skrek til meg og ja.... jeg bestemte meg etter flere år med slik behandling av henne og faren min at jeg måtte si stopp for min egen skyld..

Må bare si at det er ikke noe sjalusi eller mangel av akksept eller "jeg vil at min mamma og pappa slaø bare være sammen med hverandre"-opplegg fra min side da.. mine foreldre dro fra hverandre før jeg fyllte 1 år så jeg har ikke opplevd de to sammen..ikke som jeg kan huske, og så hadde faren min et seriøst forhold før han traff hun som han giftet seg med og det gikk kjempefint Vi var gode venner og snakket mye sammen om jenteting (i å med jeg bodde hos faren min så var det egentlig kos å få ei jente til i hus som kunne riste vekk den guttejenta jeg var og få meg ti å bli mer jentete...)

 

Moren min fant også seg en ny en..da var jeg ca 10 år.. verdens herligste person.. snill og rolig person og jeg likte han fra første stund Er han som er den VIRKELIGE bestefaren til snuppa..ikke biologisk, men i ordets betydning og handling.

 

[Gjest]

Jeg mener at å bli kalt mamma,pappa,bestemor,bestefar osv er noe man gjør seg fortjent til, ikke forlanger.

Alle kan bli foreldre,besteforeldre osv, poenget er hva du gjør med det som person.

Så jeg mener han ikke fortjener å kalle seg bestefar og mindre skryte av noe han ikke har bidratt med.

 

Lykke til videre, du virker som ei tøff jente. Stå på ikke la noen pelle deg på nesa!

[fleXibel]

Tusen takk Godt å høre

Har blitt så motarbeidet ang dette fra far sin familie at det var faktisk en periode jeg mente at det var jeg som var urimelig i det hele...